Ask kom i rakettfart på Luciadagen (samme som på bim og veldig langt..)

[Moniken, mamma til 3]

Ja, da er vi hjemme fra sykehuset etter en fødsel som kom overraskende raskt. Jeg hadde egentlig termin 30.12, men Ask hadde ingen planer om å vente så lenge.

 

Natt til onsdag 13.12 våknet jeg ca kl tre av at det gjorde vondt over alt. Det var liksom u ulig å finne noen stillings om gjorde mindre vondt. Jeg hadde i forkant av dette vært oppe mange ganger for å gå på do og fordi jeg hadde så mye kynnere. Min kjære og jeg hadde hatt oss en runde i sengen på kvelden, så jeg regnet jo med at det var det som var årsaken. Uansett, halv fire oppdaget jeg at jeg hadde blødd litt, så da ringte jeg føden. Jeg beskrev smertene som konstante mensensmerter, og de ba meg vente på riene. Så da satt jeg meg litt foran bim og prøvde å få tiden til å gå. Men så kom plutselig riene også. Jeg syntes det var så vanskelig å ta tiden på dem, for de kom så innmari tett. Hvert 3. minutt eller så. Men de varte ikke så lenge av gangen, så jeg tenkte at jeg vel hadde god tid. Tok en ny tlf til føden, og de sa jeg fikk komme på en sjekk.

 

Jeg vekket sambo, men sa han hadde god tid, så han dusjet og pakket ferdig bagen (som faktisk ikke var ferdig!). Så tok vi med oss hundene og kjørte til mine foreldre som skulle passe dem før vi endelig var på vei til sykehuset. Litt over fem var vi fremme på Bærum, og da gjorde riene helt latterlig vondt. Jordmor sjekket meg for åpning, og jeg hadde allerede 5 cm! Ble temmelig overrasket og glad. Jeg ble lagt på registrering en stund, og så fikk jeg sette med i dusjen. Det var utrolig deilig!! Tok virkelig vekk de verste toppene.

 

Men etter at vi hadde sittet der en stund kom jordmor inn og sa at vi måtte komme inn til en fødestue, fordi de ville overvåke hjertet hans, da de ikke var fornøyd med fosterlyden. Det skremte oss, men vi tok det med ro siden jordmor var så rolig. Stakkars babyen fikk skrudd inn en dings i hodet, og så fulgte de med på en monitor. Jeg hadde nok med meg selv og riene som kom tett som halg, men min kjære hadde lagt merke til at det var tre leger, to barnepleiere og to jordmødre der inne på det meste og at de diskuterte keisersnitt siden pulsen til tider var nede i 80. Heldigvis fikk ikke jeg med meg noe av dette. Merket jo at jeg fikk inn en nål i armen, men skjønte ikke at det var i tilfelle ks. Min kjære var såååå flink til å berolige meg og si at alt var bra, og at de bare passet på litt ekstra. Til slutt kom overlegen inn og sjekket, og da ble alt mye bedre. Hun konstanterte at hjertet hadde stabilisert seg, og at det bare var fordi fødselen gikk for fort for minsten inni magen. Han klarte rett og slett ikke å henge med i svingene.

 

Etter to timer på sykehuset hadde jeg så godt som full åpning, men de mente at det fortsatt ville ta litt tid. Jordmødrene forlot oss for å overlappe til vaktskiftet, men etter noen minutter sa jeg til sambo at han måtte ringe på dem fordi jeg MÅTTE presse. Jormor kom, og sa at vi kunne starte aktivt. Jeg fikk ikke lov til å stå på kne som jeg hittill hadde gjort, men måtte ligge på ryggen med bena i benholdere. Ble litt stressa av det, fordi jeg jo har lært at det ikke er den beste fødestillingen. Men jeg kranglet ikke på det, for å si det sånn. Vi har i ettertid funnet ut at det var fordi fødselen gikk for fort, og at det nok er den mest langsomme stillingen.

 

Pressingen var HARDT ARBEID, men heldigvis varte det ikke mer enn 35 minutter før han gled ut som en liten fisk

Pappaen var helt oppløst i tårer når jeg fikk Ask opp på brystet. Selv var jeg helt tom, og bare glad det var over. Det tok liksom litt tid å reagere. Jeg trengte ikke klippe, og måtte bare sy noen "pyntesting". Jeg hadde nok det man kan kalle en "drømmefødsel", selv om det gikk i raskeste laget. Fikk liksom ikke tid til å hente meg inn mellom slagene. Men det er en bagatell. Jeg er ikke skremt, og gjør gjerne dette igjen!

 

Og en liten kuriositet; noen minutter før han kom ut hørte jeg plutselig et mannskor som sto på gangen og sang Luciasangen... Så Ask ble født til tonene av "svart senker natten seg.." Hi hi.

 

Vår elskede lille gutt, verdens vakreste (selvfølgelig) var 3266g og 49 cm med 35 cm hodeomkrets.

 

Nå er vi kommet hjem fra sykehuset etter to fine døgn på familierom på Bærum. Alle som skal føde der kan bare glede seg. Vi har bare positive ting å si om opplegget der og alle som jobber der. Ask er blitt veldig flink til å spise det siste døgnet, og ligger nå og sover søtt i sengen sin.

 

Det var alt fra oss. Ja, bortsett fra en ting. Bobaloos (som for øvrig er en av mine beste venninner) fødte faktisk også på luciadagen!! Så våre barn får mange felles bursdager fremover. Fantastisk moro. Resten får hun få fortelle selv når hun kommer hjem.

 

[Snupidupi]

Grattis! Født også fort og det gjor ondt, men va fort over ja! Du får nu kos dæ med han Aks også ser vi vel mye tel dæ hær inne håpa æ

 

Klem

[på tide å prøve?]

gratulerer!!!!! godt han kom før jul da!

[mensana]

Gratulerer så masse! Nydelig navn!

[Smiley og Camilla]

Gratulere så mye )