Vet dere er der enda - dere som har barn som er våkne i flere timer i strekk om natta selv om det ikke er noe "galt" med dem...

[m-mamma]

Holder på å bli sprø her... Minsten på 8 mnd er våken flere timer i strekk. Ikke fornøyd før han får komme opp, da er han strålende. Ligger og klager og griner, kan holde på i evigheter. Har prøvd ALT! Gå inn med smokk og trøst, la han ligge, vann, pupp, stå opp - ja jeg vet at noe av dette er det man ikke skal gjøre...men hva gjør man når man ikke har sovet skikkelig på 8 mnd?? Hatt bedre perioder, så plutselig er vi tilbake på sånn som dette. Ikke noe galt med han så vidt vi kan skjønne. Er jo tann-tid, men det dukker ikke opp noen. Kan jo ikke slite så ille med det i måneder. Pappaen mener at det er jeg som må opp om nettene, for jeg kan jo "bare sove på dagtid...". Er ikke det samme. Dessuten har jeg lyst til og er nødt til å gjøre andre ting mens han sover innimellom. Er jo ikke akkurat alderen for å pludre for seg selv i våken tilstand. Huff, nå klager jeg fælt. Selvfølgelig verdens go'este på dagtid! Noen som finner på noe lurt for bedre netter - si fra til meg!!!

[Gjest]

Mine to unger har sovet godt om natta, og skreket lite. Men jeg vet med meg selv at hadde jeg fått en unge som hadde skreket og vært våken om natta, så hadde jeg blitt bekymret for ungen. Det er bare sånn jeg er, bekymerer meg lett. Hvis den dagen kommer at jeg får en sånn unge, skal jeg tenke på et par jeg kjenner som hadde en gutt som skrek i to hele år! Denne gutten har senere vært på guttelandslaget i fotball, og han er utdannet ingeniør i dag. Dette har jeg lovt meg selv å tenke på hvis jeg skulle få en slik unge; at det vil ikke si at det er noe galt med ungen verken fysisk eller mentalt!

Håper dette kan brukes som trøst.

[Retro-mamma]

Hva sier helsesøster at du skal gjøre? Jeg fikk veldig god hjelp av HS da jeg hadde noen andre problemer med jenta (spising). Noenganger er man inne i en dårlig stim og ond sirkel uten å vite det selv.

[Frk. Hattifnatt]

Hei på du! Jeg har det sånn. Gutten min er riktignok bare 5 mnd, men vi har våkenperioder fra 1 til 3 timer om natta! Han ligger ikke alltid å skriker, men han snur seg til magen i eninga, og oppdager at sånn vil han jo ikke sove, så da må mamma til å snu han...

 

Han er blid og fornøyd på dagen, men merker at han er mer sutrete de dagene han har hatt lang våkenperiode på natten... Ikke lett det der...

[Salsa]

Vi har nok vært heldige som har fått forholdsvis lette barn mht til soving, men vi har hatt våre perioder vi også. Jeg så et intervju med Anna Wahlgren (hun som har 9 barn selv og som har skrevet "Sovet hele natten") hvor hun kom med noen tips, og dette var akkurat da vi hadde en litt dårlig periode med lillejenta, som da var 6 mnd. Hun er 7 mnd nå, så det er ikke lenge siden.

Deres lille har nok forstått at hvis han skriker lenge nok så blir han tatt opp. Det er helt tydelig dersom han er like blid når dere løfter ham opp av senga. Hadde det vært tenner, så hadde han skreket uansett. AW ga flere tips, men ett av dem var å gjenta samme frase om og om igjen mens de ligger i sengen. Vi sier "Nå er det natta, nå må du sove", mens vi rugger litt på henne. Til å begynne med var det vanskelig å ikke ta henne opp. Man må være litt hardhudet. Men det tok bare et par tre netter før hun fant trygghet i disse ordene og forbandt det med soving.

Vi kunne gjenta dette i intervaller på 10-15 min i starten, mens hun hadde rolige perioder i mellom. Til slutt ble de rolige periodene lenger og lenger, inntil hun sovnet.

Nå trenger vi nesten bare å legge henne i sengen, rugge litt, si disse ordene noen få ganger - muligens komme tilbake og gjenta dem en gang eller to i bare få minutter - så sover hun.

