Kan dere hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Singel og heteroseksuell. Mange dårlige forhold bak meg. Har ønsket meg barn i flere år. Tenker på å dra til Storkklinikk. Nevnte det for min mor, men hun mener at det er egoistisk og at jeg ikke tenker på ungen som ikke får en far. Og at jeg bør vente til å se om min drømmemann dukker opp. At jeg er utålmodig og at det ikke er riktig.

 

Ble litt lei meg. Er så klar for å få en unge. Tjener bra og er en jente som hører til de høyt utdannede og har nok penger. Hun mente også at det var mye vanskeligere å finne en gutt når jeg har en unge fra før.

 

Kan dere gi noen synspunkter på dette?

[Anonym bruker]

Vet ikke om det jeg sier kan være til noe hjelp, men prøver nå allikevel. Tror din mor har rett i at det vil være vanskeligere å finne en partner dersom du har barn. Så dersom du velger å bruke donorinseminasjon for å bli gravid bør du på forhånd ha konkludert med at drømmemannen sannsynligvis ikke vil dukke opp i tide! Er det mulig å spørre hvor gamme du er? Har for øvrig inntrykk av at de fleste venter for lenge før de går i gang og dermed får problemer med å oppnå graviditet.

Har vel tidligere gitt utrykk for at jeg ikke tror at det med anonym donor, som i tillegg ikke er mulig på noen måte å oppspore, er noen god løsning. Du har ikke en god venn eller bekjent som kunne tenke seg å få barn med deg da?

 

 

[Anonym bruker]

Det er mange her inne i samme situasjon som deg og som har valgt å dra til Danmark. Tror ikke det blir vanskeligere å finne en mann etterpå. Har inntrykk av at mange menn med barn blir vettskremte av "voksne" kvinner uten barn og som har det travelt. Med et barn trenger du ikke å stresse og tiltrekker deg helt sikkert menn og kanskje en annen type menn. Det høres ut som du er en ressurssterk jente og det er viktig. Det er selvfølgelig mye du må tenke igjennom på forhånd, men dette begynner å bli vanlig og er nok enda mer vanlig enn du vet om :-).

[Anonym bruker]

Jeg er 28 år. Er en ressurssterk jente, som folk kaller det. Har venner og familie rundt meg og en god jobb. Hus og bil.

 

Er bare så lei av å vente, merker selv at jeg blir mer frustrert pga.dette. Kommer ikke på noen venner som jeg kan få barn med, kan være vanskelig det senere. Har tenkt mer på åpen donor.

 

[Anonym bruker]

Du andre anonym sier at det antagelig er mer vanlig enn jeg tror. Vil det si at folk gjør det men snakker ikke om det? Sier at det er et kortvarig forhold? Det er det jeg tenkte å si.

[Anonym bruker]

Du velger selv når du er klar for barn, og hvordan du får barn er din egen sak så lenge du selv tar deg av barnet. Sørg for et Storknettverk rundt ungen, slik at ungen har noen å identifisere seg med, dvs kjenner andre i samme båt.

 

Du bør også ha tenkt igjennom hvordan ungen vil føle det dersom du seinere skulle møte en ny mann og få barn med han, slik at ungen får søsken som vokser opp med kjent far. Ikke noen gunstig situasjon vil jeg tro. Noen som har synspunkter på dette?

[Anonym bruker]

Det der med Stork-nettverk er vel ikke nødvendig. Det viktigste er vel at den føler seg velkommen og får masse kjærlighet???

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det sånn som du har hatt det. Enslig kvinne oppi tredveårene , grei økonomi osv men mangler en livsledsager. Jeg hoppet rett og slett uti det for ett halvt år siden, bestemte meg for at nå ville jeg ikke vente mer, søkte etter sæddonor på google og opp dukket det en . Nå er jeg gravid , har vært det i 10 uker etter flere forsøk. Hele denne perioden har vært en spennende tid med opptur og nedtur deriblandt en spontanabbort. Vi er enige om at barnet er mitt , men barnet kan ta kontakt med sæddonoren når barnet er blitt myndig. Jeg og donoren er anonyme i forhold til hverandre så jeg føler meg trygg på dette opplegget. I forhold til omgivelsene må jeg nok avogtil ta en spansk en etterhvert og si at jeg hadde vært en tur på byen, noe som ikke er så uvanlig i den tid vi lever i..

