Fosterdiagnostikk

[lite jentenurk]

Er det noen som har gjort el skal gjøre en fosterdiagnostikk. jeg er over 38 når barnet kommer så jeg lurer lit....

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har fått genetiskveiledning, tatt blodprøve og tidlig ul (duotesten). Sannsynligheten er svært liten for at det er noe galt :-). Jeg tok det egentlig bare for å få ultralyden...

 

Hos meg var alt helt i sin skjønneste orden. Veldig godt å få den beroligelsen. Tror ikke jeg ville gått videre med fostervannsprøve hvis det var en økt risiko for noe galt med den lille.

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har tatt fosterdiagnostikk på rikshospitalet for tre år siden. Det er ikke vondt, men det var en psykisk påkjenning. Vil derfor ikke gjøre det igjen.. Dersom du gjøre det anbefaler jeg at du ikke forteller det til så mange. En av mine gode venninder ble veldig dømmende i etterkant, hvordan kunne du.., ol.

[lite jentenurk]

Takk for svar.Ville bare høre erfaringer på dette området. En tenker på så mye rart når man er i "lykkelige omstendigheter"

[lite jentenurk]

Takk for svar, du har nok helt rett.

Ja mange har jo forskjellig syn og dømmer, men jeg synes også det er viktig å støtte. Når tanken først er sådd så er det jo fint å få det konstatert i steden for å ha det vondt.

[Anonym bruker]

Vi er litt usikre, men kommer nok til aa gjoere det siden det er noe som tilbys for alle over 30 her hvor vi bor. (Bor i utlandet.) Naar det er sagt, har vi allerede bestemt at vi ikke kommer til aa gaa videre til fostervannsproeve, fordi vi uansett vil beholde barnet og det er jo litt risiko med den proeven. Men nakkefoldsskanning og blodprover tar vi, og er det stor risiko for at noe er galt kan vi gaa videre til 3D ultralyd. Mest sannsynlig er jo alt helt greit, men siden det er et tilbud vi faar (bla ultralyd) tror jeg vi takker ja. Skulle det vaere sannsynlighet for at noe er galt kan vi da begynne aa forberede oss paa det aa ha et handikappet barn, og ogsaa forberede sykehuset barnet blir foedt paa.

[Anonym bruker]

Jeg fikk ingen psykiske påkjenninger av å ta duotesten. Jeg hadde tanker om at jeg uansett ville beholde barnet på forhånd, så fremt det var levedyktig. Og som ett innlegg over sier, så tenkte jeg at det var greit å være forberedt hvis det skulle være noe. Spesielt siden jeg er alene om dette

.

Men jeg må si jeg skalv litt ekstra på ultralyden. Og skvatt skikkelig til da det viste seg å være en sprell levende liten sak inni magen min. Jeg hadde tydeligvis forberedt meg på det verste også.

 

Igjen; lykke til :-)

 

 

[lite jentenurk]

Takk for fine svar.

Vi skal ta duotesten siden jeg er 38 når barnet kommer. Er veldig spent