Hei jenter... Visste dere dette fra før/Hva mener dere om dette???? Info ang. spontanabort og gravplass

[Miraculix]

Jeg var på foredrag i Oslo tidligere i våres, og der snakket jordmor om den nedre grense for hvor gammelt et barn/foster kan være for å få eget gravsted.

Det er INGEN NEDRE GRENSE for hvor gammelt et foster kan være for å få eget gravsted. For å ta et eksempel, sa jordmor, kunne en som spontanaborterer i uke 5 kreve eget gravsted - men i hvilken grad dette anbefales ble det ikke noe informasjon om.

 

Etter jeg så meldingen her inne nå, så har jeg funnet frem min grønne bok

DØDFØDTE BARN OG FOSTRE

-informasjon og veiledning til kirkelig personell

s. 14, under GRAVFERD

I den nye gravferdsloven, som trådte i kraft i 1997, har dødfødte barn rett til egen grav (gravferdsloven § 6). Loven setter altså ingen nedre grense for hvor gammelt et foster/barn må være for å gravlegges. Dette vil først og fremst gjelde for dødfødte, spontanaborter og fortidlig-fødte som dør, men vil også gjelde ved fremkalte (provoserte) aborter. Det vil således være opp til foreldrene å ta stilling til om deres barn skal gravlegges og om de da ønsker egen grav, familiegrav eller anonym grav/minnelund. Minnelund eller gravplass for ufullbårne fostre er nå opprettet på flere kirkegårder. Både sykehuspersonale, prest eller begravelsesbyrå vil her kunne gi veiledning.

 

I en annet hefte jeg har, finner det dessverre ikke akkurat nå, står det om de samme rettighetene, MEN at sykehuspersonell/helsepersonell IKKE skal gi denne informasjonen videre, såfremt ikke pasienten spør om dette selv!!

 

Tror de færreste vet om disse rettighetene,og det er trist om enkelte kunne ønske seg et eget sted til barnet, men ikke får ordnet dette fordi de tror dette ikke er mulig. Dette kan kanskje være sårbare opplysninger for enkelte her inne - men synes det var på sin plass å formidle dette, for å oppklare rettighetene til foreldrene/barnet/fosteret som ligger under gravferdsloven.

 

 

[Miraculix]

Har bare hentet teksten fra en annen link.......

[Gjest]

unskyld unskyld unskyld at eg sier dette.

er veldig ekstremt for at spontan aborterte foster/barn får sin egen gravplass. dette er helt riktig

men eg må si at som abortmotstander så satt det seg litt i halsen at provoserte abortoffere og skal. for barna sin del er dette veldig veldig fint.

men er sier ikke di som velger å ta abort at di velger å ta abort fordi barnet ikke er et barn enda, fordi barnet er bare en celleklomp. motsier ikke di seg selv viss di først ssier: dette er bare en celleklomp, så den har ikke rett til å leve, men så når di har avlivet denne celleklompen, så skal di begrave den?

det høres veldig selvmotsigende ut.

eg er overlykelig for at folk som mister barnet sitt får sjangse til å gravlegge det.

og unnskyld viss eg provoserer noen med dette innleget

[Miraculix]

Jeg syntes det er veldig rart at ikke sykehusene har en plikt til å informere om dette til de som mister... Jeg hørte aldri noe om det når jeg mistet, rart at man må finne ut av sånt i ettertid når det allerede er for sent.

[Gjest]

ja, di bør absolutt informere, og kansje om ønskelig gi ut brosjyre om det, det er slett ikke en selvfølge at alle vet dette. og det er jo igrunn viktig informasjon. hvor skal di få vite det ellers liksom

[Miraculix]

Ja, det er det jeg mener. Jeg har aldri hørt om dette; ikke før nå, aldri sett brosjyre og aldri tenkt over at det er ett alternativ heller egentlig.

[Gjest]

eg har hørt om det, ei veninde hadde ei søster som valgte dette, da hun spontanaborterte i 4.mnd

[Miraculix]

Okey, det må jo være fint å ha ett sted å gå, for når man er kommet ett stykke ut i graviditeten så blir man jo ganske sterkt "knyttet" til barnet i magen... Er jo nesten bare det man tenker på de månedene....

[Gjest]

eg mener for min del at en baby er nå en baby uansett om den nett er unfanga, har vert et par mnder i magen eller er født.

det har like full leverett og foreldrene skal ha likefull sørgerett etter mi mening.

[2 fine små]

Hei,

 

Jeg er ikke provosert av dette innlegget og generelt for at alle som uttaler seg paa en ordentlig maate, kan ta opp de temane de vil. Bare for aa bidra fra en annen synsvinkel:

 

Jeg har hatt tre MA i uke 5, og kunne ikke overhodet tenkt meg et gravsted aa gaa til naar det er saa tidlig. Det er klart at det skapt liv inni meg naar jeg er gravid, men vi snakker faktisk om et embryo, som har en sjanse til aa bli et foster, som igjen har en sjanse til aa bli en baby, som har en sjanse til aa bli foedt.

