På'n igjen....

[Hermelina]

.... nok en natt med bare timers søvn. Blir bare sur og grinete av det. I tillegg var det ganske deprimerende å logge seg på her og få vite at man nå har tippet over i uke 41... Jeg som hele tiden har vært så sikker på at jeg kom til å føde i de to første ukene i desember pga spriket på terminene. Ettersom helsevesenet tviholder på ul-terminen, som er imorgen, så prøver jeg å forberede meg på at det nå kan bli nyttårsaften før vi får se babyen vår.

 

Æsj.

Natt til i går trodde jeg faktisk at noe skulle skje, det var noe med følelsen i kroppen. Og hva skjer? Jeg har den beste natta på lenge! Sov til halv åtte, var på do en tur, og sov videre til halv elleve!!!

I går kveld fikk jeg plutselig et gråteanfall også, som holdt seg til etter sengetid. Ble bare så lei av å være gravid og den store magen og sofaen alt var bare stusslig. Samboeren forsøkte å trøste med at det er ikke lenge igjen, men hjelper ikke så mye. Får ikke gjort så mye annet enn å tørke tårene og vente videre.

 

Håper bare denne dagen blir bedre. Kanskje det hjelper å dra på Jysk og kjøpe julepynt til halv pris???

[vips-77]

Huff, jeg føler virkelig med deg... Her sitter jeg også, er to timer siden jeg våkna og har ikke antydning til å være trøtt engang.. Sambo vil ikke være med på å finne på noe heller (kan ikke skjønne det - han vil bare sove!!!!)

Jeg er også skikkelig, skikkelig lei, men har enda 8 dager til termin og mistenker sterkt at jeg sitter her til godt ut i januar på samme måten.... Deprimerende!!! Og det hjelper virkelig ikke en dritt at folk sier at - ja, ja det er jo ikke så lenge igjen nå!!!!!!

Eneste som hadde hjulpet er å få ut den ungen her..... Så det så......

(Hmmmm....ikke spes positiv nå merker jeg, men.....)

[Hermelina]

Velkommen til NN-klubben: Negative Natteranglere!!

Min sambo bare sover han og. Kjiping.

Jaja, blir nok noen timer på sofaen i dag også. Kanskje vi bare skal kjøpe juletre i dag? Så går det litt tid på det og...

[vips-77]

Skulle ønske jeg orka å gjøre noe om dagen - får ikke kommet meg noe ut nesten så det er ubeskrivelig så desperat man blir til slutt men.... sambo måtte til og med ut og kjøpe julagave til seg selv fra meg, for jeg orker ikke - og det er kjipt det!!!! Har mest lyst til å grine av det..... nei, nå er det jammen synd på meg altså

[Hermelina]

Uff, føler nesten jeg ikke kan klage så mye når jeg vet at andre sliter med bekkenløsning og andre ting slik at de ikke får gjort noe.

Må si jeg er imponert over at du har holdt ut å være så mye hjemme vips!! Jeg tror jeg hadde gått på veggen, og samboeren hadde sikkert ikke orket å være samboeren min lenger.

Men må man, så må man vel...

 

Skjønner det er kjipt at han måtte kjøpe julegave til seg selv, men det er nå bare denne ene gangen da. Fikk han ønske seg noe selv, eller hadde du bestemt hva han skulle få?

 

[vips-77]

Han hadde en ønskeliste så jeg ba han bare kjøpe det han ville av den...

Det er jo skikkelig kjedelig, men ja sånn er det bare i år.. Vet at ikke han bryr seg så mye om akkurat det, men jeg syns det er kjipt da...

Så må jeg bare si at jeg skjønner ikke selv hvordan jeg har holdt ut så lenge, STORE deler av tida liggende i senga.... Og jeg er vant til å bevege meg en del ja, men tror jeg holder ut fordi jeg vet at det er en ende på det, og tenker at det hadde tross alt vært værre hvis jeg hadde fått en sykdom som jeg ikke visste om jeg ble frisk fra eller ikke....

Men det er virkelig et under at jeg og han som ligger ved siden av meg ikke har drept hverandre for lenge siden

[popkind]

Føler med deg...... Latter, tårer og sinne veeeeldig om hverandre om dagen!!

Klem

[supermammatil2]

Jeg melder meg inn i klubben NN

[Leola]

Huff, det er skikkelig kjipt. Merker at jeg vil ha ut ungen jeg også, selv om jeg gruer meg litt til fødsel. Min forrige sitter skarpt i minnet.

Har termin om 10 dager og skal vel ikke klage. Har bare hatt perm siden torsdag også. Men vil gjerne at ungen skal komme før jul... er så redd den skal bli født i romjula hvis ikke.

Sover dårlig om nettene, og har hele tiden masse fødetegn en dag, å så brått er det borte. det skrur opp forventningene, og blir like skuffa hver gang.

men men, sånn er det nok bare

 

Vi får trøste oss med hverandre og at vi alle er i samme båt.