Separasjonsangst?

[monztah]

Hmmm, denne berømte separasjonsangsten, er den mange som har merket den hos de søte små? Hvordan, og når, og hvor lenge?

 

Har en jente på nesten 7 måneder, som fra det hun var nyfødt var skikkelig "skeptisk" mot alle utenom meg. Men så i 5-månedersalderen ble hun plutselig kjempenysgjerrig og sosial og smilte til andre enn pappaen og meg. Vi nyter nå i fulle drag over å kunne la andre kose med jenta vår.

 

Nå lurer jeg på om jeg må forvente at separasjonsangsten snart setter inn? Synes jo liksom at hun tok ut sin separasjonangst med råge fra det hun ble født...

[Bromelia]

Datteren min har begynnt litt med det nå. Er skeptisk til fremmede mennesker og kan bli redd når hun ikke ser meg. Hun er 6 og en halv måned. Er sikkert veldig individuelt tror jeg.

[animal]

Hvis man snakker om rein separasjonsangst, så sies det vel at den kommer i ca 8mnd alder. Jenta mi begynte å bli veldig skeptisk til fremmede da hun var ca 3mnd, dette har blitt bedre nå. Men det var nok mer at hun var redd nye og ukjente ansikter, og ikke det at jeg skulle gå fra henne (hun tenkte nok ikke så langt ;o). Jeg er også spent på om og når denne separasjonsangsen setter inn..

[Bonusmamma13]

Har merket den ja, men det er på meg selv...

[animal]

Hehehe.... Er det ikke rart? Man sier til seg selv før man får barn, jeg skal hvertfall ikke bli en hysterisk mamma, også oppdager man plutselig etter noen måneder- man har jo blitt en slik hysterisk mamma.. Hihihih ;o)

[Anonym bruker]

Hmmm... Jenta mi er slik allerede og har vært det siden hun bare var ca en måned gammel. Hun er 4 mnd nå. Begynner å hyle ustanselig hvis jeg ikke er innen rimelig nærhet. Dersom jeg er ute på noe og pappaen er alene med henne, må han som oftest ringe meg etter en halvtime og jeg må komme styrtende hjem fra butikken, frisøren etc. Blir totalt krise hjemme. Er ikke dette separasjonsangst, så vet ikke jeg. Selv om hun ikke per definisjon er "gammel nok" enda. Er det noe å gjøre med dette, forresten? Jeg kommer meg ut på egen hånd ca et kvarter i uka.

[monztah]

HI

 

Ja, vi hadde det akkurat som du anonym skriver - jenta vår hylte så fort jeg ikke var innen rimelig nærhet. Det ble jo naturlig å være i nærheten da, så jeg vet ikke hva man kan gjøre med det annet enn å vente til det går over. Pappaen og jeg pratet mye om dette, og bestemte oss for ikke å rykke jenta vår ur armene på den som holdt henne med en gang hun begynte å skrike - for ikke å signalisere at hun har rett i at det er farlig. Men er jo ikke så hyggelig for folk å holde en hylskrikende baby ;-) - og vanskelig for en mamma å høre på...Så det er først nå i det siste andre kan holde og kose med henne i lengre stunder.

 

Det hun hadde var vel muligens ikke "ordentlig" separasjonsangst da, hva man nå enn skal kalle det.

 

Men jeg håper jo ikke vi merker så mye til sep.angsten - fordi jeg synes vi har slitt med lignende så lenge.

 

Som du skriver her ovenfor, mamma til Andres, er det vel seg selv man merker det mest på ;-)