Så var det min tur til å sitte oppe...

[mamman til nyttårsbarn]

I dag har jeg hatt så mange kynnere, nå får jeg faktisk ikke sove pga av dem! I tillegg så klør jeg meg snart ihjel - *løper inn på badet for å smøre meg med eurax*. Sitter her og håper på at det kanskje skjer noe i løpet av de nærmeste dagene, men det blir vel bare i håpet!

 

Resten av huset sover, men her sitter jeg da med tekoppen min og bimmer sent på natta. Kan ikke huske at jeg hadde sånne sterke kynnere med 1.mann, men jeg vet iallefall at det ikke er rier - de kjenner jeg iallefall igjen -huff. Er det flere som gleder/gruer seg til fødselen? Jeg gruer meg hundre ganger mer denne gangen, men nå vet jeg jo hva jeg går til...Ingen som fortalte meg hva slags smerter jeg kom til å møte så jeg tok ikke så tungt på det, jaja vi må jo bare igjennom det!

 

 

[Hermelina]

Håper du har fått sove litt på sofaen nå da!

Jeg er førstegangs, så jeg lever i uvitenhet om hva en fødsel er. Jeg synes faktisk det er mer skummelt med epidural etter at jeg fikk vite hvordan den mekanismen fungerer. Og nåler og sprøyter har man jo vært borti før, så kan man jo forholde seg til. Ignorance is bliss : )

Men kan jo være at jeg ombestemmer meg når jeg kommer dithen. *Bare det ikke er så lenge til....*

[vips-77]

Jeg får litt anfall av angst for fødselen innimellm, men siden jeg ikke vet hva jeg gårtil så går det over igjen!! Jeg er overbesvist om at grunnen til at vi er så leie på slutten er for at vi skal ønske alt av vondter hjertelig velkommen når de kommer...

[Hermelina]

Ja, rart det der. Bare vente på smerten, liksom : )

Hver eneste lille ting: "Var det noe?", "Er det begynnelsen på en rie?"

Er selvfølgelig ikke det da. Eneste smerten jeg har hatt de siste dagene er strekk i lysken når jeg har ligget i senga. Det har til gjengjeld vært skikkelig vondt, men av feil type vondt da, selvfølgelig.