Er det ikke rart?! Ang. samsoving.

[Crazy mama]

Jeg skrev ett innlegg her for noen dager siden angående min lille nyfødte datter som nektet å sove i vuggen sin. Dette førte til en uke med våkennetter, og tårer og tenners gnissel. Jeg var helt utslitt. Fremdeles nekter lillejenta å ligge alene i vuggen sin, så etter all mulig prøving, og feiling, så har hun endt opp i senga vår. Da legger jeg henne ved siden av meg, på høyde med hodet mitt, og hun ligger under sin egen dyne. Jeg har dynen min for meg selv, og det er ingen fare for at jeg drar min dyne over henne fordi hun ligger med hodet sitt ovenfor mitt. Resultatet er at hun sover som en sten, fra legging i 23-tiden, til neste dag i 11-tiden. Jeg må vekke henne i 3-4 tiden og i 7-8 tiden for å gi henne mat (hvis ikke sprenges meieriet).

 

Dette er så rart, en liten nyfødt kropp vet altså hva hun vil! Hun vil ha mammas nærhet, kanskje høre pusten min, eller kjenne bevegelsene mine. Hvertfall så sover hun godt, og er en våken og fornøyelig baby på dagtid. Og jeg, er en mer lykkelig og våken mamma, med overskudd til å kose meg med mine små, og til å stulle i hjemmet frem i mot jul!

 

Hva jeg vil med dette innlegget? Jo, bare si at jeg er så glad for at jeg har funnet løsningen på det kortvarige, men akk så frustrerende, soveproblemet vårt. Og jeg lurer på hvordan andre med lignende problematikk har løst dette? Hvordan samsover dere? Og har overgangen fra samsoving til soving i egen seng gått greit? Jeg må jo prøve å venne henne til egen seng om ikke så lenge...

[Jerry 82]

Ja, de små har sterke meninger Hun vil ha sin mammas nærhet, så da er det jo helt flott å kunne gi henne det! Jeg har en gutt på 6 mnd som i perioder sover kun i våres seng, av og til legger han seg til selv, av og til ikke. Dette har gått i perioder helt siden han var født, jeg har egentlig aldri stresset med at han skal sove i egen seng, men syns det er godt å kunne gi han den tryggheten han trenger

Når vi samsover har jeg gutten på min side, sprinkelsengen står helt intil sengen, så han faller ikke ut. Har han oppe ved hodet mitt, med egen dyne. Har aldri lagt meg eller dyna mi oppå han, de sier at det ikke er farlig å samsove så lenge en ikke har drukket alkohol eller tatt sløvende tabletter.

Tror dette med soving går seg til etterhvert, hvis du syns det blir slitsomt, så får du heller prøve når pia er blitt litt gamlere.

 

Lykke til med den lille, du har en herlig tid foran deg

[Lille Ollebolle]

Det høres jo kjempeflott ut det! Jeg samsover store deler av natta med min gutt på 6mnd, og det er klart de liker nærhet fra mamma ( og pappa) Så lenge du og mannen din ikke røyker og hun har egen dyne, så er det jo liten risiko for krybbedød og den slags også...

[Anonym bruker]

Hei.

Da vår lille gutt kom til verden ville heller ikke han sove alene i den store kalde sengen sin. Ergo måtte vi ha han sammen med oss. Så fant jeg ut at det er noe som heter ammemadrass, og dermed ble nettene litt bedre. Det er rammer som du bretter opp rundt babyen og da føles det litt bedre mht at man eventuelt skulle være uheldig å rulle seg over babyen eller at han/hun skulle ramle ut av sengen.

Da gutten var ca 2 mnd gammel skulle vi forsøke å legge han i sin egen seng, og da gikk det som en drøm. Så ikke se så mørkt på dette med samsoving. Det ordner seg når babyen vil.

God jul!