[Anonym bruker]

Til deg som skrev det siste innlegget her: Håper for din og barnets skyld at det ikke er selveste Sverre M du har rotet deg borti da!

 

Å få barn alene er ingen umulighet, det er mange som gjør det. Men det er en måte å få barn på som bør være nøye gjennomtenkt. Man skal være sikker på at man klarer det, orker det og kan stå for det. Husk på at det er ikke bare en baby som ikke forstår noe eller en 3 åring som slår seg til ro med "enkle svar". Det kommer til å bli en grublende 16 åring som kan spørre og grave om det meste. Det blir etterhvert et voksent menneske som ser deg i øynene og stiller spørsmål. Derfor høres det ut som en VELDIG dårlig idè å ta "en spansk en" for barnet. Hvordan har dere tenkt å gjøre det i praksis? Har dere tenkt å lyve for barnet bestandig? Skal dere ikke fortelle noen andre mennesker at dere drar til Stork/har privat donor? For hvis "noen" vet, så er faren stor for at barnet en eller annen dag finner det ut ad omveier.

Skaff gjerne barn på egenhånd hvis det er det dere ønsker, men tenk dere godt om først, gjør det på en måte dere kan stå inne for i mange, mange år framover!

[71jente]

Hei på deg! Mange synspunkter på dette, men til slutt er det bare deg selv og din følelse av å ha tatt et rett valg som teller! Mor kan si hva hun vil, men jeg forstår at du reagerer på hennes reaksjon,og heller ville hatt hennes velsignelse, kanskje hun senere syns det er ok når det får modnes litt!

Aldersmessig så har du ennå mange gode år på deg, men igjen, er du klar nå, ja så er det sånn! Jeg er selv 35,vært singel i mange år,med flere mislykkede, prøvde forhold innimellom! Da jeg var 32,ble jeg gravid med en jeg var sammen med,men han fikk totalt hetta,og ble sprøyte gal av tanken på å skulle bli far,(av da ukjent årsak for meg)og stakk av. Jeg følte meg tvunget til å ta abort,og mine foreldre mente og at det ville bli lettere for meg å finne en mann uten barn. Et forferdelig vanskelig valg......Men jeg har ikke funnet noen, og nå har jeg bestemt meg for å bli alenemor,og det var en fantastisk god følelse skal jeg si deg!!Jeg dater for tiden,så om det skulle bli noe romantisk utover våren,får jeg heller høre om vi skal ha barn sammen hehe :-) men utover det så skal jeg til Stork,bruke åpen donor,sammen med en venninne,i april/mai/juni ca...gleder meg en haug! La tankene modnes litt hos deg selv i noen måneder,kanskje du skal holde det for degselv foreløpig, så kommer det nok klart frem hva som er riktig for deg!!

[Anonym bruker]

Hvis din mor hadde blitt spurt om å velge mellom ingen barnebarn og barnebarn uten kjent far så er det mulig at hun tenker litt annerledes.

 

Jeg er blitt mer enn ti år eldre enn deg og oppdaget at det ikke er så lett å få til og prosessen å få barn kan faktisk ta flere år.

 

Jeg har lett og lett etterdrømmemannen og litt underdanig håpet at han ville skjenke meg barn.

 

Mye mer befriende å ikke måtte tenke på den faktoren når jeg senere skal finne drømmemannen. Jeg tenker at jeg også blir et bedre kupp for en mann som tenker at jeg er rolig ang barn.

 

At det blir vanskeligere å finne noen tror jeg er bare en myte. Selv har jeg hatt flere kjærester som har barn fra før og foretrekker egentlig det - de har liksom landet litt på jorden. Selv om de igjen syns det er slitsomt med kvinner i 30-årene som IKKE har barn.

 

Ok så er jeg enig med din mor om at du godt kan vente et par år, men det viktigste syns jeg er hva som er riktig for DEG. Med skilsmissestatistikker på 50% (og hva med samboere som flytter fra hverandre?) så er det slett ikke sikkert at om du møter drømmemannen så kommer du til å være sammen med han hele livet.

 

Det som KAN bli et problem med å møte drømmemannen senere er kanskje å få fri fra familielivet til å møte han. Men kanskje din kjære mor kan stille opp da? Du finner jo mange kjekke menn på internett. :-)

[Anonym bruker]

Hvorfor kan dere ikke si at dere har blitt gravide med donor da? Det er da ikke noe problem? Begynner å bli ganske vanlig virker det som, og det er da en MYE mer ærlig og real sak enn å si til alle man kjenner inkudert barnet at man har hatt sex men en eller annen man ikke veit hvem er, særlig når det ikke er sant en gang. DET hadde jeg synes var flaut i allefall!!!

Vi er to jenter som driver å prøver å bli gravide med donor, og vi grudde oss litt for å fortelle venner og familie om det, men vet dere hva? Det har gått så over all forventning! Alle synes det er koselig og ønsker oss lykke til. Noen spør litt, hvordan det foregår etc, men ingen har sagt noe negativt om det. Så gjør dere selv og barnet en tjeneste og si det som det er fra første stund, så slipper dere å gå resten av livet å bære på en hemmelighet og ta spanske unnamanøvre når noen spør.

[Anonym bruker]

Tenkte å si at det var et kortvarig forhold, ikke en jeg ikke vet hvem er.

[71jente]

Og hva skal du si til barnet da? Det er ingen skam å si at det er brukt donor! Det er ikke særlig smart å tenke at det får jeg ta når den dagen kommer...! Det er noe en bør ha gjort opp status med før en blir gravid. Løgn kommer an aldri langt med!

[Anonym bruker]

Nei, barnet må få vite sannheten selvfølgelig. Ellers tror jeg barnet kan få problemer senere, men omgivelsene rundt trenger ikke vite sannheten. Mens barnet mitt og familien rundt meg skal vite det.

 

Vanskelig hvis man kommer fra et lite sted og fortelle sanneheten til omgivelsene. Er sikker på at jeg kommer til å bli sett ned på. Det orker jeg ikke.

[callmebecka]

Er redd du på et eller annet tidspunkt kommer til å havne i skikkelig trøbbel, barnet ditt vil kreve å få vite hvem du hadde dette forholdet til, spørre og grave. Og sannsyneligvis bli ganske sint når du så innrømmer at han eller hun ble til ved hjelp av donor. Hva ville du selv gjort, hvordan ville du reagert hvis det var din mor som serverte deg den historien? Jeg ville i allle fall følt meg ganske bedradd. Gi barnet en sjanse til å forholde seg til sin egen historie, gi det en historie og et selvbilde som han/hun kan være fortrolig med og stolt av. Det fortjener ungen din!

Men ta deg god tid, og prøv å bruk den til selv å bli fortrolig med valget du kanskje tar. Når du selv er helt komfortabel med det, tror jeg ikke det vil være så vanskelig å skulle dele det med resten av verden.

Det finnes et sted rundt 300 norske barn under 6 år fra stork klinikken alene, og brorparten av disse har hetrofile (single?) mødre.

 

Lykke til, å få barn er like fantastisk som alle med barn forteller at det er!

[Anonym bruker]

men jenter... skulle ikke forundre meg at hovedinnlegger er anonym mann som herjer her, altså et fiktivt innlegg.....

[71jente]

Barnet vil selvfølgelig fortelle andre at det ikke har en far,men donor...du slipper ikke unna med å fortelle det bare til familie:-) Du kommer iallefall til å bli sett ned på hvis du blir tatt i en løgn ovenfor folk og bygd,og ikke minst barnet som og evt må holde på denne løgnen! Nei, da er det bedre du står frem som det du er/vil bli: Stolt singel mor, barn med donor!!

[Anonym bruker]

Oppfatter noen her som om vi menn ikke skulle ha noe på dette forumet å gjøre? Vi er da meningsberettiget vi også, prøver så vist ikke å ødelegge forumet!

Når det blir hevdet at det ikke blir vanskeligere å finne drømmeprinsen etter men eventuelt har fått donorbarn så er det neppe riktig! Nå er jeg altså mann og anser meg derfor som mer meningsberettiget i forhold til å vite hva menn tenker i forhold til å innlede et forhold til en kvinne med barn versus en uten!

Når det gjelder dette med at menn blir vettskremte av ”verpesyke” kvinner er det en sannhet med modifikasjoner. En mann, eller gutt om du vil, på 18-20 vil vanligvis anse opsjonen ”kulemage og barnevogn” som det ville mareritt! En mann i 30 eller kanskje 40 årene vil normalt sett se noe annerledes på dette, særlig dersom han selv ikke har barn fra før. Mulig du kan finne menn i 20årene også som er motiverte for å stifte familie, men om du ser litt oppover i aldersgruppene så er sjansen for å finne villige kandidater størst. Kan du fortsatt ikke se for deg noen du kjenner som kunne egne seg? Det er mulig at noen menn ikke på direkten er klar for barn, men trenger litt betenkningstid eller tilvenning til tanken om du vil.

Jeg mener faktisk at du bør prøve alle muligheter før du går til det skrittet å bruke donorinseminasjon i utlandet!

 

 

[71jente]

Du kan være så mye meningsberettiget du vil kjære mann! Ikke vær så hårsår!..hehe.. At du mener alle kvinner som vil får barn alene, skal finne en venn til donor, er din mening,og det må du få lov å mene. Men det blir ikke riktig for, faktisk,de fleste av oss! En vet aldri hvordan det blir med en venn..En vakker dag står du der og krangler med "far" fordi han har ombestemt seg stakkar,og han har ingen rettigheter!? Eller du har blitt gravid med en som skal være med å være far,med de faste "barnehelger og dager", men så vil han forandre samværet gitt! Også blir det kranglig, diskutering, osv..som igjen går utover barnet! Nei,det kan ikke være noen mer enkel sak, kontra donor, og at du står for alt det innebærer! Men det er nå min mening ;-) I de fleste tilfeller går det sikkert bra med kjent donor, og i de aller fleste tilfeller går det veldig godt med donorbarn! Elsker en donorbarnet(og alle andre barn selvfølgelig) ubetinget,og respekterer det som eget individ, vil det bli et sterkt, klokt barn som føler seg elsket og verdig!

[Anonym bruker]

Til 71 jente!

 

Veldig klokt svart. Det er det jeg tenker også. Har masse kjærlighet å gi barnet, selv om jeg velger å ikke si sannheten til omgivelsene, men er jo like glad i barnet likevel! Og barnet skal få vite det og min nærmeste familie.

 

Tror kanskje mannen min vil dukke opp mer "naturlig" når jeg ikke hele tiden tenker på barn og at det haster, og bærer et tomrom i meg.

 

 

Hilsen hovedinnlegger som er en kvinne og ikke en mann.

[Anonym bruker]

Jeg er også helt enig med jente71. Bra innlegg. Føyer til at det å dra til Danmark er mye bedre enn å få barn med en du ikke kjenner veldig veldig godt! Masse problemer kan oppstå. Senere kan du finne deg en mann og få flere barn..

[Anonym bruker]

Har da ikke kritisert at dere velger donor inseminasjon, men det må da gå an å formane til ettertanke før slike valg tas? Å bruke donorinseminasjon bør da være et gjennomtenkt valg?

Forsøkte bare å fortelle hvordan vi menn tenker, oppfattet det slik at det var det du lurte på?

Jeg tror helt ærlig at sjansen for å treffe drømmeprinsen etterpå et mindre enn om du ikke hadde barn. Så må man vurdere hvor lenge man skal vente på prinsen før men gjør noe alternativt! Jeg kritiserer altså ikke de som velger donor!

 

[Anonym bruker]

Takk for alle svar!

 

Det blir nok en storkktur på meg. Har bestemt meg for at det er det beste for mitt liv, så dukker nok min drømmeprins opp etterhvert.

 

Lykke til alle sammen!

[Anonym bruker]

Lykke til til deg også! En mann dukker opp etterhvert, og barn er ingen hindring for det.

 

Stå på!