Veit ikke om jeg skal le eller gråte (laaangt og patetisk!!)

[LilleVakreAnna]

Etter over ett års prøving (med mye håp, skuffelser, tårer og grining) har jeg venta litt på at det skulle rable for meg de siste månedene -men jeg trudde ikke det skulle skje på denne måten...

 

En morgen for litt over ei uke sida våkna jeg, og den første tanken som slo meg var ikke "jeg må bli gravid snart!" (som det har vært siste året) -men derimot tenkte jeg på x'en min, somjeg ikke har sett eller snakka med på kanskje 5 år!! Og siden den morgenen har han vært i tankene mine døgnet rundt, akkurat på samme måte som prøving&baby har vært det det siste året. Han er det første jeg tenker på når jeg våkner, og den siste klare tanken jeg har før jeg sovner.

 

Jeg aner ikke hvorfor dette skjer! Er lykkelig gift, og bare tanken på at det noen sinne skulle komme andre menn i mitt liv har vært totalt uaktuell. Men nå... jeg er på en måte rett og slett forelska i min x. Eller kanskje i minnet om han, jeg aner ikke, for jeg kjenner han jo ikke lenger.

 

Uansett, jeg tenker ikke på prøving mer, veit ikke engang hvilken dag jeg er i syklus -og det intresserer meg ikke heller! På en måte er jo dette veldig BRA, men på en annen måte føler jeg meg råtten overfor mannen min. Utro i tankene er jo nesten like ille som i virkeligheten?!?

 

Forventer ikke at noen skal gidde å lese dette, men viss noen mot formodning skulle ha noen gode råd (evt. dårlige råd, jeg er åpen for det meste!!) er jeg takknemlig!

[ida_m_1987 og Thea Louise]

tenk heller på at han er en x for en grunn!

[Gjest]

Min mening er at det er helt naturlig.. Jeg tror at hvis det er en person som har betydd nok for deg kommer den personen aldri forlate deg(tankene/hjertet ditt) vet ikke om det hjelper noe jeg...

 

Men lykke til skal du ha:)

[keepontrying]

Når et forhold går gjennom en prøvelse over lengre tid. Som f.eks. å prøve og prøve og få barn. Men ikke lykkes, så er det naturlig at tankene leter etter noe annet å fylles med.

Hvis du heller ikke føler at du får så mye anerkjennelse, komplimenter, etc, av kjæresten/mannen din, så har i alle fall jeg en tendens til å idyllisere og romantisere tidligere flammer/forhold.

 

Men å fortsette å dyrke disse tankene, kan ødelegge ikke bare for deg, men også forholdet til mannen din. Som du har sagt ja til å leve sammen med i gode og onde dager. Det betyr ikke at du aldri vil få følelser for andre menn. Men det betyr at du ikke må la disse tankene få strekke seg for langt.

Som en klok mann sa: "For å finne en annen/ny, må du først begynne å lete". Og langs den veien er det mange varselskilt hvis du vil se dem.

 

Bruk tid sammen med mannen din. Dra på en date, og lek nyforelska.

Tro meg det hjelper!

 

Masse lykke til!

 

Og gode minner og tanker har man lov til å ha. Men alt med måte;-)

[Gjest]

Jeg har akkurat vært oppi samme situasjon selv, faktisk... Men det var ikke en eks da, bare en gammel flamme, som jeg er kompis med den dag i dag...

 

Jeg var DRITT LEI sambo, og jeg og denne kompisen drev og småflørta litt på meldinger og sånn, og plutselig tok jeg meg i å sjekke mobilen konstant for å sjekke om jeg hadde fått melding fra han og sånn...

 

Det gikk faktisk så langt at jeg skrev mail til "flammen" og forklarte at til mer jeg var sammen med han, til mindre ville jeg være sammen med sambo... Men han satte foten ned gitt, og sa at han hadde dårlig samvittighet fordi det vi holdt på med var på kanten, i og med at jeg har en sambo som er en snill gutt... Så tenkte jeg over saken, tok et skikkelig oppgjør med meg selv, og kom fram til at det faktisk er en grunn til at det aldri ble oss to. Og til mer jeg tenkte på det, til mer kom jeg fram til at jeg aldri kunne tenkt meg å være sammen med han, jeg var bare lei sambo...

 

Alle blir lei hverandre, og da er det lett å "suge til seg" alle andre som har gitt/gir deg komplimenter osv... selvfølgelig er det smigrende, men alt går over en dag, og da er det viktig at det som er igjen er stabilt og dypt.

 

Det ble vel egentlig ikke noe moral i dette, men jeg sier at ikke få panikk, det er helt normalt!!! Sett deg ned sammen med mannen din og fortell at du har litt trøbbel.. Trenger vel ikke nevne eksen, men bare si at det er litt trøbbel for deg. Sannsynligvis møter du forståelse, og det er lettere å jobbe seg gjennom noe sammen med noen enn alene!!!

 

Lykke til!! (hvis du ikke har sovnet etter det lange innlegget mitt da, hehe)

[LilleVakreAnna]

Tusen takk for kjempefine svar!! det var så godt å lese, nå føler jeg meg ikke så ille lenger, og ikke helt alene om dette heller.

 

Poenget er at jeg alltid har vært den i omgangskretsen som folk kommer til når det er problemer med forhold etc. og jeg sier alltid at "selvfølgelig kan du møte andre og bli forelsket, sjøl om du er i et forhold, men du bestemmer sjøl om du vil la deg bli betatt"

-men når det plutselig gjaldt meg sjøl var det ikke sååå lett mer...!

 

Du som skreiv at personer som har betydd mye for oss aldri vil forlate tankene og hjertet vårt har et kjempebra poeng!! og han her er bare en kjempefin person, som jeg har veldig gode minner om.

 

Men takk igjen, så får jeg bare prøve å holde ut, og tvinge tankene over på andre ting -og stå i mot lysten som henger over meg konstant om å sende han en melding, ringe, skrive mail.... uææ!!!

[tuppa prøvd lenge]

tenkte jeg kunne svare jeg også:)hehe

jeg tror nok alle menesker går i gjennom noe lignende som det du går i gjennom, både gutter og jenter!er vel sikkert en slags fase:)

men sånn som jeg alltid tenker er at gresset er sjeldent grønnere på den andre siden:)

du veit hva du har men veit ikke hva du får!