Anonym bruker Skrevet 21. desember 2006 #1 Skrevet 21. desember 2006 er det noen her som er gift/samboer med en person som har et barn med ad/hd? hvordan holder dere ut dette barnet med ad/hd? jeg har en sambo som har et barn med adhd, denne gutten er en pest og en plage. sambo har også en gutt uten adhd, denne gutten er den lille engelen min.
Maia mor til 4 Skrevet 21. desember 2006 #2 Skrevet 21. desember 2006 Hmmm, kjenner jeg ble litt agressiv over innlegget ditt altså. Man holder ut med et adhd barn på samme måte som man holder ut med alle andre barn. Mulig jeg feiltolker innlegget ditt altså, men kanskje du er en pest og en plage for han med adhd også........har du tenkt på det?
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2006 #3 Skrevet 21. desember 2006 Ved å være en voksen, lære seg om sykdommen og forstå at det ikke er barnet sin feil og være glad i barnet på BARNETS prinsipper
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2006 #4 Skrevet 22. desember 2006 jeg er helt sikkert en pest og en plage for denne gutten. vi går hverandre på nervene. men om du ikke er bonusmor til en med adhd, er jeg IKKE intressert i å høre din mening
Maia mor til 4 Skrevet 22. desember 2006 #5 Skrevet 22. desember 2006 Vet ikke hva du mener med bonusmor, men.... jeg har 2 egne barn med ADHD og en stesønn med ADHD så.....
Anonym bruker Skrevet 23. desember 2006 #6 Skrevet 23. desember 2006 Kjente også jeg ble aggresiv av det hovedinnlegget. Og med bonusmor mener hun nok stemor. Men noen bonusmor er hun nok ike selv for dette barnet med adhd. Man omtaler ikke et barn som en pest og en plage.
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2006 #7 Skrevet 25. desember 2006 Funnet en mann med gode gener du, Maia mor til 4...? *Fnis*
Maia mor til 4 Skrevet 25. desember 2006 #8 Skrevet 25. desember 2006 hihi ja du sier noe................er bare det at mine to med adhd har forskjellige fedre så genene er nok hos meg og..............jeg skal utredes selv også.
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 28. desember 2006 #9 Skrevet 28. desember 2006 Svarene anonym får her er det jeg mener med manglende takhøyde dersom noen lurer på det. Jeg har selv en sønn med mulig ADHD og i perioder er jeg så drit lei den ungen at jeg ikke kan få sagt det. Jeg prøver å klamre meg til de gode stundene og håpe at de kan veie opp for alle de svarte. Og kom ikke her med at jeg ikke er glad i ungen min. Jeg er det. Men jeg hater han i perioder for det han gjør med familien min. Og jeg kan ikke stikke under en stol at livet hadde vært lettere med en "normal" unge.
Maia mor til 4 Skrevet 28. desember 2006 #10 Skrevet 28. desember 2006 Klart det hadde sikkert vært lettere med en "normal" unge. Det er slitsomt og krevende. Grunn til at takhøyden min ble lav i denne tråden var igrunn ordvalget. Jeg og blir sliten og mildt sagt dritt lei, men har man noe valg? Man må bare "holde ut" for å bruke HI`s ord.
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 28. desember 2006 #11 Skrevet 28. desember 2006 Hun spurte vel hvordan andre overlever vel? Og om hun var den eneste som følte det sånn. Det leste jeg da. Det er ikke sosialt akseptert å hate sine barn, samme hvor gode grunner man har. Og som jeg sa, min taktikk er å huske de gode stundene og glemme de vonde. I perioder er det vanskelig nok.
Maia mor til 4 Skrevet 28. desember 2006 #12 Skrevet 28. desember 2006 Ja mulig jeg har feiltolket innlegget og da beklager jeg på det aller sterkeste. UNNSKYLD HI! Bruker igrunn samme taktikk som deg, samtidig som jeg håper at en dag går ting lettere.
Dr. Fritz Skrevet 29. desember 2006 #13 Skrevet 29. desember 2006 Jeg forstår deg godt! Du må bestemme deg, gå inn for dette med alt det innebærer (spinn hakkende gal stesønn) eller kom deg til helvete ut før det er for sent! Dere har tøffe år i vente.
Gjest Skrevet 2. januar 2007 #14 Skrevet 2. januar 2007 unnskyld meg men hvor gammel er du? Du mener vel ikke å legge ut et innlegg her å bare få de svarene du vil for da har du kommet feil. og jeg vil vel kanskje ikke kalle deg"bonus" mor? Og en ting til har letet etter et forum men fant ingen som passet til det du ønsker deg "egoistiske bonusmødre til adhd barn"
Gjest Skrevet 2. januar 2007 #15 Skrevet 2. januar 2007 Takhøyde.....? Hmmmm lurer litt på hvor høyden går på HI? He he har en sønn selv med adhd og vet alt om å være dritt lei, men jeg har selv aldri hatet han, det har jeg ikke. Hat er et stort ord for meg og det skal mye til grunn for personer jeg evt skal hate. Men derimot missliker jeg oppførselen til min sønn i perioder, ikke han. "normal" ja jeg kan skjønne hva du mener, for min eldste sønn er såkalt "normal", men jeg må også si at adhd barnet mitt kan ha mangt så mer positive sider i seg enn det " normalet" barnet mitt. Dette er så hipp som happ. Adhd barnet mitt er mer krevende og krever en annen teknikk enn de andre barna her, men det må til for å få han til å forstå meg og tilog med seg selv.
Northernlights Skrevet 3. januar 2007 #16 Skrevet 3. januar 2007 Med kjærlighet går alt bra, HI. Uforbeholden kjærlighet. (er ikke det det samme som unconditional love montro?) Har man ikke kjærlighet, går ingenting. Synes nok du må jobbe med "saken" når det gjelder stesønnen din. Han kan nemlig ikke noe for at han har endt opp med adhd. Håper du ikke viser at du ikke liker han!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå