Uff, er så redd for å miste!

[Kendra]

Har fått en sånn redsel for å miste i dette trimisteret, at jeg har mareritt om det om natta og tenker de verste tanker. Det som er min store skrekk, er at hva skal man gjøre med det lille fosteret hvis det skjer en abort etter uke 12?!? I de 12 første ukene var jeg ikke så bekymret, for da er aborten stort sett bare en kraftig blødning og alt går stort sett i toalettet, og da er det noe alvorlig galt med babien. Men hvis jeg for eksempel mister i uke 17 hvor jeg er nå, er jo babyen så stor at jeg ikke klarer å skylle det ned i toalettet eller kaste det i søppelet!

 

Jeg skriver IKKE dette for å støte noen eller å provosere, men jeg har skikkelig angst for hva jeg skal gjøre hvis det skjer!!! Har jo lest om folk her inne som har mistet mange ganger i 2.trimister hjemme på badet, skrekk og gru!

[VinterSol+2]

det er vel en del av det å bli mamma det.. fra nå av kommer du aldri til å kunne legge deg bekymringsløst igjen..

 

men tenk på at nå er det faktisk 98%sjanse for at det går helt fint.

Mao har du større sjans for å få brystkreft.

Er det noe du går rundt og er redd for?

 

Det er best for barnet ditt at du tenker positive tanker. Så du må jo prøve å gjøre det. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, på en måte så klarer jeg ikke å tenke at dette skal gå bra. Tanken på at jeg om under 6mnd skal ha ansvaret for, og være mamma til en liten baby er så stor og uforståelig at jeg tenker at noe MÅ jo bare gå galt..

 

men her er jeg da. Fremdeles gravid. Fremdeles ingen mens. Fremdeles over i 2.tri.. bare det i seg selv er jo ganske så stort!

Vi har jo klart første tredjedel av svangerskapet!

 

 

[simasefa -8 juni-]

men om noe sånnt skulle skje, blir du sendt på sykehuset, og der vil de ta seg av det...... huff- vet det--- tenker på det jeg å. er livredd for å miste nå som vi har kommet tilo 2 trimester, helt grusomt å miste i 1 trimester også ( vet det) men nå som jeg kjenner spark, og magen vises, må det vere enda verre inbiller jeg meg da- vil ALDRI finne det ut!!!!

 

venninda mi mistet i uke 17, jeg tenker på det hele tiden, gleder meg liksom til å komme til uke 18 ( stupid, jeg vet) det blir liksom som magiske uke 13 for meg det.....

 

og nå er jeg i uke 17....... tenker mye på det....

 

 

gleder meg mest av allt til å komme til uke 23/24- for dä vet jeg de vil prøve å redde babyen om den skulle "finne på" å komme ut.....