Krysser fingre og tær!

[krysser fingre og tær!]

 

Kjære deg!

 

Så ferferdelig dumt at det ikke klaffa for dere denne gangen!!! Jeg hadde gleda meg til at du skulle bane vei for oss inn på 1.tri... Sender deg iallefall en stor og trøstende klem!!!!!! Forstår utrolig godt at du er sinna og sliten, det er en tung prosess dette her. Husk at de færreste lykkes på 1. forsøk mens de fleste lykkes i løpet av 3 forsøk. Skal dere starte på igjen med en gang, eller skal dere ta en pause?

 

Nå er det sikkert ikke så interessant å høre om andre som holder på, men jeg må gi deg en oppdatering:

 

Uttak på valentinsdagen,en forferdelig smertefull opplevelse! Pga overstimulering var eggstokkene veldig store og ømme, så jeg kjente det veldig selv med 3 morfinsprøyter og en lokalbedøvelse innabors... Etter at de hadde plukka ut 15 egg, gav de seg selvom det var flere igjen.

 

Dagen etter fikk vi beskjed om at 11 egg var befrukta!!!!! Vi var verdens lykkeligste og gleda oss til innsetting.

 

På innsettingsdagen fikk vi beskjed om at egga hadde delt seg fint, men at egga ikke var opptimale. De ville ikke komme til å fryse noen (selvom vi hadde så mange!!) og de ville sette inn to egg i stedet for ett. Det var vel da jeg mista troen...

 

Vi ble kjempe skuffa over å ikke få noen på frys. Det hadde vært så fint å kunne slippe denne "klekke- prosessen" neste gang..

 

Dessuten har vi vært ganske engstelige i forhold til denne overstimuleringa. Jeg har hatt problemer med å bevege meg pga store smerter i magen og hvis det ikke blir bedre må vi avbryte..

 

Akkuratt nå klarer jeg heller ikke å ha troen på disse "ikke optimale egga"..

 

Så her sitter jeg med to egg i magen, men uten håp. ..

Mannen er på jobb og kommer ikke hjem på flere dager, så jeg føler meg i tillegg ekstra ensom..

 

Neste melding fra meg håper jeg er litt mer optimistisk.

 

Klem fra

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hei på deg!

 

Hvordan er det med deg nå da? Klarer du å tenke positivt? Har du fått snakket med de på sykehuset? Jeg har hatt to lengre samtaler per telefon med sykepleierne på Riksen, og tenker at i denne prosessen vi er i så må vi jo få lov til å spørre om det vi lurer på- legene har ikke god tid underveis, akkuratt. Og sykepleierne tar seg tid, det er fint.

 

Jeg har tenkt på deg og hvordan du har det, men har ikke vært her inne på noen dager nå. Har du blitt bedre i magen/ har du smerter ennå? Det er synd ikke det ble noen fryseegg på dere, for det hadde vært deilig å slippe hele runden en gang til. Jeg har heller ikke noen på frys, og skal ikke ha nytt uttak før i uke 22 (første uken i juni), jeg hoppet over en syklus fordi jeg har eksamen i ukene frem til uke 19. Men jeg skal ha et AIH- forsøk i naturlig syklus (uten hormoner) etter neste mens, så jeg får utnyttet tiden i alle fall.

 

Jeg ble ikke vanvittig skuffa over at mensen kom ( er fortsatt glad for å ha funnet ut at eggene mine blir befrukta, var redd det var noe galt med de siden jeg aldri har vært gravid), men skikkelig sliten og smådeprimert, tok lett til tårene i noen dager, men nå er alt mye bedre.Det er deilig å være tilbake til vanlig hverdag og å tenke på andre ting!

 

Jeg håper det går bra med deg. Klem fra

[krysser fingre og tær!]

 

Hei du!

 

Endelig har jeg fått meg internett igjen! Det tok bare 3 måneder...

