Opplever stadig vekk kritikk

[Gjest]

Jeg mistet jobben min idet jeg gikk ut i permisjon av ulike grunner.

Har fått permisjonspenger hele tiden, men tok ut 100% da vi ikke kan klare oss på 80%. Det vil si at jeg i utgangspunktet skal ut i full jobb i begynnelsen av Mars. Da vil lillegutt være i overkant av 9 mnd.

Jeg har jo måttet søke på jobber nå i okt - nov for å være sikker på at jeg sikrer familien en inntekt fra mars av. Problemet nå er at jeg har fått en jobb som gjør at jeg må begynne 01.februar.

Jeg ammer masse på dagtid enda, i tillegg til mat og gruer meg selvsagt for å overlate ham til andre.

 

Barnehage er ikke aktuelt enda, jeg ønsker at han skal gå i samme barnehage som storebror og der åpner de for 1 åringer fra høsten av. Idag er det fra 2 år og oppover.

Derfor blir det en flott dagmamma jeg kjenner som skal passe ham hver dag fra 08 - 15.

 

Det som gjør det hele ekstra sårt er jo at andre ser rart på meg når jeg sier jeg skal begynne å jobbe snart. De mener det er alt for tidlig og galskap.

Jeg prøver å si til meg selv at jeg skal overse alle de dumme kommentarene som kommer, siden jeg vet at vi bare er nødt til å ha den ekstra inntekten.

 

Men er det sånn at han kommer til å lide under det at jeg ikke kan være hjemme med ham noen måneder til?

Er det for galt at jeg kutter lunsjpuppen allerede da?

Jeg vil gi ham morgen, ettermiddag og kveld og noen ganger natt.

Han får jo fremdeles masse da eller?

 

Er det noen som kan hjelpe meg med samvittigheten, for dette spiser meg opp....... (

 

 

[yasmina]

Nei, vet du hva.

 

Det er jo bedre for ungen at mamma og pappa for sove om natten uten økonomiske bekymringer.

Kjenner ei som gikk ut i jobb da jenta var 6 mnd og det gikk kjempe fint. Jenta begynte da i familiebarnehage og har kost seg fra første stund.

 

Må du,så må du. Slik er det bare ! Ikke ha dårlig samvittighet for det.

 

Sender mange klemmer din vei

[Blomman]

gå ut i jobb med god samvittighet! Må du så må du. Du gjør det som er best for dere. Klart det er litt sårt å må bgynne så tidlig, men det kommer til å gå så bra. Det går greit å kutte ut lunsjpuppen da - masse amming igjen når du er hjemme ;-) - og ettersom du trapper ned melken (senere) - blir antistoffenen mer og mer konsentrerte - kjempesunne dråper selv om det etterhvert bare er dråper igjen (bare sånn til oppmuntring... melken er sunn til siste dråpe blir gitt)

[Blomman]

- og du har rett på ammefri - les under rettigheter på ammehjelpen.no

;-)

[En_av_hver]

Desverre er det mange som ikke kan la være å legge seg borti alt og alle, og gjerne kritisere andre for alt mulig rart....:-(((

 

Jeg kjenner mange som har begynt å jobbe like tidlig, og tidligere enn deg, og det har gått helt fint! Så lenge gutten din skal være hos ei du stoler på og du vet at han vil få det helt fint kommer dette til å gå helt strålende tror jeg!

 

Hev deg over de dumme kommentarene og væ glad for at du har fått en jobb slik at dere kan ha det bra:-)))

 

Lykke til fra meg.

[Gjest]

Du er en flott mor som gjør det beste for deg og dine!!!!!! Ikke tenk på noe annet.

 

Gutten din har mye bedre av en inntekt enn den lunsjpuppen vettu. Han får massevis av pupp ellers også jo, så det skal du ikke tenke på.

 

Heldig han som har en mamma som tenker så mye på han=)

[~anette & lukas + ella ~]

Hei

Nå ble jeg litt glad her Jeg skal også begynne å jobbe og min gutt er bare 6 mnd når jeg begynner.... Skal ut i en 40 % stilling etter nyttår.

