Gå til innhold

Jeg mistet skatten min..:( (dette er ikke et hyggelig innlegg)


LilleVero

Anbefalte innlegg

På Tirsdag skulle jeg gå ned i kjelleren for å hente noen esker og begynne å pakke til jeg og kjæresten skal flytte.. Da jeg hadde kommet ned til 4 trappetrinn, snublet jeg og falt ned hele trappen.. Jeg trodde alt gikk greit, med untak av et brekt ribben, og forstuet håndledd.. men i går begynte jeg å blø kraftig.. Jeg dro til legen idag og han bekreftet det jeg var så utrolig redd for.. Jg er i ferd med å miste den lille juvelen min..:(

 

Jeg og kjæresten har avlyst flyttingen.. Vi orker ikke å bo i et hus som skulle være til oss 3.. Vi hadde liskom lagt så mange planer om hvordan vi skulle ha det der.. Hvordan barnerommet skulle se ut osv...

 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre... hvordan skal jeg si dette til familien min?? de gleder seg jo så fælt...

Skulle ønske jeg bare kunne legge meg ned å dø akkurat nå..

Jeg klarer ikke sove, ikke spise eller noenting.. Og kjærsten min er umulig å få kontakt med.. han bare går rundt og er helt zombie.. hvordan skal jeg få kontakt med ham?? få fortalt ham at det ikke er min feil.. det virker som om han skylder på meg..

 

*sukk*

 

Jeg skal dra til mamma i morgen, og være der et par dager... kanskje det kan hjelpe litt..

Denne julen kommer til å bli grusom.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette.. selv om jeg ikke var så langt inn i svangerskapet (10 uker) så har jeg fått et forhold til den lille skatten min... jeg har sett meg ut hvilken vogn vi skal ha og masse annet..

 

men nå orker jeg ikke skrive om det mer.. blir for trist rett og slett.. skal prøve å sove litt nå.. Så får jeg prøve å snakke med kjæresten min i morgen..:(

Fortsetter under...

Vet utrolig godt hvordan du har det.. Vil bare si at jeg virkelig føler med deg og at jeg er klar over hvilken vond følelse det er!

 

All mulig trøst til dere... Lykke til videre! Selv om det kanskje ikke virker sånn nå, så blir det faktisk bedre å takle etter hvert!....

 

klem

Så forferdelig det må være... Tenkte bare å si det med at kjæresten din er helt "zombie" - det er hans (og mange menns) måte å bearbeide ting på, tenke på det. Det har selvfølgelig gått hardt ut over han, og deg - du ønsker støtte fra ham, men det kommer hvis du "lar ham være i fred" - uansett hvor vanskelig det er for deg. For da vil han komme ut av "skallet" sitt. Har lest noen bøker om dette, og det står at hvis du "forstyrrer" ham nå, så tar det lenger tid for ham. Han vil komme "tilbake" til deg, bare gi ham tid..

Lykke til.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...