Gå til innhold

Hvorfor vente til uke 12 med å fortelle nyheten??


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er gravid for 2 gang og første gang ville vi vente, fordi vi rett å slett ville venne oss til tanken først og begynte å fortelle det i uke 11. Ikke pga hvor mange uker jeg var på vei, men rett å slett fordi at nå var vi klare.

 

Denne gang blir det nok vår julegave til helga. Da er jeg 10 uker på vei og dette er eneste grunnen til at vi ikke har sagt noe tidligere denne gang. Vi vil det skal være en juleoveraskelse...

 

Men når jeg tenker på denne regelen med 12 uker så syns jeg nesten den er litt teit..

 

Hva hvis det går galt da? Skal dere ikke snakke med noen om det? Klarer dere virkelig å holde det for dere selv? Jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg har behov for å snakke om det og de fleste rundt meg vil uansett få vite at jeg har vært gravid men det gikk galt.

 

Så da er det vel egentlig like greit å fortelle nyheten og så blir de glade og heller er med på å dele sorgen om vi skulle være så uheldige at det går galt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg forteller det der hvr jeg vet at jeg kan komme å hente støtte dersom det går galt:)

Og¨så vil vi ha det bittelitt for oss selv før resten av verden får vite det... Men jeg vil gjerne dele det med mange allerede nå, folk jeg vet holder tett til de vet at nyheten kan slippes:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For 2 uker siden fikk jeg beskjed om at det hadde gått galt. Var da i 12 uke. Heldigvis visste de viktigste personene i livet mitt, dvs. familie, venner og kolleger om at jeg var gravid. Dette fikk de vite ganske tidlig. Den støtten og forståelsen jeg har fått i disse ukene etter har vært utrolig viktig for meg. Var sykmeldt en uke fra jobben og ikke minst stilte familie og venner opp for oss med å passe junior innimellom slik at vi fikk tatt oss tid til å ta vare på hverandre. Hadde endel blodtap i forbindelse med dette, så jeg var også i ganske fysisk dårlig form noen dager. Håper jeg blir gravid igjen snart, og da kommer jeg til å fortelle det igjen - først og fremst for at våre nærmeste kan glede seg med oss gjennom et helt fint svangerskap, men også fordi om det skulle gå galt igjen, så har vi støtte og forståelse som er så viktig for akkurat oss. Jeg respekterer de som venter med å fortelle det i tilfelle det skulle gå galt, men da må man også regne med at det kan bli litt tyngre å gå med det alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Denne gangen har vi rett og slett bare valgt å vente til vi selv føler at vi ønsker å dele det med noen. Nå er jeg heller ikke en person som ønsker å dele alle følelsene mine med den nærmeste familien, så dersom noe går galt før vi har fortalt det, er det ikke noe jeg ønsker å dele.

 

På en måte kan man vel si at jeg ikke vil fortelle noe av ren egoisme - jeg vil at denne graviditeten skal være "bare vår" sålenge som mulig, alt forandrer seg når alle vil gratulere, eller bare komme med synspunkter, og når det heter at "jeg hører dere er gravid igjen!". Kunne vi ventet til uke 20 med å si noe, hadde vi vel gjerne det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg! Hvorfor vente?

Det eneste jeg har opplevd som negativt med å ikke vente var en episode sist jeg var gravid. Vi fortalte familien om nyheten og dette spredte seg som ild i tørt gress. Så mistet jeg og alle (trodde vi) fikk vite det. Noen uker etter MA'en kom en søster av samboeren til ullvottene til bikkja til.... ja du skjønner - en perifer slektning kom å gratulerte oss med nyheten. VI hadde ikke sagt til henne at jeg var gravid og jeg synes derfor at de som hadde sagt det kunne informert om at jeg hadde hatt MA. Situsjonen ble ekkel både for meg og henne. Så spre gjerne nyheten til nærmeste familie men be dem ikke si det videre - da har dere kontroll på hvem som vet og ikke vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!!!=)

Vi har forsøkt å bli gravid kjempe lenge, og når jeg endelig ble det var det kjempe vanskelig å ikke si det til noen! Derfor valgte vi å fortelle det til omså alle.....og jeg er i min 6 uke bare!!!=) Alle, dvs familie og venner, er kjempe glade for oss og alle vet at det faktisk kan gå galt, men vi er evige optimister!!!! Har også fortalt det til mine to barn på 7 år og 9 år, men har forklart at det bare er ett lite frø ennå, og hvis frøet liker seg i mammas mage blir det baby, men hvis ikke så må vi vente ennå lengere!!!=)

Jeg er verdens lykkeligste person, hvordan skal jeg klare å holde det for meg selv????=D

Bor foresten på en ekstremt liten plass og om jeg bare hadde sagt det til familien så hadde nesten hele bygda vist om det alikevel!!=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg var gravid fortalte vi det til en del folk. Familie, nære venner, og når jeg var en 7-8 uker på vei litt mer perifere venner. Så mistet jeg i uke 8, og det var godt å ha støtte fra familien, men det var helt grusomt å måtte fortelle det til de vennene som ikke er så nær. Jeg ville gjøre det, rett og slett fordi jeg ikke orket å bli gratulert flere uker etter at jeg hadde mistet. Så nå når jeg er gravid igjen vil vi vente så lenge som mulig med å si noe, det må evt bli nærmeste familie og evt venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...