Jeg har tenkt akkurat de samme tankene som du, men har kommet frem til at det er viktig å tjene penger slik at vi kan klare oss godt økonomisk. Det er bra for hele familien. Gruer meg VELDIG, men det går sikkert kjempegreit

Lykke til, og du er ikke alene

[ღEmilie nov 06, Marcus apr 08ღ]

eg ska ut i jobb når datteren min er 8 mnd.. hun var født 27 nov, og eg begynner i jobb igjen 27 juli .. synes d e fryktelig surt, men må man så må man..

[Sivalur]

Typisk at noen må blande seg! Du får bare si at de får passe sine egne saker!! Jeg skal begynne å jobbe 100% når gullet er 8 mnd, ingen som har sett skrått på meg av den grunn (som jeg har lagt merke til hvertfall... ). Du er kjempeheldig som har funnet en flott dagmamma som du attpåtil kjenner!! Fra 8-15 er heller ikke så lenge. Nei, dette går nok helt superdupert.

 

[Anonym bruker]

Jeg skal også begynne å jobbe 80-100% når lillegutt er 8 mnd´er her.. Vi har ikke annet valg.. Han tar selvfølgelig ikke skade av det på noe som helst måte!!)

 

Synes ikke du burde bry deg om hva andre synes. Selvfølgelig får ungen din det bedre om du har en økonomi som gjør at dere klarer dere!!

[Lilleh]

Er du sikker på at de mener noe negativt når de kommenterer, kanskje de bare er nygjerrige.. ? (er jeg litt naiv nå tro?)

 

Min mor begynte å jobbe igjen når min bror var 3 mnd, det har gått bra med han og

 

Ellers er det jo mange babyer som får puppenekt når fast føde introduseres, fordi vanlig mat er mer spennende, så mange babyer kutter ut mm selv lenge før din mister lunsjmåltidet

 

Jeg driver og trapper ned selv, fordi jeg skal ut i jobb etter jul (snuppa vil være litt eldre enn din) og jeg merker at det er ikke så farlig med den puppen lenger. Bare når hun er trøtt eller vil ha litt kos etter måltidene, og det er jo fordi jeg er her.. Når mamma og puppen ikke er tilstede tror jeg ikke de tenker så mye på den heller, så lenge sultbehovet dekkes av andre ting Dette går nok helt supert!!

[Jerry 82]

Det er viktig at dere har det godt som en familie, og da betyr jo økonomien en hel del! ungen vil nok ikke ta skade av det, i andre land er det vanlig å bare være hjemme første mnd! vi er heldige her i norge som har så fine permisjonsordninger, men det er ikke nødvendig å bruke hele hvis det ikke går praktisk sett! det høres jo ut som dere har ordnet det ganske bra da syns mesteparten av de jeg kjenner begynner så smått å jobber når ungen er 6 mnd, tar litt ekstravakter, jobber helg hvis de har mulighet.. er nok ingen småbarnsfamilie som ikke må ofre et og annet for å få hverdagen til å gå rundt!

Lykke til da!!

[Da HarViTreUnger]

Jeg begynte å jobbe halvtid da minstemann var 3 mnd og det gikk kjempefint. Han var i barnehage fra 9 til 17 de dagene jeg jobbet. For meg var dette helt uproblematisk (hadde trodd at jeg kom til å ta det hardere selv) og jeg fikk ingen kritikk fra omgivelsene. Bodde på dette tidspunktet i utlandet og der var det kun 3 mnd permisjon. Dessuten var barnehagen lagt opp til å ta babyer. Sluttet da å amme og gikk over til mme.

 

Lukk ørene eller si rett og slett ifra at du er nødt til å jobbe for på sette mat på bordet. Si til de som klager at dersom de har penger å gi deg slik at du kan være hjemme så tar du gjerne imot en donasjon ))

[Frk. Hattifnatt]

Huff, vet akkurat hvordan du har det... Jeg går på yrkesrettet attføring, og må ut i studier fra januar, bl.a for vi ikke har økonomisk rom for at jeg utsetter mer. Gutten min er da bare 6 mnd, og jeg synes han er veldig liten...