 

Jo da, her går det mye bedre! Magen har blitt helt bra igjen og formen og humøret er også bra! Alle du tankene som nesten tok overhånd de første dagene etter innsettinga har blitt mye mindre dominerende, og jeg klarer å slappe mer av. Jeg bestemte meg for å ikke ringe haukeland enda, men vente med spørsmålene til når vi enten har fått et positivt eller et negativt svar. Da vil vi kun ha halvparten så mange spørsmål å komme med også..

 

Så bra at dere kan forsøke med aih i naturlig syklus mens dere venter! Da får dere utnytta tida og du får samtidig en pause fra disse hormonene.Sikkert lurt å styre unna eksamenstida ja. Man har liksom ikke den beste konsentrasjonen under disse hormonbehandlingene. Det er jo også best å bli ferdig med flest mulige eksamner før du blir gravid.

Vet du datoen for aih`en?

 

Nå teller jeg dagene og prøver å regne meg fram til en dag jeg kan teste. I dag er de befrukta egga 13 dager gamle, men siden innsetting er det 11 dager, eller 10 dager hvis dag en telles som 0.

 

På hvilken dag fikk du mensen?

 

 

 

 

[krysser fingre og tær!]

 

Vi følger hverandre visst uansett vi.. I går fikk jeg også mensen og drømmene ble nok en gang knust. Nå håper vi bare at vi kan komme oss i gang med neste forsøk så fort som mulig. Skal ringe til Haukeland litt senere i dag og høre om når vi kan starte på`n igjen.

 

Klem fra

 

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Nei, nei, nei!!!!! For no´dritt! Er det skikkelig mensen sånn at det ikke er noe håp?

 

Jeg satt inn en søndag, og fikk SUPERMENSEN en tirsdag, dvs rugedag 9 når innsettingsdag er dag 0. Og da en mensen så kraftig at jeg aldri har sett maken. Jeg tok blodprøve en fredag (leste på ass bef at du skal ta blodprøve fredag), og den var negativ, HCG var 1, spl sa det var det samme som null. Jeg skriver nå i håp om at du ikke har ordentlig mensen, for du kan jo blø og være gravid allikevel, men det vet du jo.

 

Uff, kjære, kjære deg, jeg vet hvor jævlig dette er. Godt å lese at dere ser fremover. Hva sa de på Haukeland?

 

Stor trøsteklem til deg.

[krysser fingre og tær!]

 

Takk for klemmen!

 

Jo, her var det ikke tvil om at det var ordentlig mens!! Den kom med dunder og brak og med kjempe smerter, så her er nok alt håp ute for denne gang. Jeg skal teste på fredag uansett slik at Haukeland får dokumentert det negative svaret. Har i grunn veldig liten lyst til å stille opp på laboratoriet og møte damene med et lurt smil om munnen....

 

Vi har blitt satt opp til forsøk nr 2 i slutten av mai. Det var visst det raskeste vi kunne komme til, for man måtte vist ha en naturlig syklus før man kunne starte på`n igjen med hormoner. Nå høres det urolig lenge ut å vente i 3 måneder, men vi har jo ikke noe valg.

 

Men, nå har vi jo også mulighet for å klare dette selv i mellomtiden!! Tenk så fantastisk da å klare det på egenhånd mellom to forsøk! Den fordelen har vi jo både du og jeg, at det ikke er noe i veien for at vi skulle klare det på egenhånd. Det er iallefall en trøst at det er håp også i ventetida!

 

Du har vel el nå rundt disse tider? Skal dere forsøke med en gang eller skal dere ha en pause?

 

Håper du klarer å se framover og glede deg over at det er håp. Her jobber vi som bare det for å holde humøret oppe og oppmuntre og trøste hverandre.

 

Klem fra

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hei!

 

Nå gikk det laaaang tid før jeg fikk svart deg. Her har kreftene gått med til studier og jobb parallelt med en skikkelig influensa- omgang.

 

Jeg vet ikke om jeg har hatt el, eller det vil si, når jeg har hatt den (testet ikke, orket ikke), men kroppen har vært rar, magen oppblåst og eggstokkene har vært vonde. Skal vedde på at det er en cyste der, men er det det så går den vel bort..