Jeg tror gjentakelse av ting skaper trygghet, og som AW sa; urinstinktet til små babyer er at de ikke må falle til bakke, for da overlever de ikke. De må føle trygghet, at noen holder dem fast. Så et fast grep på ruggingen, gjerne "puffing" på bleia (at man dytter litt bestemt på bleiebaken) skal visstnok være lurt.

Men uansett hvilke ritualer man velger så er det alfa omega å få dem til å føle seg trygge i sin egen seng!

 

Jeg har ikke lest boken til Anna Wahlgren, men jeg bare det lille hun fortalte i intervjuet hjalp oss veldig.

 

Lykke til.

[Englefjas]

Kan dette med å gjenta en frase fungere når de er så små som fire måneder, eller må de bli litt eldre først?

[Salsa]

Vår var 6, men jeg forsto det slik at det skulle funke helt fra fødselen. Det er ikke hva du sier som er viktig, men at de hører samme lyder om igjen og om igjen. Det vil få dem til å kjenne at du vet hva du gjør og at du er trygg, noe som vil gjenspeile babyens stressnivå. Det er lett å bli stresset selv når babyen skriker og ingenting hjelper, og det blir til at man forsøker mange forskjellige ting. Dette igjen skaper utrygghet hos barnet, for h*n føler at du ikke vet hva du gjør (hvis du skjønner?).

Jeg ser logikken i denne tankegangen, og for oss hjalp det, men som sagt: vi har kanskje vært heldige. Uansett er det verdt et forsøk. Det vanskeligste er å ikke ta babyen opp av senga.

[m-mamma]

Ok.....nå er jeg ikke redd for at han er mindre intelligent eller noe da...

[m-mamma]

HS sier jeg skal slutte å nattamme og bare la han ligge og grine. Da har vi det gående i timesvis. Han sluttet å be om pupp en stund selv, men nå er det på'n igjen. Litt dumt av de som ikke har soveproblemer å svare, for de vet ikke hva jeg snakker om. Unnskyld, ikke ment surt, men jeg trodde også jeg visste en hel del om hva jeg skulle gjøre før vi fikk disse problemene.

[m-mamma]

Nei, helt enig. Umulig å vite hva man skal gjøre. Og de blir jo så slitne ja.

[bee*]

vi la junior på eget rom når han begynte sånn.. funka kjempe bra

[m-mamma]

Ligget på eget rom siden han var 2 uker gammel.

[Gjest]

Jeg synes det høres ut som om han trenger mamma jeg.

Ikke noe galt i det. Barn er forskjellige.

 

Nå er jo jeg imidlertid sånn at jeg ikke legger barna på eget rom før de er 1 år, så min gutt sover sammen med oss enda, og er rolig og harmonisk.

 

Min første gutt prøvde å ligge på eget rom. Han var tydeligvis redd og trengte mamma og pappa, for i det vi sluttet med eget rom og han kom inn på vårt, så sov han hele natta. Da hadde han holdt det gående i 4 måneder med søvnløse netter.

 

Bare et tips, ikke en fasit.

 

Det er viktigere å få sove, enn å ha helt riktige rutiner på alt.....

 

Det er min mening....

[Anonym bruker]

Det er så slitsomt,og jeg har INGEN gode råd-men skulle ønske det!!

Gutten min har styrt slik siden august,nå er han 11 mnder,sover bare korte perioder på kvelden,våkner og er "hysterisk"greier jeg roe han i senga er det bare 20 min så hyler han igjen...Har plutselig blitt helt"puppegal" skal helst spise i ett om natta...Har bestemt meg for kutte pupp HELT nå-men dte r så vanskelig..Har også prøvd alt..."alle" sa jo "han må lære å sovne selv"-nå er han kjempeflink til å legg seg selv,koser seg i senga,men times tid etterpå våkner han..så går det slag i slag utover kvelden...Nå har jeg ikke snakka me helsesøster,av den grunn:jeg er for samsoving,hun er i mot(alle er vist det...)og rådet er :Legg han alene-la han skrike....Nå er alt blitt VIRKELIG rot nå i førjulstida da..

MEN kommer du til noen bedre løsning.raporter SNAREST til meg:-)

 

 

[Gjest]

Vi har det også slik og jenta er 5 mnd. Har vært kjempeflink å sove i en hel mnd, men så var det slutt. Er fornøyd når hun får komme opp. Føler at vi også har prøvd alt, så egentlig håper jeg bare på bedre tider, for nå går det på reserve her.

