Folk og kommentarene deres!!!!!!

[Leetha]

Hva er dette med kjønn? alle har mast på meg om vi vil vite kjønn på bebien. jeg har sakt at vi tror vi ikke vil vite. vi har en nydelig herlig liten gutt på 2 fra før, så alle har sakt at: du håper vel på jente nå. jeg veit slike kommentarer er vanlige, men har rolig svart at det er det samme for oss hva det blir.

vi spurte ikke hva det ble på UL, men jordmora sa veldig mye Han om bebien, og sambo synes han så en tut. Og jeg tror selv også det blir en gutt. Folk graver å spør om kjønnet, ikke om alt så bra ut. Jeg svarer at vi ikke veit, men jeg sier at jeg føler det blir en liten gutt. Da får jeg kommentarer som: en gutt til, ja da må dere jo prøve flere ganger, eller...moro om det hadde vært jente vel, eller...ja du får nok en gutt du eller noe i den dur.

Så hvis min lille bebi viser seg å være gutten, så er den vel ikke bra nok da!! de som sier kommentarene har enten jente selv eller en av hver. de som har to gutter selv eller ingen barn, blir også irriterte på slike kommentarer.

jeg begynner å grine på babyens vegne, her er det vist om å gjøre å få begge kjønn ikke et barn som skal få det godt og en herlig storebror å leke med. det er mer stakkar deg, må slite med to gutter liksom!!!

Og jeg sliter jo ikke det hele tatt med nr 1, han er så rolig og avslappet liten gutt, og det veit alle rundt meg, enda så er det ikke helt riktig om denne babyen også er en gutt. jeg sier bare en ting: møkkamennesker!!

[Faylinn]

Full støtte herfra! Trodde det var likestilling og at det ikke spilte noen rolle hvilke kjønn et menneske hadde?! Jeg skal ha nr 1, men folk er veldig optatt av om jeg vet kjønnet og om jeg ønsker meg noe spesielt etc. Mamma tror atpåtil at jeg ønsker meg en gutt fordi jeg ofte sier "han", men jeg vet ikke hvorfor jeg sier det egentlig for jeg vet jo ikke hva det blir.

 

Jeg ønsket meg barn i tre år før jeg ble gravid med en jeg fikk beholde, så hvilket kjønn dette og eventuelt neste babyer har kunne ikke betydd mindre! Forstår de virkelig ikke det?

[Anonym bruker]

Det var veldig godt å lese at dere har slike holdninger. Det er rart at det er sånn at mange tror det optimale er å få en av hver. Jeg selv kunne godt tenke meg å få oppleve både å være mor til en datter og mor til en sønn. Men det betyr ikke at jeg blir skuffet eller lei meg hvis jeg får bare det ene kjønnet. Jeg er bare overlykkelig for at jeg i det hele tatt har fått den muligheten å gi liv til et menneske.

 

Opplever ofte at de som har døtre antyder at det tror det er det jeg ønsker meg. De sier at hvis jeg får jente først, så er det ikke så nøye hva jeg får neste gang. Bare man har en jente, så er liksom målet oppnådd. Tankeløse mennesker!

[Gutt nr.3 "FØDEKLAR"]

Det er merkelig at folk alltid skal være så opptatt av kjønn, jeg vet jo at det er veldig spennende, men utfallet betyr jo ingen verdens ting. Vi venter gutt nummer tre, og omtrent alle jeg kommer forbi spør, er det jenta som kommer nå? Jeg smiler og sier at jeg nok er en guttemamma, har to fantastiske gutter, flotte brødre som leker fint ilag. Det viktigste er at alt ser bra ut med den lille i magen også. Jeg tar de barna jeg får, og håper at de er friske alle sammen.

