Tilbake her (ikke for de sarte)

[Krokodillemor]

Det er mulig noen her inne husker meg fra tidligere i høst. Jeg ble veldig raskt gravid og priset meg lykkelig for det.

 

Jeg var til legen på torsdag 7.12 på grunn av små blødninger i 13. uke, men legen trodde ikke det var noe alvorlig. Jeg ble sykemeldt i noen dager for å hvile. Det gikk ikke så bra:

 

02.30 natt til fredag - Jeg våknet med menssmerter og kjente at de økte gradvis. Jeg skjønte straks hva som var på gang og vekket mannen min. Han får meg til å legge meg ved siden av seg i senga. Når jeg har ligget der en ti-minutters tid sier det plopp og vannet går. Vi går ut på badet sånn at jeg kan ta en dusj.

 

03.00 - Jeg sitter i badekaret med hånddusjen for å dempe smertene. Det sier plopp igjen og det fosser ut blod. Etter at det har blødd en stund kommer fosteret ut (beklager detaljene). Smertene blir mildere, blodet strømmer og vi skjønner fort at dette kommer til å vare en stund. Mannen min ringer legevakten og de ber oss ta kontakt om smertene blir for sterke eller jeg av en annen grunn vil inn til en kontroll.

 

04.00 - Etter å ha sittet i badekaret ganske lenge setter jeg meg på do og blodet renner hele tiden i en jevn stråle. Jeg begynner å svimle voldsomt og jeg må sitte med hodet mellom bena for å ikke besvime. Mannen min ringer legevakta. De vil helst ikke sende ambulanse og ber oss vente til svimmelheten er over så skal de sende en drosje. Jeg legger meg nedpå med et badehånkle mellom bena og får etterhvert kledd meg. Vi ringer etter en drosje når den verste svimlingen er over.

 

05.20 - Vi ankommer legevakta og blir bedt om å vente på tur. Jeg må ligge nede for å ikke svime, men blør så mye at jeg etterhvert ender opp inne på doen med hodet mellom bena.

 

06.00 - Endelig kommer vi inn til kontroll. Sykepleieren er veldig hyggelig og sjekker meg på alle bauger og kanter. Jeg er fortsatt veldig svimmel og hun blir veldig bekymret når det viser seg at hvilepulsen er på 120. Legen ser på meg i noen minutter før de tilkaller ambulanse. (Hun som satt på telefonene fikk høre det etterpå da de skjønte at hun ikke ville sende ambulanse). I ambulansen begynner jeg å få svake veeer. Jeg sendes rett opp på Ullevål og blir umiddelbart undersøkt av gynekolog. Hun ber meg legge meg ned. Nå begynner jeg å få ganske kraftige veer og det er utrolig vondt. Det er ett minutt mellom veene og jeg klarer ikke å snakke når det står på.

 

06.50 - Gynekologen har gjort klar operasjonssalen og de får meg i narkose så raskt de kan. Jeg tror de så at jeg var ganske dårlig da.

 

07.10 - En hyggelig sykepleier vekker meg på overvåkningen etter utskrapning. Jeg blir liggende der i halvannen time før de sender meg opp på rommet hvor mannen min har ventet bekymret.

 

11.00 - Etter litt søvn, litt mat og en del undersøkelser blir jeg sendt hjem.

 

Legen sa at det er sjeldent med aborter så sent som i 13. uke og når det skjer blir det ofte veldig kraftige blødninger. Jeg ble helt utslått og klarte nesten ikke å sitte på tre dager. Mannen min pleier meg som best han kan og familie og venner sender trøstende meldinger.

 

Husk at dette ikke skjer med så mange. Jeg vil jo helst ikke spre bekymring blant dere andre. Nå har jeg vært hjemme i en uke etter jeg kom hjem fra sykehuset og jeg begynner å komme meg ovenpå. Jeg har grått mine liter med tårer og har endelig begynt å glede meg til å bli gravid igjen.

 

Tipper jeg titter innom her igjen om en måneds tid eller to når mensen kommer tilbake.

[brooklyn]

klem sendes. har vært med på det samme to ganger tidligere selv (ikke så sent da, men likevel) og vurderer nå å begeve meg inn her, om jeg tør.

 

Sender alt av sympati og klemmer din vei!

[Krokodillemor]

Jeg både gleder og gruer meg til å komme inn hit igjen for fullt. Det blir spennende på nytt, og selv om legen sier at jeg ikke har noe større sjanse for å miste enn andre, så vil jeg nok være ekstra spent. Jeg var 12+4 da jeg mistet så det skulle liksom være ganske trygt.

[Kanutte og prinsen]

Uff, det hørtes ikke noe særlig ut! Hold motet oppe, og masse lykke til videre!!!

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Får en liten klump i halsen av å lese historien din! sikkert godt for deg å få skrevet den ned... Flott av dere å ikke gi opp, men prøv igjen! :-) Stå på, så sitter nok den nye spira snart!