 

Men du da, hvordan er det med deg nå? Begynner det å bli vårlig? Tenk, i mai, når vi begge skal i gang igjen, er det sikkert lettere å være oss bare fordi solen varmer og en lang sommer står for dør. Samtidig har vi vært her inne lenge da, og jeg håper det klaffer for oss så vi kan føle hverandres gravidesymptomer og spysjauer;)

 

Tenker på deg og håper alt er bra. Du har ikke vært så aktiv her inne du heller, ser jeg...

 

Stor klem fra meg!

 

 

 

[krysser fingre og tær!]

 

Heisan!

 

Er nok ikke så aktiv nei, men jeg titter innom stadig vekk. Jeg er vel i en mellomfase nå og har ikke så mye å komme med. Ikke sprayer eller stikker jeg og dagene teller jeg heller ikke så nøye. Jeg er vel ikke pesimistisk, men jeg er vel litt sliten av å stadig skulle være så sprudlene optimistisk. Nedturene blir ikke akkurat noe lettere om jeg bygger meg opp på forhånd. Samtidig har jeg nettopp hatt el, så det kan jo....

 

Og våren ja, jeg lengter etter våren!!! Det skal bli så godt med noen tørre dager og sol på kroppen!!! Vi har i grunn vært flinke til å gå på tur de siste ukene, men det blir nok litt mer lystbetont å være ute i oppholdsvær og uten storm i kasta...

 

Og ja, jeg gleder meg til å diskutere kvalme, mammaklær og oppussing av barnerommet med deg! Det er på tide vi får et annet fokus innen kort tid!

 

Når skal du ha aih forsøket ditt?

 

Jeg skal ringe inn mens 26 mars, så er jeg i gang igjen.

 

Har du fått deg profil? Det har jeg, så da kan jeg motta private meldinger også.

 

Skrivast!

 

Klem fra

 

[krysser fingre og tær!]

 

Ser lite til deg her inne for tida. Går det bra med deg? Du jobber og sliter og studerer for harde livet tenker jeg?

 

Jeg ville i grunn bare si hei og si at jeg tenker på deg!

 

 

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hei:)

 

Det er veldig koselig at du tenker på meg! Jeg har det bra om dagen, og som du antar så jobber og studerer jeg- og trener en del.

 

Det ble ikke noe AIH- forsøk på oss..Skulle egentlig på UL i morgen (dag 12), men vi dropper det fordi mannen min er syk. Siden det AIH-forsøket skulle være i naturlig syklus, er det ikke så stort tap allikevel. Jeg har jo ikke tatt et eneste hormon! Jeg vil ikke stresse han med å måtte reise inn til sykehuset to dager på rad, og egentlig syns jeg det blir for mye stress selv også, syk mann tar mye energi.. Heldigvis er han nok ikke sånn syk at det har noe å si for den spermen som skal brukes på ivf-forsøket senere i vår!

 

Vi har allikevel planer om å prøve å klare det selv denne mnd, håper han orker, da!

 

Kjenner du noe i eggstokkene etter ivf-forsøket? Jeg har klart aktivitet utover normalen der inne, de er ømme og magen står som den gjorde før uttak nesten! Spurte spl i dag da jeg ringte og avbestilte AIH, og hun kunne bekrefte at det ofte var sånn etter ivf-forsøk.

 

Nå fikk du mye info på en gang;) Hvordan er det med deg? Fyller du dagene med andre ting enn baby-tanker? Jeg tenker på deg ofte, og er innom her for å se om noe har skjedd med jevne mellomrom. Nå håpet jeg å se at du hadde testet positivt, men hvor i løypa er du egentlig, syklusmessig?

 

Håper alt er bra, klem fra

[krysser fingre og tær!]

 

Nå tok det aaaaaalt for lang tid før jeg svarte deg.......