 

Han er flaskebarn, så jeg slipper å bekymre meg for det, da... Men jeg har funnet en dame jeg stoler på, som kan passe ham litt, samt mammaen min, så jeg må bare si til meg selv at han ikke har vondt av det:) Det går kjempebra... Se i England, hvor de må tilbake i jobb etter bare 3 mnd. Det blir da folk av dem og!

[mia:)]

hei!

 

Jeg studerte når jeg var gravid, men studiene mine var ferdige før jeg fikk sønnen min, så jeg fikk kun engangs stønaden. vi trodde vi kunne klare det, men det gjorde vi ikke. så jeg har jobbet 100% siden lillemann var 3 mnd. heldigvis jobbet jeg dagtid,pappan på kveldstid, så det var jo en av oss hjemme med han til enhver tid, men nå er han hos dagmamma. og det går så bra! han begynte når han var 9 mnd, og han stortrives, han har utviklet seg masse, og jeg ser ingen problemer for hans del med å være der. eneste som er kjedelig, er at mine arbeidstider er så forskjellige, at jeg noen ganger ikke får sett han mer enn en halvtime iløpet av en dag. men, han har det fint, og det er jo det som er første prioritering! =)

 

så, ikke vær redd for å sende han "bort". min erfaring er i alle fall bare positiv! =) lykke til !

 

klemmer fra

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg skjønner deg veldig godt at du blir lei deg av å høre dette, for det hadde jeg også blitt.. Merker at jeg blir litt provosert da jeg leser dette.. Så klart han ikke lider under dette.. Det er bedre at han har en mamma som ikke tenker på økonomi som en annen skrev her..

 

Jeg fødte selv i september og fikk en nydelig liten jente. Siden jeg er student og kun får 80 000 kr av lånekassa, så har jeg fått meg en ekstra jobb som jeg starter i fra jan. Det blir en kveld i uka og annenhver lørdag. Må spe på litt vi..

 

Ikke bry deg hva de sier, gjør det dere synes er best!!

[tullla]

Huff så tankeløse folk er!!! Er det noe man er sårbar for som mor så er det slike kommentarer! Jeg husker når eldstejenta mi begynte i barnehagen da hun var 13 måneder, så fikk jeg også masse kommentarer, spesielt fra svigermor. Hun satt og sa "til jenta", eller via jenta og til meg da, slike ting som "huff stakkars deg, vil de ikke ha deg hjemme da", "Huff skal de sende deg i barnehagen allerede nå stakkar", "Er de ikke glad i deg da???".

 

Jeg fikk mannen min til å ta seg av henne, og si til henne at jeg faktisk tar inn over meg de kommentarene der, og til de andre så fant jeg ut at taktikken var på en måte å ikke motsi de dumme komentarene deres, men bare fortelle si noe slikt som "ikke si slik, jeg har dårlig nok samvittighet som jeg har" eller at jeg "gruer meg nok uten å høre slikt også jeg". Folk pleide da umiddelbart å snu om og trøste meg isteden.

 

Jeg synes også det var tøft de første ukene, var jo vant til å ha henne hos meg hele tiden, og nå var det noen andre som fikk oppleve en stor del av dagen hennes isteden.. Hjalp meg da også å fiske etter motargumenter fra folk, mot tankene mine

 

Og her får du litt fra meg også: Det er MANGE som gjør det samme som deg og tar 100 % lønn og 80% permisjon. Mange gjør det av mer egoistiske karriereårsaker også, og vil ikke være så lenge borte fra jobben. Du gjør det for familien, og det må da være bedre. Kjenner du dagmannaen og vet hun kommer til å ha det fint der, er det vel ikke noe problem! Og det er få steder i verden at det er vanlig å være hjemme 1 år med de små! I frankrike for eksempel begynner de fleste å jobbe etter 3 mnd...

 

Lykke til