 

 

 

Stoooooor klem fra meg!

[camelia4årpåvent]

Hei krokodillemor! Helt forferdelig å lese om hva du har vært igjennom. Sender deg en god klem og syns du virker som ei sterk jente! Ønsker deg alt godt fremover. klem

[Sussa85 - snart 2?]

Huff! Sender deg en trøsteklem!!!

 

 

[bellamamma]

Hei Krokodillemor

 

Husker deg fra tidligere her ja - i våres. Det er en forferdelig trist historie du har å fortelle oss, og jeg blir virkelig lei meg av å lese om opplevelsen din. Hadde selv en SA i november nå, men var bare 7 uker pa vei. Likevel - det er lenge nok til at man har begynt a glede seg skikkelig over babyen som er pa vei. Enda verre for deg stakkar, som liksom skulle vaere "på den sikre siden" av svangerskapet da dette hendte!

 

Sender en trøsteklem og ønsker deg lykke til fremover - vi følges.

 

Klem

[*Vetlis*]

Ååååå krokodillemor!

Så utrolig trist å høre. Det er dessverre sånn at mange mister, men heldigvis ikke så mange som mister så seint som deg. En utrolig sterk opplevelse det du har hatt. Men du virker som ei tøff jente som takler det meste )

Jeg ønsker deg all lykke videre og jeg håper det sitter en spire hos deg igjen snart!

Selv om det nok er en skikkelig nedtur å komme tilbake hit, ønsker jeg deg ihvertfall velkommen tilbake!

 

Masse masse trøsteklemmer fra

[kirsty*2barnsmamma]

Hei krokodillemor!

Jegogsåhusker deg godt!Uff for en opplevelse du har hatt! Gråt mens jeg las innlegget ditt. Sender degen stooooor klem!!!!!!

[♥Tullerusk♥]

Hei!

 

Jeg husker deg jeg og..=o)

 

Veldig trist at du mistet.. Kjenner tårer presse på her... Unner absolutt ingen det du har gått igjennom...=o(

 

Herregud for ei dum dame på legevakta...=o(

 

Håper du kommer deg raskt og du tar tiden med hjelp...

 

 

sender deg en stoooooooooooooor trøste klem...

 

*Klem*

 

[Mamman t Maren og Marlene]

Hei!

Jeg har også opplevd en SA i uke 13. Hadde voldsomme smerter og store blødninger.

Har i etterkant fått ei nydelig datter på 2,5 år, og er nå en "prøver" igjen!!!

 

 

[skatt i magen:)]

* stor trøsteklem*

 

[Krokodillemor]

Tusen takk for alle de fine innleggene. Det er veldig godt å få trøst selv om dere er fremmede mennesker. Jeg ha snakket masse med venninner og min mor om dette. Det virker som de fleste har mistet en eller flere, og det er faktisk en liten trøst at det er flere som har vært gjennom det samme.

 

Nå begynner jeg å glede meg til mensen kommer tilbake sånn at jeg kan melde meg inn her igjen. Foreløpig er jeg bare på visitt.

[2søtesmåh]

 

Mange trøsteklemmer til deg.

 

Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre om det hender meg. Samtidig så føler jeg at noe er galt (kjenner meg ikke gravid i det hele tatt. Og har et barn fra før...), men er veldig rolig alikevell. Men om det skal skje at jeg mister,- nei det kan jeg ikke forestille meg...

 

Når jeg leser historier som din så blir jeg veldig trist på deres vegne, samtidig så føler jeg at nå er det litt større sjanse for at det går bra med meg...

 

Tror at man må tenke på denne måten her inne, ellers så blir man helt destruktiv i tankegangen sin. KAnskje var det du som mistet i stedet for meg denne gangen?? Jeg tenker litt sånn, og synes du er tøff som orker å dele historien din med oss. Håper du blir raskt gravid denne gangen også.

 

Lykke til, og ha en fredelig førjulstid.

 

 

[Krokodillemor]

Jeg håper jeg har tatt unna en del prosenter sånn at sjansen for at du eller noe andre her inne mister minker. Desverre er det jo ikke sånn det fungerer.

 

Legen mener at jeg ikke kommer til å merke noen forskjell i fertiliteten. Sist ble vi gravide på første forsøk, så jeg håper ikke det tar så manger måneder denne gangen heller.

 

Det er utrolig hva man klarer når man må. Nå har jeg stort sett grått fra meg og ser fram til å prøve på nytt. En venninne mente jeg var helt syk som kom meg så fort. Jeg kommer jo alltid til å ha en sår følelse når jeg tenker på den lille som ikke fikk bli stor, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre med det.

 

God jul til dere alle!

[Måånestråle]

Dette var en sterk historie! Du imponerer som tenker positivt allerede, og jeg krysser fingrene for at det går strålende fort å bli gravid igjen, og at det den neste gangen blir et lekende lett svangerskap.

 

Lykke lykke til!