[Fikk maibaby06]

Vi har det også sånn!! Han våkner etter et par timer og er VÅKEN!! Da ligger han og turner i senga si, og skriker litt innimellom når han "kjører seg fast". Hadde på en måte vært enklere om han hadde skreket hele tiden, da kunne man busset dem i seng. (Han skrek de første tre mnd, så da bar vi). Men denne våkenheten er det ikke lett å forholde seg til, spesielt ikke når man er segneferdig av tretthet selv. Fikk de vanlige rådene på hs, la han ligge, ikke gi mat, venn han av med det, etc, alt det som ikke virker når man står der. Er enig i at det ikke er det samme å sove på dagtid, og det er ikke alltid de sover lenge nok til at man får lagt seg ned selv. Er mye jeg som står opp på natta, fordi han forlanger mat enten med en gang han våkner, eller når han har turnet fra seg. I helgene står mannen min opp tidlig med han slik at jeg får sovet litt hvertfall en av dagene. Det hjelper jo litt.

 

Har ellers ikke noe råd, men jeg syns det er trøst i å høre at andre har det på samme måte. Ellers får man mye svar fra de m barn som sover godt, og det er det jo ingen hjelp i;-)

 

 

[Anonym bruker]

Har ingen trøstende ord, bare medfølelse. Vi har det slik med junior på 10mnd. Vi har nå prøvd alt, skriking, kosing, eget rom, ligge borte, vallergan, you name it. Men skal nå i samråd men fastlege og helsestasjon på sykehuset og overvåkes i et pr. netter for å prøve å finne ut av hva som vekker han hver time. Blir jo gal av dette og hele huset vekkes. Alle er slitne hele tiden, det kan ikke være sundt å holde på sånn i nærmere et år. Men nå får vi endelig hjelp.

 

Hilsen sliten

[stressless]

Vi er flere:-(

 

Mini på 7.5 måned hadde vel en "gullperiode" på ca. 1 måned hvor han faktisk kunne sove 4-5 timer i strekk i egen seng..Da var han 3-4 mnd gammel. Ellers har det vært våkenperioder, skriking, sult og alt mulig hele natta igjennom. Man blir desperat!! Det er helt naturlig.

Det går også utover forholdet mellom mor og far, hvertfall gjorde det det for oss. Mannen min var også av den sorten som mente jeg skulle ta han i uka. Synes ikke det er greit. Husk at vi også "jobber" om dagen, det er slitsomt å passe hus og barn også!

 

Men nå har vi gjort det sånn; mini legger seg ved 18.30 tiden med den samme rutine som vi har kjørt med de siste 4 mnd. Han er flink til å sovne selv. Men har så pleid å våkne igjen 20, 21, 23, 01 osv osv. Frem til midnatt er det mannen min som tar han. Går inn, trøster, busser han i søvn, hvis mini så mye som ser meg skriker han enda mer.

Dette har vi gjort i 2 uker og nå våkner han faktisk bare en gang mellom leggetid og 12-1- tiden.

Da er jeg "on duty" så da ender det som oftest med amming i senga vår til alle tre sovner der.. så får han en pupp i munnen hver gang han våkner etter det...

 

Men mannen min er blitt så "kjekk" etter at han har oppled denne sukksessen med den første delen av natten så i jula nå skal vi prøve oss på at jeg sover på sofaen hele natten!

 

Vet ikke om dette kan hjelpe for dere, men stikkordet er utholdenhet! Prøv en metode og fortsett med det i 10 dager før dere evt. forkaster det. Det er super viktig. Virker det ikke etter ti dager (og det kan oppleves at det nesten blir verre etter 4-5), så kan dere trygt si det ikke virker.

 

Lykke til, og trøsteklem fra en som vet hva søvnløshet kan gjøre med en!!

 

 

[Anonym bruker]

100% enig med Sansara :-).

 

Hvorfor er det slik at vi voksne sover i samme seng for å føle samhørighet og nærhet, mens noen legger babyer på eget rom? Ikke at jeg er en udelt tilhenger av samsoving - men jeg synes babyer skal sove på samme rom som foreldrene, i hvert fall til de er 1 år. Dette støttes også av forskning på krybbedød, men den problemstillingen er vel ikke relevant her.

