Alt kan gå bra til slutt...:-)

[Pigen.]

Heisann!

 

For ikkje så altfor lenge siden (er en stund nå, men husker det som om det var i går) var jeg en av de faste som var her inne på "ufrivillige aborter", "mistet, gravid på ny" og "slitere". Jula 2004 husker jeg at jeg ikke gledet meg til i det hele tatt. Jula var ikke stas lenger. Ingen høytider var stas lenger. På jobben meldte jeg med alltid frivillig til å jobbe i julen, så de med barn skulle få være hjemme med sine små. Jeg hadde ingen, så jeg kunne like så godt bare jobbe. Psyken ble mer og mer slitt, og forholdet til samboer ble tøffere og tøffere, men samtidig sterkere og sterkere. Det hele begynte med at etter at vi hadde vært sammen i 5 år bestemte vi oss for at vi var klare for barn. Kuttet ut pillen, og ble gravid i 2 pp.... 12 uker på vei mistet vi kjærlighetsbarnet vårt.. 17 desember var datoen. Husker dagen helt klart...det var ma. Like etter nyår, kom brevet om celle forandringer og blæremola...fikk "forbud" om å bli gravid med det første. Celleforandringene gikk tilbake av seg selv... I årene som kom, fulgte det 4 aborter til....3 ma og 2 sa tilsammen. Så bestemte jeg meg for at vi kunne prøve en gang til, men ikke mer. Jeg orket ikke. Gikk til akupunktur, fikk medisin for stoffskiftet (det var i grenseland, så det tok over 1 år før de ville prøve å gi meg det. De trodde ikke det var noe sammenheng). Prøvde progesteron vagetorier igjen. Var konstant redd og sliten, analyserte den minste lille forandring...

I fjor jul satt jeg med mage. Julen ble plutselig koselig. Hele tiden tenkte jeg at neste jul har vi KANSKJE en baby, at vi var blitt familie, jeg, min samboer og en baby. Jeg var langt over halvveis i svangerskapet, men turde ikke slippe gleden helt løs....

I kveld har jeg pyntet litt til jul. Dagene er travle, og skal jeg rekke alt til jul, har jeg begynt så smått med pyntingen. Jeg bruker ikke gjøre det før lillejulaften. Har spilt julemusikk og jevnlig vært oppe på soverommet vårt. I en sprinkelseng, ligger vårt lille vidunder. Hun blir 9 mnd 3 januar, og ikke noen liten baby lenger. Hun er vårt lille mirakel. Livene våre er snudd opp ned. Det er slitsomt til tider, men akk, det er verdt det.

Når jeg tenker på det vi var igjennom for å få oppleve dette, må jeg si at vi har kommet bra ut av det. Forholdet er sterkt. Har vi klart dette, kan vi klare det meste. Vår skjønne prinsesse klorte seg fast og er et bevis på at alt kan gå bra!

 

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her nå, men nå til jul kommer tankene tilbake på hvordan det var da vi ikke hadde henne. Tårene presser på, når jeg tenker på det. Tenker så mye på alle som er i den situasjonen. Vil vel egentlig bare fortelle at det er håp for alle som sliter og går igjennom lignende ting. Ta vare på hverandre i julen!

Sender dere alle varme juleklemmer fra meg og min lille prinsesse!

[bellamamma]

Na fikk jeg frysninger pa ryggen her!

 

God jul til deg ogsa!

[Sweet tooth]

Tusen takk for et oppmuntrende innlegg, selvom det var leit å lese om hvor slitsom veien til å få et nydelig barn hadde vært for dere. Godt å lese at det fikk en lykkelig slutt! Ta godt vare på familien din og kos deg i julen! Jeg har selv en 2 1/2 åring, og (forhåpentligvis en liten spire i magen) og gleder meg til å feire jul. Skal på tidlig UL i dag for å sjekke om alt ser bra ut..mistet i uke 8 tidligere i høst, så er temmelig nervøs nå, men håper alt ser bra ut...

[Gjest]

Det var rørende å høre din historie.

Jeg har selv nylig mistet og tror vi er klare for nye forsøk på nyåret.