 

Mine 3 embryo som ikke kom lenger enn til uke 5, som jo betyr alle lille embryovenn strengt tatt var 2,5 uke, har alle plass i hjertet mitt og i sambo sitt ogsaa, men vi har ikke tenkt paa dem som barn vi har mistet. Vi tenker paa dem som muligheter som dessverre ikke ble noe av. Det er like trist for det, men akkuratt for oss er ikke gravsted aktuelt.

 

Det er flott at gravsted tilbys til alle som maatte oenske det, samme hvor tidlig det skulle vaere og det er flott at dere informerer om dette.

 

Min sprell levende datter skal ikke informeres om at hun kunne hatt noen soesken allerede, og vi soerger oss ferdige pr tap, og baerer det med oss videre uten aa vie det mer fokus enn vi synes er riktig for oss. Men dette gjelder for oss da, ikke noe predikering her altsaa...

 

Derimot, naar min datter blir voksen og evt skulle oppleve noe lignende, da vil jeg heller snakke med henne om at mamma ogsaa opplevde dette, og fokusere paa at at mamma og pappa ogsaa gikk gjennom noe lignende. Men aa fortelle henne som barn at hun teoretisk kunne hatt tre soesken, det er ikke oss. Jeg er ikke abortmotstander forresten.

 

Fint med opplysning, og flott at de som oensker gravsted faar det. Hver med sitt og det som er riktig for hver enkelt er det heldigvis ingen andre som har noe med.... Stor respekt til alle som har mistet og som finner ut hvordan de vil gjoere det for seg altsaa. For tap godt ute i svangerskapet er jeg sikker paa at jeg hadde tenkt annerledes, og jeg presiserer at vaare tap har vaert i embryofasen, som er veldig tidlig.

 

Takk for info uansett.

[bitte 33]

jeg har mistet i uke 6 og 8 de har ikke en gravplass og jeg ønsket det heller ikke, men da jeg mistet i uke 23 var det fint å få tilbud om en plass på en minnelund til han. men så hadde jeg en normal fødsel med han og da blir det litt anderledes. Har tatt vare på hånd og fotavtrykkene som ble tatt av han på sykehuset som et minne.

[*bubbs*]

*grøss* jeg ville ikke ønsket en grav om jeg hadde en tidlig SA. det er virkelig morbid... Hadde vært litt anderledes om barnet var dødfødt eller en sein abort, men SA får man stort sett bare tidlig i første termin..

[spindel med spire :)]

hei..

 

syns det er litt forskjell mellom om barnet er embryo eller foster, selv hadde jeg en senabort i uke 21, fødte på vanlig måte og -holdt han i armene og sånt etter fødsel.. da følte jeg normalt å gravlegge han på en minnelund..

 

Men å ha en egen grav til en liten "blodklump" på en knapp centimeter, blir litt drøyt syns jeg. Syns egentlig at det er greit at de ikke informerer om dette egentlig, for akkurat når man mister, er man jo helt på tuppa, og tar kanskje noen valg man kanskje "angrer" på senere..

 

Husker det var vanskelig å bestemme om jeg vville ha prest, gravplass eller minelund, kiste eller eske, begravelse og bla bla da jeg mistet i uke 21, men tok heldigvis de rette valga.

 

Og de som absolutt vil gravlegge sitt feks 5 uker gamle embryo (eller 3 uker da), spør jo kasnkje om dette..?

[Dizzie_mortil3]

Jeg visste faktisk dette fra før, men hadde ikke tenkt spesielt mye over det. Men da jeg plutselig mistet graviditetsproduktene/embryoet i toalettet i uke 6 fikk jeg en akutt sorgreaksjon i tillegg til den "vanlige" sorgen ved et ufrivillig avsluttet svangerskap. Skulle virkelig mitt barn ende i kloakksystemet?? Det var forferdelig, men jeg skjønte midt oppi det hele at dette var irrasjonelt å tenke slik, jeg ville tenkt helt annerledes om jeg hadde sett situasjonen utenfra eller hadde tenkt gjennom det før SA. Så jeg regnet med at den sorgen gikk over, og det stemte. Nå er jeg fortsatt av den oppfatning at jeg ikke vil ha noe sted å gå til, synes det ville vært merkelig.

[Gjest]

Hei!

Du sier at man motsier seg selv... men du må også tenke på at mange er i vanskelige sitasjoner hvor de egentlig ikke ønsker en provosert abort, men nesten må dette av forskjellige gruner. og ja, jeg kan gi mange grunner:

-Graviditet som følge av en voldtekt - hvordan vil dette påvirke mor og barn psykisk?

-Unge jenter som blir gravid og blir tvunget av foreldre til å ta abort

-Jenter som blir tvunget og truet av kjæreste/barnets far til å ta abort

-Jenter som aborterer fordi barnet er alvorlig sykt og ikke vil overleve utenfor magen.

 

Disse jentene har allerede en svært vanskelig situasjon, og mange av disse hadde nok satt pris på en gravplass til barnet.

[Katrinemarie]

JuneSus, hvilken link fant du informasjonen på?