Hvor mye gir dere i julegave til stebarn og egne barn?

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg spør er at jeg ble litt lei meg her om dagen. Min mann har kjøpt gaver til sin 12årige sønn fra tidligere forhold for rundt 5000kr, masse elektriske duppedingser som varer max 12år. Vårt felles barn er kun 10mnd og altså hennes første jul. Vi har ikke kjøpt noe til henne enda men jeg tenkte vi kunne gjøre det en av disse dagene. Min mann mener vi ikke trenger å kjøpe noe til henne før jul da det ikke har noe å si for henne, hun forstår jo det ikke. Kanskje vi kunne kjøpe noe til henne når vi ser hva hun trenger til barnehagestart. Er forsåvidt enig om det men...... det sleit litt i hjertet mitt.....

Det hører med til historien at min mann har arvet litt penger i det siste, ellers ville han nok ikke brukt et så stort beløp, men kan det ikke gjøres forholdsvis likt?

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg skjønner deg veldig godt. Får felles datter er 3 1/2 mnd snart og samboeren min synes også at det er litt "teit" å kjøpe noe siden hun ikke skjønner noe av jula. Men jeg synes at alle barn skal ha pakker uansett alder. Jeg har kjøpt en leke og noe klær fra oss og 2 pysjer til henne fra dattern til samboer på snart 4år.

 

Jeg synes 5000kr er vel ganske å ta helt av i julegave det må jeg si. Hadde vært noe annet om det var alpintutstyr eller noe, men men.. Hver sin smak sier jeg.. Til stedatteren min har vi kjøpt skinner og ferje til briotoget. Hun har bursdag i begynnelsen av januar, så vi ser litt ann hva annet hun får i julegave. Har tenkt til å kjøpe akebrett med ratt, men drøyer det litt for det virket som om det var noen andre som ville kjøpe det..

[Anonym bruker]

foreslå å få pengene inn på sparekonto

om den lille ikke forstår noe nå, så vil hun forstå det siden!

akkurat slik den lille vil forstå at når x døde så kjøpte vi så mange elektriske duppeditter til storebror, men ingenting til deg!

jeg skjønner ikke denne tankegangen om at en ikke skal bruke likt på alle barna.

jeg bruker like mye på hans barn som jeg bruker på mitt barn slik at jeg ikke er urettferdig. jeg blir veldig skuffet om han ikke bruker like mye på vårt barn som på sine barn.

familien min har gitt veldig lite til vårt barn, i forhold til de andre barnebarna sine, fordi de ikke har lyst til å kjøpe like mye til stebarnebarna, som tross alt skal feire jul sammen med oss, som de biologiske barnebarna.

 

det er ikke kun gjerrighet som spiller inn her, men også fordi de ikke vil overkjøre foreldrene og de biologiske besteforeldrene og deres pakker, en må være litt taktfull også.

 

vi vil heller få pengegaver til å bruke på klær og annet vi trenger til fellesbarnet.

[Anonym bruker]

Her får alle barna samme sum, enten det er mine,hans eller våre felles.

Synes det er det eneste rette.

Selv om hvis vi skal tenke pris så burde fellesbarna fått mer for de får av oss sammen.

Stebarn får dobbelt opp.Dvs, fra oss og fra den andre forelder med familier.

 

[Anonym bruker]

Her får de hjemmeboende barna dyrere gaver.

 

Jeg ser at stebarna får dyre gaver fra mødrene(2) sine. Da er det naturlig at mine (vi har ingen felles) får dyrere gaver fra oss enn stebarna får fra oss.Mine barn får billigere gaver av sin far.

 

Vi gir rundt tusenlappen til de hjemmeboende , mens stebarna får ca 400-500kr i verdi på gavene

[Anonym bruker]

Det er vel ekstra viktig at det blir likt i "våre familier."

 

Fellesbarnet vårt var bare noen måneder forrige jul, hun fikk mest nytteting, mens stebarna fikk playstation osv. Etter jul fikk hun så 10 000 kr i gave fra min manns foreldre, det var nok for at jeg ikke skulle føle at hun fikk mindre enn de andre. I ettertid har jeg imidlertid fått vite at de har gitt tilsvarende beløp til stebarna flere ganger, samt kjøpt aksjer til dem. Så stebarna har jo mye mer på kontoen enn fellesbarnet, og de får aksjenytt i posten en gang i året...

 

Det bryr meg ikke så mye egentlig, men jeg innrømmer jo likevel at jeg synes det er litt urettferdig at fellesbarnet ikke har fått like mye som de to andre. Hun er jo mye mindre såklart, med tiden får jo hun også litt. Men foreløpig har de to stebarna bankinnskudd og aksjer for rundt 70 000 kr hver, mens fellesjenta "bare" har 10 000 kr og ingen aksjer...

 

Skal ikke nekte for at dette stikker litt, og jeg tror nok også det plager min mann endel at fellesbarnet vårt ikke har like mye som de to eldre søsknene.

 

 

[Gjest]

Til vår felles sønn på 1 1/2 år har vi kjøpt en leke til 500

Til mine to som er 11 og 7 år har vi kjøpt psp og spill og stesønn min skulle fått sykkel som far skulle ha spleiset ca 2000 på de hver men mor har selvfølgelig klart å gjøre noe så vi står her og vet ikke helt nå.Han er 12.

[2barns mor]

Vi gir for den samme summen uansett om det er stebarn eller egne barn. Vi gir for 1000.- til hver av de. 4 tilsammen. Minstemann er 1.5 måned bare, så til han setter vi pengene i banken. I tillegg kjøper jeg gaver de hver av de fra hver unge. Altså tre gaver til hver unge i tillegg. Samt nissegaver... så det blir litt mye penger ja!