 

Alle som spør om kjønnet mener nok ikke at det egentlig betyr noe til eller fra om man venter gutt eller jenter, men kulturen vår er bare sånn at veldig mange spør. Det betyr likevel ikke at jeg ønsker å høre de samme kommentarene hver gang jeg treffer en ny bekjent. Jeg får bare lukke ørene litt da, uten å legge noe mer i det. Gleden over et tilsynelatende friskt barn er så mye større enn "plagene" rundt graviditeten )

 

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg! Nå skal jeg ha mitt tredje barn, og med to gutter hjemme så har jeg fått veldig mye spørsmål som; " nå kommer vel jenta". Det er veldig slitsomt å skulle forholde seg til. Når det nå viste seg at vi skulle ha en jente, så fikk jeg masse gratulasjoner og kommentarer som at: " nå trenger dere ikke å prøve en gang til!"Jeg er faktisk mest fornøyd med at barnet er friskt og har det bra inne i magen.

[snartmammapåny]

tror det er mye tomt snakk rundt dette med kjønn jeg. Kan lett høres ut som folk rund blir skuffet, men tror det er mest "standar" fraser de lirer av seg gkennom samtalen. De fleste dere snakker med bryr seg nok ikke om du ønsker en gutt eller jente og hva det blir er jo sikkert de klekkende likegyldig. de bare lirer av seg det samme hver gang.

For det er jo de samme komentarene da fra alle, såjeg tror det har gått hakk i platen;) Og det meste er nok tomt snakk!

[9nah]

det er jo selvsagt at alle synes det viktigste er å få et friskt velskapt barn....det sier seg jo selv!! De færreste hadde jo valgt en sterkt handikappet og syk jente fremfor en gutt til hvis de haadde 2 gutter fra før... Men alle kan vel innrømme at dersom man HAR to gutter fra før og er gravid igjen, er det kos å få en jente??? (eller motsatt naturligvis!)

Enig i at man helst ikke vil 'si sånt høyt' for det er liksom litt 'slemt' mot det ufødte barnet, men innerst inne (og vær ærlige nå så tenker vel de fleste det??

og ikek svar igjen med regla 'det viktigste er at barnet er friskt!' SÅ KLART ER DET DET!!!!!

[Leetha]

alle synes vel det kunne vært fint å prøve ut begge kjønn, vi er da bare mennesker. men altså: da mener jeg man kan holde det for seg selv!!!!og folk også. for det er faktisk sårende når folk kommer med kommentarene jeg nevnte ovenfor. når man veit hva man får gutt nr 2 eller jente nr 2, så synes jeg det er dårlig å si: ja, dere får prøve igjen!!!

jeg har også utenksomme venninner med en av hver som går rundt å sier at den og den er sjalu fordi hu har fått sånn og sånn fordi den og den alltid har ønsket seg det og det kjønnet...mener det går litt for langt med fokusering på kjønn rett og slett.

ja, jeg tenkte at hadde vært moro å prøve ut jentesiden også (og omvendt hvis jeg hadde hatt jente først) men samtidig tenkte jeg at jeg selv har alltid ønsket meg en søster, så gutten min vil få mye glede av en bror, kansje mer i voksen alder en ei jente.

[Gullemor]

Hei! Jeg hører riktignok ikke til her inne, men "blander meg inn" likevel... ;o) Kopierer og limer inn et svar jeg postet på 3. trimester tidligere i dag; dette var på et innlegg ang. det å ville/ikke ville vite kjønn på ultralyden (langt...):

 

 

Vi har valgt å IKKE vite kjønn og føler at vi er "unormale" når det gjelder dette. Jeg har nå vært på to ultralydundersøkelser i desember (vekstkontroller), og har sagt ifra på forhånd at vi ikke ønsket å vite kjønnet i uke 18 og ønsker det fremdeles ikke i dag. Da har jeg fått noen "rare" blikk fra legene med påfølgende kommentar: "Ja, DET var bra du sa, for de aller fleste VIL jo vite, så jeg kunne fort ha kommet til å røpe meg hvis jeg nå skulle se noe..."

