Gå til innhold

Arbeidsgiver


gleder meg igjen

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det er akkurat det samme med meg men jeg er bare 9 uker. Men føler liksom jeg holder de for narrrrr. Uff gruer meg noe helt sykt følger meg liksom skyldig for at jeg har gjort nooe galt. Dette må også med jeg har bare jobbet der i et år. Når jeg går ut i perm er det 1.5 år men uff. Ikke bare lett å jobbe i det private altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tør jeg spørre hva det er dere gruer dere til?

 

Alle arbeidsgivere må forholde seg til arbeidsmiljøloven, og de rettighetene gravide har der. Og ha ansatte som går gravid og bærer frem barn er like naturlig for private arbeidsgivere som offentlige.

 

Har dere opplevd noe spesielt som gjør at dere har grunn til å grue dere?

 

Er opptatt av gravides rettigheter og arbeidsgivers plikter. Derfor nysgjerrig :-).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullsendig klar over mine rettigheter det har ikke noe med det å gjør. Men det er vel ikke noe å stikke under en stol at det er vel ikke det arbeidgiveren jubler hurra for. Det er jo en del ekstra arbeid iallefall for min del der det er kun meg som gjør min jobb og at de må ha inn vikar som må læres opp og div. Men nei jeg tror ikke det kommer som et sjokk når jeg forteller at jeg er garvid, men jeg tror nok at de hadde håpet at jeg hadde ventet litt før jeg ble gravid. Men men det kommer nok til å gå greit, men vet ikke når jeg forteller det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er mange i samme situasjon. Og jeg velger å fokusere på at i mitt permisjonsfravær, så vil en annen få muligheten til å øke sin kompetanse evt. rett og slett komme seg inn på arbeidsmarkedet :-).

 

Jeg kommer til å bruke mesteparten av tiden før min permisjon i månedskiftet mai/juni til å rekruttere og lære opp min egen vikar. Jeg ga beskjed til min arbeidsgiver så tidlig som i uke 8. Så fikk vi god tid til å tenke på vikar.

 

At arbeidsgivere håper at vi setter livet på vent for arbeidsplassen, er og blir deres problem..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

sant nok jeg regner med at jeg kommer til å jobbe litt hjemme fra i permisjonen, men jeg gleder meg til å ha fri i hele juli hi hi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

Jeg sa fra da jeg var 7 uker på vei. Forrige gang jeg var gravid var jeg student, men hvis jeg hadde vært i arbeid hadde jeg blit sykemeldt fra ca uke 20. Tenkte det var greit å si fra litt i forkant, i tilfelle dette svangerskapet blir likt det første.

I øyeblikket er det bare jeg som kan utføre min jobb, og man trenger nok egentlig nesten et halvt år for å sette seg inn i alt, så jeg følte det var realt å si fra i god tid. Sjefen hev seg rundt, og 2. januar kommer en som jeg skal begynne å lære opp til å ta over jobben etter meg, så for min del lønnte det seg å si fra tidlig.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min sa i fra til min arbeidsgiver rett etter at jeg hadde fortalt henne det. Vet ikke hvor langt på vei jeg er engang..

De er venninner nemlig, og mamma var jo bare SÅ STOLT!

Men det irriterte meg litt egentlig. Ikke nok med at hun forteller det til "ALLE", selv om jeg har sagt at jeg vil vente til alt er sikkert, men hun sier det til sjefen min også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff - gruer meg til å si det.

Jeg startet nemlig i jobben 1.september og det er ikke så lett å få fatt i nye, kvalifiserte søkere... Men jeg jobber heldigvis i staten, så meg blir de nok ikke kvitt ;-)

Jeg er bare 5+1 på veg, så jeg sier ikke fra før 12 uke - om jeg da ikke blir dårlig eller noe. Jobber turnus, så det er mulig jeg må si ifra før for å slippe unna nattevaktene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...