[-Hengebuksvinet-]

og da blir jo alle barna "våre barn". Dermed kjøper vi noenlunde likt til alle, men jeg må innrømme at vi lett kan kutte ned en del på minstejenta. Hun er bare halvannet år, og blir jo uansett overdrysset av julegaver. Så henne kjøper vi vel mer til etter behov. Gjør vel egentlig det samme med særkullsbarna våre også. I fjor fikk de nytt slalåmutstyr til jul, i år blir det ikke like mye. Men har jo selvfølgelig en gave til hver.

 

Tror vel ikke det er lurt å henge seg opp i at alt skal være likt hele veien, men hadde nok blitt rasende på mannen min om han hadde kjørt sin egen linje på julegaver. Det er jo tross alt noe man bør være enige om, hvordan man vil legge lista for julegaveinnkjøpene. Og jeg hadde vel også blitt lettere irritert om mannen brukte penger som en full sjømann, etter å ha arvet penger. Men elektriske dupeditter som varer i 10-12 år, hva nå det kan være, føler han vel kanskje at han kan ha like stor glede av som sønnen? Eller at de kan ha glede av dem sammen?

 

Jeg hadde nok sagt til mannen min at han burde sette inn tilsvarende på datterens sparekonto, om han har veldig romslig med penger nå. Så kan dere heller ta av dem, når hun er stor nok til å trenge litt større ting. For da er vel kanskje arven brukt opp? Og selvfølgelig skal dere kjøpe gave til minstejenta, når du ønsker det. Tror vel de aller fleste ønsker å gi noe til barna sine, selv om barna er for små til å forstå. Og at nettopp sånnen prioriteringer som mannen din gjør her, kan være spiren til onde følelser og problemer i en (mine), dine, våre barn familie.

[-Hengebuksvinet-]

Ene bestemoren min hadde bestemte tider hun satte inn penger. Alle fikk litt når de var 18 år, litt når de var 15 år, en fast sum i året, og litt penger i ny og ne. (Langt fra så store summer som de du refererer til her). Stebarna har jo heller ikke fått et engangsbeløp på 70 000 kroner, så når felles er like gammel har han nok minst like mye.

[Anonym bruker]

vi har ingen fellese barn, men jeg har to og han har en..og jeg mener gavene skal være omtrent like i sum..

 

Siden 12 åringen fikk gave til 5000kr, så kunne deres fellese barn fått 5000kr på konto da..

[Anonym bruker]

Er ikke det viktigst å gi barna det de ønsker seg og trenger da???? Hos oss blir gaver kjøpt ut i fra hva ungene ønsker seg, vi har forøvrig to felles barn og han har et barn fra før. Det jeg skal frem til er at om prisen på gavene skiller opp til et par hundre lapper er vel ikke det så nøye bare barna er fornøyd. I fjor til jul fikk elste felles litt dyrere gave enn de to andre fordi hun trengt nytt ski utstyr. Mens til bursdagene dems i sommer/høst var det min ste sønn som som fikk en litt dyrere gave da han fikk ny sykkel av oss. Til jul i år komm vi foholdslvis ikt ut men de to største ( ene ste ) fikk noe dyrere gaver en minste mann som på sin side igjen fikk flere. (små ting)

[Anonym bruker]

Akkurat når han har arvet penger og har mer enn ellers, er det kanksje et poeng å ikke bruke opp alt på det ene barnet. Ellers mener jeg det er helt greit at de store får mer enn de små. Det jevner seg jo ut etter hvert. Jeg har en særkullssønn og vi har en felles. Den største fikk dyrere gave av oss til jul enn den minste. Den største har også mer penger på bok. Det er imidlertid flere års forskjell på dem, så innen de er 18 har de sikkert omtrent like mye.

 

Rettferdig er ikke alltid likt mener jeg! Hos oss har den yngste gleden av å leve med både mamma og pappa, mens den eldste lever med to hjem. Når de er 18, tror jeg begge ville valgt ett hjem å bo i fremfor noen ekstra tusen i banken...

[Anonym bruker]

En gir ikke barna tusenlapper for å kompensere for at foreldrene skiller seg. Da kommer en nå helt feil ut, og som du sier så er det ikke noe plaster på såret sånn egentlig så uansett.

Nei, det er bedre for barna å være del av familien på godt og vondt, og da deler en likt med sine søsken.

[Anonym bruker]

Det er ikke snakk om å gi barna noen tusenlapper ekstra fordi foreldrene skiller seg. Ser at det jeg har skrevet kan leses sånn. Det er imidlertid så mange stemødre som er redde for at stebarna skal få mer enn deres eget barn. Ville bare påpeke at fellesbarnet sannsynligvis har det lettere enn stebarna.

 

Det kan ikke være sånn at alle skal få likt hver gang, men målet må være at det blir likt i det lange løp slik at de som 18-åringer eller 20-åringer stiller likt når de skal klare seg selv.

[Anonym bruker]

jeg føler det er litt motsatt. at det er de biologiske foreldrene som er så livredde for at deres barn skal få litt mindre enn fellesbarna, og andre barn som bor fast. slik at en lett kommer i en situasjon der en overkompenserer, og dette vil jo raskt gå på bekostning av de andre barna.

det kan føles veldig urettferdig å være hverdagsbarn, og når helgebarna kommer er det fest.

det er ikke alltid lett for en liten å tenke at jammen det er gerit for jeg får bo med begge foreldrene mine. ikke sikkert det føles så mye bedre når en er blitt 18-20 år heller.