 

Jo da, det hadde vært fint med et "jeg er gravid" innlegg her nå snart. Får håpe det klaffa for dere nå og at jeg snart ser et jublende innlegg her fra deg. Jeg går nå inn i de fruktare dagene og satser alt på at det er nå det skal skje. Dette er siste sjanse før vi begynner på 2. forsøk, så det hadde jo vært fint å fått det til slik at vi kunne slippe å reise inn til Bergen en gang til.Det er i grunn alltid fint om det skulle klaffe og det er alltid en grunn til at det er akkurat den måneden som ville være perfekt.

 

Det har vært så fint vær de siste ukene, og det hjelper virkelig på humøret. Jeg har vært veldig aktiv og har virkelig kommet meg ut av vinterdvalen.Jeg går på tur hver dag, er ute å fisker og har tatt litt av i hagen. I dag er det snø i lufta, så jeg tror kanskje jeg var litt vel tidlig ute med å så plen og å klippe rosene.... Jeg ble vel litt vel ivrig når jeg først satte i gang med hagen og glemte å se på kalenderen..

 

Ellers så har det vært en god del familiesamlinger i det siste, og det er litt tungt. Både jeg og kjæresten føler oss mer og mer utenfor i slike lag. Så lenge vi ikke har barn er vi på en måte ingen og blir på en måte holdt utenfor de fleste samtaler.Sikkert ikke bevist fra omgivelsene, men vi føler det veldig sterkt. I kveld er det er ny barnebursdag, så det er bare å finne fram smilet og gjøre seg klar for kakespising...

 

 

Har du en fin påske? Du er vel på fjellet og går på ski, kjennner jeg deg rett? Vi hadde mange planer for ferien, men siden det ble så bra vær ble vi bare hjemme. Nå er finværet over, så nå kan vi begynne å angre for at vi ikke fant på noe. Vi får prøve å finne på noen småting som gjøre dagene litt mer spennende.

 

Jeg begynner på spray den 14 april, så da er vi igang igjen. Du begynner i mai en gang?

 

Ha det fint så lenge, og la meg høre fra deg om ikke så alt for lenge.

 

Klem

 

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hallo.. Nå har jeg det egentlig ganske jævlig! Har grått og grått etter å ha fått en tlf fra nok en nygravid venninne som ikke visste hvordan hun skulle si det.. Pleier ikke reagere så strekt, men har vel pms (ikm ca onsdag) og kanskje en dårlig dag? Klarer ikke å tenke positivt i alle fall, og klarer ikke slutte å grine. Har overhodet ingen tro på at jeg skal bli gravid! Så koselig er det å få svar fra meg nå...

 

Skriver et nytt innlegg når jeg føler meg bedre, jeg. Håper det er snart! Pleier jo å tenke ganske rasjonelt ellers, så det kommer seg vel:S

 

Klem fra

[krysser fingre og tær!]

 

Stakkars deg vennen!!! Sånne dager er bare så helt forferdelige! Fornuften og følelsene spiller ikke alltid på lag og noen ganger må bare følesene tvinge seg fram. Tenk så mye vi har gått gjennom, så mange nedturer vi har opplevd og så fantastisk tapre vi peier å være. Det er ikke så rart vi får en nedtur i mellom. Det som gjør det enda værre er jo at det går ut over de som faktisk får dette til. Jeg selv har bevisst unngått kontakt med venninner som vil komme til å bli gravid. Jeg stivner hver gang jeg får mail eller meldinger fra folk jeg har sjeldent kontakt med. Jeg klarer ikke å gratulere og sende pakker når folk har født, og får klump i halsen når jeg ser mager som vokser. Jeg føler sinne og sjalusi ovenfor mine venninner og klarer så absolutt ikke å være rasjonell ovenfor mine egne følelser.

 

Hva med å å tillate deg å reagere og la tårene strømme uten å ha dårlig samvittighet. Du har rett og slett en veldig god grunn til å reagere når du ikke får det du ønsker deg så sterkt. Prøv et par dager å ikke være rasjonell og fornuftig, men la følelsene få styre litt. Du har lov til å føle!

 

Håper du har mannen din rundt deg og at du tør å vise alt du har av føleser ovenfor han.