 

Vi har trehvit sprinkelseng, svart og grå Simo duo, grønt sengetøy, off-white gardiner med sauer og kuer på, svart Maxi Cosi-sete, beige stellematte, grønt fleecepledd, hvite helsetepper osv... I tillegg har vi arvet en del klær (alt nøytralt) og kjøpt noe brukt også. I det brukte tøyet var det noe guttetøy, og det ligger jo nyvasket og fint i kommoden, men lar_jo_bare_være å bruke det hvis det kommer ei jente. Har ei venninne som har gutt og jente og det var henne vi fikk esken med nøytrale klær fra. Hun sa følgende da jeg fikk den esken: "Når babyen kommer og dere følgelig vet kjønn, skal dere få eske nr to; den som tilsvarer kjønnet." Hun pekte opp på skapet hvor hun hadde tatt ned esken fra og der sto det to esker til; helt like den jeg nettopp hadde fått; men med henholdsvis "babyklær jente" og "babyklær gutt" på. Så jeg gleder meg masse til det! )

 

Jeg har også tatt med meg noe klær hjemmefra, som jeg brukte da jeg var liten; blant annet en rosa jakke med tilhørende lue, en oransje blomstrete kjole (ja, jeg er født på 70-tallet! Hehe!) samt en hvit og blå (!) kjole. Men, dette er plagg jeg uansett ønsker å ha oppbevart her i Gulleheimen, uansett om vi bare skulle få gutter og aldri ei jente.

 

Gullefar og jeg er enige om at det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn babyen har, og at vi uansett ikke "vet hvem dette er", selv om vi hadde visst kjønnet... Jeg mener, vi har navnet klart uansett hvem som skulle vise seg å komme, og vi tenker som så: Hvis vi hadde visst at det for eksempel var en gutt, ville vi jo fortsatt ikke visst "hvem denne gutten var". Vi vet jo AT det er en gutt eller ei jente (!), at det er Gullebaby, et lite menneske, og det holder i massevis for oss! Men: Jeg ER nysgjerrig; DET skal jeg ikke stikke under en stol. Jeg gleder meg stort til endelig å få vite hvem dette underet er; men mest for å vite HVEM det er og ikke "HVA" det er, om dere skjønner...

 

Og, sånn rent praktisk, med tanke på vogn, seng og annet utstyr, syns vi uansett det er greit å satse på nøytralt, da vi ikke vet om vi får samme eller ulikt kjønn neste gang! Kjipt hvis en eventuell lillebror må trilles rundt i en rosa vogn, spør du meg! ;o)

 

Men, det er nok fordeler og ulemper med denne problemstillingen, som med det meste annet her i verden og dessuten er smaken forskjellig - heldigvis! )

[Stirra ner 32+5]

Jeg er så enig med deg!

Helt utrolig at folk skal ha så sterke meninger ang kjønn og hva en "bør" ønske seg.

Her har vi jente fra før, og venter nå en liten gutt. Og da er alle såååå glade, og sier at nå blir jo familien komplett! Akkurat som om den ikke hadde blitt det med en liten jente til? *rister på hodet*

[☆Pacific sunset☆]

Jeg kunne ikke vært mer enig hovedinnlegger.

Blir kvalm av alt det jævla maset fra andre om hva det blir!!

Og det er alltid snakk om jente, jente, jente.... er ikke gutt bra nok?? Stakkars lille babyen i magen (hvis det er gutt) som liksom ikkeblir bra nok i andres øyne. Nei vet du hva jeg klarer nesten ikke snakke om det engang jeg - blir så sint.

[☆Pacific sunset☆]

Ærlig talt!! det er ikke ALLE som ønsker seg en av hver - jeg er en av dem - jeg bryr meg overhode ikke om hva jeg får. Jeg synes det er spennende å gjette og spekulere men jeg VET med meg selv at jeg blir likeglad om jeg får 3 jenter eller 3 gutter! Barn er barn og jeg er glad jeg kan få i det hele tatt!

[Anonym bruker]

Ganske merkelig dette, at alle andre enn vi som faktisk er gravide er så opptatt av kjønn. Jeg har to nydelige gutter fra før og er gravid for tredje gang. Av de kommentarene jeg får fra nesten alle jeg møter virker det som de tror vi har valgt å få 3barn bare fordi vi "mangler" en jente. Jeg vet ikke om jeg har en gutt eller jente i magen, og vil ikke vite det heller. Alt så bra ut på ultrslyden og det var alt jeg ville vite. Folk skjønner ikke det.

