jeg sliter veldi nå.. vet ikke hva jeg skal gjøre.. hjelp meg!(familieproblemer)

[Duracellgirl*prøver*]

 

Litt om min familie:

*mamma er alkoholiker(men skjønner det ikke selv ennå)

*hun har gått fra min stefar ogg går til sak mot han for å kreve halve gården hans.

*Jeg står veldig nære min stefar.(noe hun hater)

*jeg har 3 søsken som bor litt overalt og vi er aldri samlet.

*jeg har en sønn på snart 2 år som hun ikke har fått ha alene noen gang ordi jeg er redd for hva hun kan finne på.. hun tenker seg ikke om og plutselig har hun drukket når vi er der...

*jeg venter nå nr 2,men det vet ikke noen i familien ennå.

 

 

 

jeg har slitt som f**** for å få alle søsknene og mamma til å komme til meg på lille julaften. alle mine tre søsken har måttet si fra seg jobbing fordi jeg har vært så streng, hehe... så har vi fått det til og alle søsknene har spleiset på en oppvaskmaskin til henne som hun skulle få den 23 når alle var samlet.. Vi har fått lånt oss stor nok bil for å få fraktet over oppvaskmaskinen til henne.

 

nå fikk jeg melding hvor det stod at hun orket ikke komme, hun hadde truffet en ny fyr for en mnd siden og ville bruke tiden sammen med han. Dessuten skulle hun i nærområdet mitt på dansefest 3.dag jul så da kunne vi få julegavene våre da og kanskje treffes om det passet. hun gadd ikke reise hit bare for en familiesammenkomst når hun skulle hitover på fest 3 dag jul.

 

 

Jeg sitter nå i tårer og klarer ikke slutte gråte. Jeg føler meg så forbannet dum som har forventninger til henne i det heletatt.

 

Jeg gruer meg til å fortelle svigerfamilien om at vi venter barn fordi søstra til samboeren min sliter så veldig med å bli grvide.... men jeg har stormgledet meg til å fortelle min familie om det...

 

Vi skulle også fortelle nyheten om at vi venter nr 2 når alle var samlet på lille julaften.. nå blir det ikke noe av og jeg gruer meg til julen.

 

 

 

Når jeg var 5 år så var jeg sint på mamma en gang og gikk til kiosken med en 5kroning og spurte om å få kjøpe en ny mamma... det er det jeg har mest lyst til å gjøre nå.

 

Unnskyld måtte bare få dette ut..

 

 

[Solskinnsjenta]

Ville bare sende deg en trøsteklem.

har ikke så mye annet å si!

[Gjest]

Uff, jeg synes skikkelig synd på deg!! Har erfaring med alkoholisme, min far var syk av det i mange år! Han driver Vangseter nå, hvis du vet hva det er...

Uffuffuff.. Det eneste jeg kan si deg, er at det er INGENTING du kan gjøre, bortsett med å forsone deg med at du kan ikke gjøre noe. Den eneste som kan hjelpe moren din, er hun selv!

Jeg forstår at dette er en vanskelig tid, høytid og greier. Men året har 365 dager, og egentlig er hun vel den samme året igjennom?

Hadde jeg vært deg, hadde jeg ringt alle søskene og forklart dem situasjonen. Så hadde jeg ringt moren din, og sagt at hun får velge e dag der dere kan komme med hennes gave, for dere må vite det sikkert pga. hjelp til frakt.

Lever gaven, og la henne kose seg som hun vil. Uansett hva du skulle finne på å si henne, vil det mest sannsynlig bare prelle av uansett.

Når det kommer til Julen, feir den slik som planlagt! Om det så blir uten din mor, det er andre der som er veldig glade i deg, og som du er glad i! Det virker som du er vant med å klare deg selv. Men du har jo søskene dine, ikke glem det! Og stefaren din! Kanskje han vil komme?

Når det gjelder graviditeten, er det klart du skal kunne si det, selv om det er andre i familien som sliter. Hva med å fortelle henne det først? Så slipper hun og oppleve det som et slag under beltestedet?

Bare si det som det er, at du synes det er vanskelig å plumpe ut med det, når du vet hvor mye hun ønsker å bli gravid.

Oppmuntre henne, det blir hennes tur og!

 

Om din mor ikke er tilstede, trenger det ikke å bety at julen er avlyst.

Du vet innerst inne, at det er ikke deg det er noe galt med. Moren din har en sykdom, og den verste biirkningen til denne sykdommen er egoisme og fornektelse.

Ønsker deg en gledelig jul, ta vare på familien og stefaren din!

 

Masse klemmer fra meg:o)

[leeah]

Hei druracellgirl.. jeg hadde gitt klar beskjed til moren min at hun bare hadde med å stille opp.. (lett for meg å si..) Men siden du har slitt så hardt med å samle alle så syns jeg ikke du skal godta unsjullningen hennes.. Forstår situasjonen din veldig godt da jeg har hatt noe lignende i familien selv... Det finns liksom ingen gode råd , for vi er alle så forskjellige i måten vi takler ting på.. Jeg er vertfall sta av meg og hadde sagt rett ut til moren min at hun måtte ta seg sammen og bare hadde med å komme... men så kjenner jeg ikke moren din heller da og hvordan hun ville reagert..

 

Off.. Ble ikke så mye til hjelp dette..

 

Sender hvertfall en stor klem... *

* *

[Duracellgirl*prøver*]

Tusen takk... du sa mye rett i svaret ditt.. jeg trengte bare å høre det.

 

Er evig takknemmelig for at jeg har dere her inne.