[m-mamma]

Klem til dere som har det på samme måten. Vi vet hvordan vi har det. Enig med deg over som sa at det ikke hjelper å få svar fra de som ikke sliter med dette. Synes det er leit når jeg nevner søvnproblemene til minsten, og jeg får tilbakemeldinger som; "Å, vår sover HELE NATTEN han... Vi bare.... Og i går var jeg SÅ SLITEN...han våknet 2 ganger og måtte ha smokken, vet du..." Da blir jeg skikkelig lei meg, det er absolutt ikke noen trøst for meg. Vet jeg høres sår ut nå, men det er sårende at andre ikke tenker seg mer om. Føler nesten, selv om jeg har ammet selv, at det å ikke få barnet sitt til å sove omtrent er samme nederlag som ikke å kunne amme. Og begge deler har jo ingenting med hvor gode eller dårlige mødre vi er.

 

Krysser fingrene for oss alle jenter - at denne dårlige perioden snart er over. Takker for alle gode råd! Skal prøve noe av det, eller i alle fall bestemme meg for å være enda mer konsekvent - selv om det er vanskelig når man står midt i det og nesten sover mens man går frem og tilbake og river seg i håret. Håper på en bra jul for oss alle!

[druett-gutten kom 030106:)]

Hei, har slitt endel med dette selv. Helt ffærdelig når de ikke sovner. Vi har bare ett soverom, så nå har jeg og gubben flytta på stua...

Her var det meste det at han ble forstyrret av oss.

Han her blitt bedre:) Har ei flaske om natta, men sovner etterpå

Vi ligger på stua og har ikke babysitteren på, jeg hører jo han gråte.

Funker flott her.

Håper vi kan slutta med matinga snart. Skal vente med avvenninga til han sover bedre om natta først tror jeg.

[GuriMalla - ♀♂♂]

Har ingen tips til deg desverre ettersom vi har det akkurat på samme måten selv. Jenta vår er 6 mnd nå straks og våkner etter en times søvn på kvelden og nekter å sove videre før hun kan legge seg sammen med meg. Utrolig slitsomt og vi har også prøvd alt og jeg har lest 1000 bøker om søvn uten at jeg har knekt koden.

Jeg har faktisk tenkt å ta henne med til homeøpat etter jul for å se om det kan hjelpe. Men det er tydeligvis mange som har det på samme måten og det er en trøst for meg ihvertfall.

Jeg tror det er viktig å gi barnet trygghet rundt leggesituasjonen. Vi har hvertfall innsett at jenta vår er et sosialt vesen og har stort behov for kroppskontakt. Så får man prøve å leve etter barnets premisser og ikke tenke så mye på hvordan man egentlig vil ha det........ Da blir man bare ekstra frustrert!

[Da HarViTreUnger]

Jeg fikk ikke min eldste til å sove i egen seng hver eneste natt da hun var baby. Hun sovnet i egen seng men i løpet av natten våknet hun.

 

I perioder sov hun sammen med oss hver natt andre perioder sov hun i egen seng. Slik holdt vi på til hun var halvannet, da var hun trygg nok til å sove på eget rom. Jeg er personlig av den oppfatning at dersom barnet ønsker nærhet så får h*n sove i vår seng. Vi trengte ingen avvenning fra samsoving - hun sluttet den dagen hun var klar for det.

 

Yngstemann sover aldri i vår seng. Han er en litt mer "selvstendig type" )

 

Du får mange gode råd. Mitt eneste råd blir at du velger en løsning som du er komfortabel med. Ingen vits i at du prøver ut noe som du vet strider imot det du føler er naturlig for deg og ditt barn. Lykke til )

[m-mamma]

Takk for det. Vi har prøvd å flytte han over i vår seng. Synd han bare kaver, og sparker rundt seg. Blir egentlig helt vill. Skjønner ikke helt det. Med en gang vi løfter han opp, roer han seg. Akkurat som han er livredd for å måtte sove. Hehe...

[Anonym bruker]

Vi er nok ganske mange i denne situasjonen! Har selv vært oppe fler timer på natten og lekt, fordi det var det eneste som funket! hihi

Vi stoppet dette med at han fikk skrike seg i søvn hver gang han våknet. Var inne hos ham hvert 7.min og sa "du må sove nå, det er natt" osv. Etter tre netter med skriking fra ende til annen, så ble det faktisk stille. Og nå sover han hele natten gjennom uten å våkne opp! Det er jo en metode du kan prøve, men det er viktig at man er hard og bastant på dette, ellers funker det jo ikke!

 

Lykke til uansett:)