 

Det jeg ikke skjønner er det vanvittige behovet noen tydeligvis har for å reprodusere i eget kjønn, menn skal ønske seg gutter og damer skal ønske seg jenter. Jeg er mor til sønner og synes det er helt greit, de har stor glede av hverandre allerede og forhåpentligvis vil de være hverandres støttespiller og venn livet gjennom. Fryder meg over å se guttene mine vokse opp, kjøpe kjoler og flette hår er ærlig talt ikke så viktig for meg! Jeg mener det faktisk helt ærlig, uansett hva folk måtte tro...

[Gjest MammaTil2 & LynVingen]

Tror nå folk flest bare "konverserer høflig", bruker slitte standardfraser og ikke egentlig tenker så mye over hva de egentlig sier. - På samme måte som noen kan finne på å si til en gravid "nei, så stor du har blitt" Også en frase som nok ofte er sagt for å være hyggelig - det vises jo at man er gravid, og jeg synes ihvertfall store, flotte gravidemager er nydelig - men like ofte blir det tatt ille opp av oss gravide, som slettes ikke liker å høre at vi er store.

 

Nå kan jeg leve med kommentarer om kjønn, dersom det blir nødvendig - men jeg vil helst ikke høre et ord om størrelsen min.

[Isadora nybakt mamma 14.06.07]

Synes det er helt greit at folk spør og kommenterer jeg! Hyggelig at de viser interesse. Sier de noe jeg er uenig i, forteller jeg dem bare det... Skjønner ikke helt problemet. Jeg hører til dem som gleder meg vilt til å få vite kjønn i uke 18, og tror jeg ville tatt en ekstra ul hvis man ikke kunne se, men det er meg! Jeg respekterer andres avgjørelser om å gjøre ting på andre måter, og det tror jeg de fleste gjør. Man kan ikke forstå hvordan alle tenker uansett....Har verdens herligste jente fra før, og hadde guttefølelse helt fram til ul, var veldig greit å få vite, og kunne forberede seg psykisk på at det var ei jente. Av mange årsaker ville jeg helst at den førstefødte skulle være gutt. Er eldste jente selv, og ville helst at min evt. datter skulle slippe det. Men nå ble det ikke sånn, og det er heldigvis mye man kan være bevisst på i oppdragelsen for å gjøre ting lettere for barnet. Nå venter jeg nr. 2, og synes det er et fantastisk mirakel uansett hvilket kjønn det blir. Det ville vært praktisk med jente pga klær, leker og sånt, men samtidig hadde det vært fint for pappa`n å få en "alliert" i alle de feminine påvirkningene i heimen;)

Lykke til alle sammen uansett om dere bærer på gutt eller jente!

Vi er utrolig priviligerte!

[2barnsmamma og kanskje en til?]

Jeg tror heller ikke folk mener noe vondt med det, men at de rett og slett er 'dødsnysgjerrige' og da er det ikke alltid at ting kommer ut helt riktig. Nekter å tro at det kan ligge noe vondt bak det!! For vi er vel alle nysgjerrige på hva vi får?? (selv om ikke alle ønsker å få vite det på UL). Jeg er i hvertfall det, selv om det viktigste er at barnet er helt og friskt:)

[Forandringfryder ♂♂♂]

Skjønner så utrolig godt hva du mener!! Vi har en skikkelig god gutt på 1 år, og venter en til i mai. I går var vi på ul og fikk vite et det er en lillebror som kommer. Folk beklager seg nesten når vi forteller det, akkurat som om vi skulle være skuffet over å få to gutter! Hva er det for noe da??? Jeg er superhappy over å få to tette gutter jeg, tenk så mye glede de vil få av hverandre da!!

Tror det rett og slett er uomtenksomhet jeg... Jeg ønsker meg en jente, en gang, men akkurat nå passet det perfekt med en liten tass!