Hun gråter når hun er sammen med meg men ikke når hun er sammen med pappaen....

[Gjest]

Hun er 11 mnd og holder på å få sin første tann. Har hatt feber de siste dagene og gråter og har det ikke noe godt. Jeg tror selv at jeg kan se forskjell på oppmerksomhetsgråt og gråt pga vondter. Men når hun er sammen med pappaen sin gråter hun ikke. Skjønner ingenting.... I dag gråt hun i en time og skulle bare sitte på fanget. Tårene sprutet og det ser ut som hun plages veldig. Men hvorfor gråter hun ikke sammen med pappaen sin? Jeg var å handlet en times tid og da jeg kom hjem sov hun og hadde vært i greit humør....

 

Jeg vet ikke om jeg gir henne for mye trøst....går det? Føler jeg må holde henne når hun gråter og har feber osv. Ble litt langt dette....

[Gjest]

kanskje du er mer beskymret enn faren og at hun derfor merker stresset...??

[Gjest]

Vi er ganske forskjellig mannen min og jeg. Han er alltid veldig rolig. Jeg syns nok kanskje for mye synd på henne.... Men jeg er rolig da, jeg stresser ikke. Bare holder henne.

[Gjest]

Er det forskjeller i tidspunkter kanskje? Hvis gubben er på jobb om dagen kan det jo hende det gjør mindre vondt på kvelden og det da virker som om hun er roligere med ham?

[Gjest]

I går var mannen min borte og vi satt oppe (jeg og jenta) til klokka var 22. Hun våknet hele tiden etter jeg la henne og bare gråt. I kveld gråt hun helt til jeg dro på handletur. Da jeg kom hjem sov hun. Vært grei og fornøyd. Fikk svar på skravlesiden at barna har en "gråteforelder" og da er vel jeg det=) Man begynner jo å lure på om man gjør noe feil....