[Crazy mama]

Etter at det "gikk opp for meg" at frøkna kan ligge på min side, med egen dyne og vuggen støttet opp ved siden av til kant, ja da ble ikke det med samsoving så skummelt likevel. Både hun og jeg sover søtt som bare det. Ingen av oss foreldrene røyker eller drikker, så det er ingen fare med det heller. Jeg var bare ikke helt komfortabel med denne samsovingstanken, og ble derfor veldig positivt overrasket over at det fungerer, at jeg klarer å sove slik (jeg sover veldig lett). Jeg har en jente på halvannet år også, og hun er jo rene murmeldyret. Derfor har ikke det med søvn vært noen utfordring for oss tidligere.

 

Ja, en ting er sikkert, det å ha baby igjen er veldig deilig. Det er sånn kos at en blir helt rørt bare på tanken!

[Gjest]

Vår gutt ville heller ikke ligge i egen seng, dette var helt tydelig fra dag en. Vi prøvde masse på å legge han over etterhvert, men det endte som regel med at han våknet. Så for å få nattesøvn var det lettere å samsove. Ikke det at jeg er imot samsoving, men jeg sover nok bedre når jeg har senga for meg selv, derfor har jeg hele tiden ønsket og prøvd litt og litt på å venne han til senga si.

 

Nå er han blitt fem måneder og sover mer i sin egen seng. Men han ender alltid opp ved siden av meg i løpet av natta. Og jeg må innrømme at jeg koser meg veldig med å ha han ved siden av meg sånn. Noen ganger sovner jeg ikke bare fordi jeg ligger og beundrer han og hjertet smelter :-) Koselig med den lille kroppen ved siden av.

 

Jeg velger å tro at dette går seg til med tiden og prøver heller å nyte den tiden han er så liten og trenger mors nærhet.

[langevipper]

Lille Oda er litt over 5 mnd og vi har hatt det slik "marius mamma_76" beskriver det.

 

Nå tar hun smokken og er mye lettere å legge i sin egen seng, jeg tror akkurat Oda blir tryggere av at jeg sitter ved sengekanten til hun sovner. Det varierer hva hun ønsker når hun skal sove. Noen ganger synger jeg for henne, andre ganger vil hun ikke høre sang. Andre ganger stryker jeg henne på hode, mens igjen andre ganger ønsker hun ikke det. Noen ganger er det best jeg bare sitter der uten å gjøre noen ting...Jeg syns det er herlig at jeg har lært mitt barn å kjenne såpass at jeg merker fort hva hun vil. Hun har en herlig personlighet og jeg elsker henne høyere for hver dag som går....ja vi må nyte det første året, snart er de ikke så avhengig av oss mødre lengre

 

[Lille Sprell og meg]

Har du prøvd å legge en t-skjorte til deg eller pappa'n i vuggen? Lille Simen nektet også å sove i sin egen seng; helt til papsen al t-skjorta si i senga.. Da var det liksom helt greit..

 

[snartmammatil4]

vi samsover også, gutten vår er 8 uker nå...den siste tiden så har vi lagt han i egen seng når han sover om dagen, før ville han bare sove på fanget om dagen, litt slitsomt kan du si;) men går greit å legge han i senga nå, bare han får sovne på fanget først.

noen kvelder klarer vi også å få lagt han i senga når han skal ha nattesøvnen sin, sånn at han sover første sove perioden der, og resten hos oss.

tenker at da venner han sg litt til å sove alleine også, når vi gjør det sånn,så da går det sikkert av seg selv:)

[Anonym bruker]

Vi har en sånn indisk babyvugge. Han hengt den opp rett ved siden av senga vår. Det fungerer kjempebra. Vugga gir nok en tryggere følelse enn en vanlig babyseng.

[Da HarViTreUnger]

Så fint at dere fant en ordning som passer dere begge. Jeg har to, den eldste sov mye i vår seng frem til hun var halvannet. Da blir lillebror født og hun sluttet mer eller mindre å sove i vår seng. Hun hadde frem til dette et stort behov for å sove sammen med oss og jeg lot henne gjøre det fra dag 1. Hun sov i perioder fint i sin egen seng og andre ganger sov hun hver natt i vår seng.

 

Minstemann har ikke det samme behovet. Han har kun få ganger sovet i vår seng og det har vært kun i forbindelse med sykdom eller reiser. Han trivdes i sengen sin fra begynnelsen av og da så jeg ingen grunn til å ha han i sengen.

 

Lykke til med snuppa di.