Gå til innhold

*snufs* Bare lyst å legge meg ned å grine...


Anbefalte innlegg

Kjenner denne følelsen igjen ja...Kommer snikende sånn plutselig... Det er da det går opp for meg at det ikke blir baby denne mnd heller, eller neste eller neste eller neste......

 

Prøver jo å overtale sambo, uten å presse han for veldig mye...*snufs* Greit å ha en sånn side som dette å legge ut sine følelser...=o/

 

*gråter nå* Hvordan i all verden klarer dere andre å holde på maska? Klarer ikke jeg, uansett hvor mye jeg prøver...

 

Dumme mannen!! Kan du ikke se at jeg har det vondt og gjør det bare værre når du ikke er klar til å ha en til med meg... Vil du ikke ha flere barn med meg???=o( *snufs*

 

Såååå urettferdig...Jeg vil også ha baby...=o(

 

Så glad når dere jentene får med sambo (og omvendt) på babylaging...

 

Og dere andre som er i samme kategori som meg: Hvordan holder dere ut...??? Blir så sliten...

 

Saken blir jo ikke bedre når jeg har en venninne som er gravid i 8-9 uke... Han tar det ikke inn til seg...*sukk*

 

Nei, nok syting for denne gangen...=o(

 

Sorry jenter... Har hatt noen gode dager nå i det siste, men her kom deppen...

 

 

Fortsetter under...

Takk jenter..=o)

 

Er veldig glad for dette forumet... Så mange av dere og snille og flotte er dere også...

 

Var nettopp på do...*snufs* Trodde tanta var på vei ut av døra, for hun hadde ikke griset så mye idag... Men den gang ei... Hun snudde nok i døra for det ser ikke ut... myyye søl..=o( da blir det også en dag 10 med henne da...

 

Godt å vite at kroppen virker i hvertfall....=o/

 

Ikke morsomt å ikke få bruke den til det jag aller helst vil...=o(*snufs*

 

Nei skal gå å gråte meg i søvne, ved siden av en syk sambo...=o( Han vil nok ikke høre meg så da er det bare hyle og hulke seg i søvn... så nå skal jeg slutte å plage dere nå...Natta jenter...

 

Prekas!

 

klem fra meg...

 

 

Hei,

 

vil bare si at jeg vet akkurat hvordan det føles. Det gjør så uendelig vondt, og det gnager hele tiden. Og når man føler at det er litt håp tar man det opp, og man blir bare knust...igjen. Visse samboere fatter virkelig ikke hva det betyr for en jente å ønske seg baby. De aner virkelig ikke hvor vondt det gjør å være sammen med en som ikke vil. Og det hjelper ikke å høre "om tre år er jeg sikkert klar"!! Tre år er lenge!!

 

Noe som funket for meg, selv om det var SINNSYKT vanskelig, var å unngå og ta opp at jeg ville prøve. I stedenfor brukte jeg alle måter på å finne situasjoner der jeg kunne snakke med han om babyer som noe positivt. Ikke i forhold til at jeg vil ha baby, men i forhold til alt det fantastiske ved babyer generelt. Da ble han med å diskutere og ble mer og mer gira.

 

Lykke til!!! Du får han med til slutt, selv om jeg vet hvor mye du vil ha han med akkurat nå. Håper han ombestemmer seg snart!

 

*Trøsteklemmer*

 

Trøsteklem!!

 

Jeg fikk i dag vite at jeg mest sansynelig har en sykdom som gjør at jeg muligens ikke kan få barn hvis ikke jeg får før jeg er 20.

Samboeren min er fremdeles i tvil..:(

Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal si jeg heller..

Annonse

*BabyCakes*gråter på skulderen til*dreamer*

 

*snufs* Godt å se noen som vet hvordan jeg har det..

 

Men problemet her er at han vet jo hvordan det er å ha en baby, og det ER slitsomt, og bare en dans på roser...Men det er jo mer oppturer enn nedturer...

 

Gir snart opp...Kjenner vi snart kommer til å få en sånn skikkelig krangel hvor gutten vår står å hylgriner for han skjønner jo ikke... bare ser og hører at mamma og pappa roper til hverandre og er sinte på hverandre... Stakkars liten...=-o(

 

Menmen...får jo ikke gjort noe særlig så det er bare å henge i...

 

Nå skal jeg legge meg...

 

Natta, dreamer... snakkes i morgen...

 

klem

 

PS!

 

Tusen takk for klemmen...=o)

 

Ikke gi opp! Er han den du vil leve med klarer du å komme deg gjennom dette. Dere får prøve å snakker rolig hvis en krangel dukker opp. Da får dere snakket ut på en mer ordentlig måte og gutten deres slipper og bli redd. Men er sinnsykt vanskelig å ikke begynne og rope til hverandre.

 

Du får sove godt og prøve å tenke på noe koselig før du legger deg, f.eks den lille gutten din.

 

Natta, snakkes i morgen ja.

 

Klem

Heisann! Huffda, ikke bare bare å være *BabyCakes* nå! Stor klem til deg fra meg som er i samme situasjon som deg!

Blir noen tårer her også, vet hvordan du har det! Trodde det gikk fremover med oss, men nå er nok en pakke med donger innkjøpt av sambo... så vi stiller ganske likt du og jeg på den fronten...

 

Sender deg en kjempestor klem fra meg!

 

Sov godt - og drøm søte drømmer!

Men du... Det var jo ikke akkurat gode nyheter...Ennå 3 år til du blir 20 da.. Eller?

 

Uff håper det blir en liten en på deg snart, og din sambo kommer etter...

 

trøsteklem til deg også=o)

 

 

Annonse

Dollypopp:

Nei, ikke stas når man har prøvd så lenge som deg, bla... Håper det sitter en hos deg snart...=o)

*trøsteklemtildegogså* =o)

 

Bare Ine:

Uff, er sliten idag...Vondt i hodet også... tror jeg skal ta meg en dupp snart.

 

Hehe, sambo min tørr ikke å kjøpe han, pingla...Men jeg kjøpte jo en pakke til han da... Bare for å vise at jeg respekterer hans ønske om å vente, og itillegg ikke er klar..(som han sier)

 

Velvel,,,vi får rotte oss sammen=o)

 

klem

 

Hei BabyCakes!

 

Ja jeg kjenner hvordan du har det. Min kjære vil heller ikke prøve, men jeg har ikke presset han så mye ennå. Men vi skal bli tante og onkel neste år og det har satt sine spo. Nå har han begynt å ta opp temaet selv, men aldri i den hensikt at vi skal ha barn.. Men det er en start. Jeg snakker ofte om venner, familie som skal ha barm og hvor fint det skal bli og gleder meg til å handle inn til babyene. Sier til han du får ikke kjøpe inn til de, for det er min jobb.. hihi.. ( da sier han at det SKAL han gjøre) hihi. Men han kan handle til vår...

 

VI har kommet nærmere enn noen gang med babyplaner... Jeg har fått ned vente tiden fra 10!!!!!!!!!!!! til 2 år... Og kortere skal det bli! Må bare få en jobb først!

Det er jo gått litt siden du skrev dette nå og håper denne dagen er litt bedre. Kjenner så godt igjen den følelsen der og sender et lass med trøsteklemmer.

 

Jeg får lyst til å filleriste samboern din for å få han til å se hvor vondt du har det. Vet han hvor vondt det er for deg? Har hatt gitt noen grunn til å ikke ville ha nummer 2? Mulig at du har sagt dette før, men jeg har ikke hukommelse i det hele tatt..

 

Jeg er enebarn og mitt største savn i verden er en søster eller bror. Jeg vet ikke hvorfor foreldrene mine aldri fikk nr 2. Tenker jo på at den dagen de ikke er der (tvi tvi og bank i bordet for at det blir lenge til), så er jeg alene. Vet jo at jeg har mannen, men likevel.. Kanskje du kan snakke med samboern om det- at du ikke vil at sønnen skal være enebarn?

 

Kan jo si litt om hvordan det "funka" hos oss; vi hadde snakket om det, men det ble aldri noe mer. Så snakka vi igjen og jeg trodde, men så ombestemte han seg. Ikke dårlig gjort i det hele tatt.. Så nevnte jeg det ikke på mange uker; sa ingenting. Så da her for en ukes tid siden når jeg fortalte om en mulig julegave til kusina som fikk en sønn igår og bare tøysa om at jeg ville slutte, så ba han meg å slutte. Vet ikke hva som gjorde utslaget, men har en mistanke om at han ble litt skremt av at alle spurte - vi gifta oss i august og det var oldebarn press fra før og det ble ikke mindre nå. Alle har spurt og spurt og spurt - til og med jeg fikk noia.

 

Jeg tenker på deg og håper indelig samboern din skjønner hvor vondt du har det. Håper også veldig at han skal gi deg den julegaven du aller mest ønsker deg :)

 

Tonnevis med klemmer til deg

Han vil ha flere men ikke nå... Her er grunnene for at ikke vil ha nr 2 nå:

 

1) Økonomien...Har dårlig økonomi nå for han jobber og jeg studerer...Så det forstår jeg... MEN Vi ville fått det bedre nå om jeg ble gravid nå... Hr masse fra før og trenger ikke så mye... Vil antagelig få masse også...

2) Ville ikke ta det på impulsen...Que??? Impulsen, haalloooo?? Noen hjemme... dette er noe jeg har tenkt på lenge og det kan ta sin tid også...

3) Dårlig med plass... Har 4 romsleilighet og akkurat passe stor for de 2 første årene...

4) Han er ville at jeg skal bli ferdig med utdanningen min... Den tar 5-6 år...Klarer ikke å vente såå lenge...Så ble først enig om 3 år... forsatt veeeeldig lenge til...

5) Og den som svei mest er: Han er ikke klar...=-o( Men skjønner ikke jeg.. Vi har en sønn fra før og hvor lang tid trenger man for å bli klar...???

 

Uff, så slitsomt. Prøver å si at jeg gleder meg på en venninnes vegener for hun er gravid og sier jeg gleder meg sånn til det blir min tur. Prøver å ta frem masse pos med baby og hvor bra det er å være søsken...

 

Føler liksom at jeg har et press på meg... Gutten min er den eneste oldebarnet og barnebarnet til mamma, pappa og svigermor...

 

Snakke mye med mamma om det å ha en til snart. Hun ville at vi skal vente litt til hun også... Ville kose litt ekstra med gutten vår...Så jeg sluttet å nevne det, og nå virker som om hun venter på at jeg skal komme å si at jeg er gravid igjen...

 

Tror nok det kom av at jeg hadde en rar mens en mnd og hun sa jeg skulle ta en test, sa jeg hadde gjort det og at den var neg... Virket som om hun ble litt lei sei og glad om hverandre, hvis du skjønner...?

 

Jeg har ikke noe annet å gjøre enn å vente og lide...

 

Men jeg føler meg litt, bare litt, bedre. Kjenner tårene presser på og blir ofte sint....

 

Tusen takk for klemmene

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...