 

Sender iallefall en stoooor trøsteklem fra ei som forstår deg så alt for godt!

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hei igjen,

 

Takk for svaret. Det er sånn at jeg i lange tider tenker at jeg ikke på henge meg opp for mye i denne prøvingen og at jeg derfor prøver å ikke være her inne så mye, men så er det plutselig eneste trøst (bortsett fra mannen, da)

å kunne lette hjertet her.. Jeg er veldig glad vi har kontakt, det hjelper, det!

 

Har det bedre nå, men blir fortsatt kvalm nesten når jeg tenker på de som det klaffer for med en gang. Jeg blir som du skriver rett og slett sjalu og sinna. Men ikke alltid, i hvert fall ikke med samme styrke, og det er så rart! Jeg har egentlig gått sterkt inn for å være involvert med alle (!!) venninnene mine sine graviditeter etc, for å prøve å normalisere situasjonen min så mye som mulig, det har egentlig funka bra. Men så plutselig kommer en knekk. Nei, det er ikke lett dette her, men jeg må bare klare å prøve å tenke litt positivt.

 

Jeg hadde legetime i går på Riksen, hadde bestilt time for lenge siden fordi jeg savnet et mer helhetlig bilde av min situasjon, få svar på diverse små spørsmål og å spørre om de ville anbefale meg AIH- runder før det siste ivf-forsøket. Det er jo ikke så positiv tenkning akkuratt, å gå ut i fra at det neste forsøket ikke går bra, men jeg liker å vite hva jeg eventuelt har å forholde meg til- det er en trøst i det å vite at jeg har alternativer. Jeg ble møtt med masse forståelse av en lege som jeg ikke har hatt noe bra inntrykk av ellers, det er jo bra. Han tok seg masse tid, svarte og forklarte og spurte meg hvrdan jeg hadde det, hvordan jeg taklet denne prosessen etc! Og så sa han at de ikke vet hvorfor egg ikke fester seg, at selv med så flotte embryoer som jeg hadde (og da han sa embryo ble jeg litt glad:)), er det jo ikke sikkert det går. Det er så mange signaler som går fra egg til livmor, og de vet ikke hva som skjer eller ikke skjer når det ikke klaffer. Ellers anbefalte han meg å ta ivf-forsøkene først og evt få aih-forsøk i etterkant om det blir nødvendig. Og så skal jeg opp litt i dose på sprøytene, jeg håper det gjør at jeg får ut fler enn 7 egg og kanskje får noen på frys. Håper inderlig at det går like bra med befruktning etc neste gang! Jeg ringte inn mens i dag, og begynner å spraye 1 mai.

 

Er du ved godt mot nå da? Begynner du å nærme deg ikm nå? Håper du slipper et nytt Haugesund- besøk. Og om det blir et nytt forsøk, håper jeg du ser på det med relativt godt mot..

 

Har du fortalt til arbeidsgiver at du holder på med dette, eller er det hemlig? Det er så mange aspekter ved dette som ikke er lett, de som blir gravide og syns det er ille å holde det hemmelig for arbeidsgiver skulle bare visst hvor mange sånne ting vi må ta stilling til!

 

Håper å høre hvordan det går med deg snart.

 

Stor klem fra meg!

 

 

 

 

[krysser fingre og tær!]

 

Hei

 

Jeg har også hatt ei venninne jeg reagerte sterkere på at ble gravid enn alle andre. Noen jenter klarer jeg å glede meg over og sammen med, men denne jenta følte jeg så sterkt sinne over at jeg ikke klarte å ha kontakt med henne gjennom graviditeten. Og når hun fikk gutten sin, kosta det meg kjempe mye å bare sende ei tekstmelding for å gratulere. Jeg skulle jo selvfølgelig ha sendt ei pakke,men jeg klarer det rett og slett ikke.

 

Så bra at du har fått snakka med noen på rikshospitalet. Det er viktig å få svar på alle de spørsmålene en går og grubler på. Jeg for min del er alt for dårlig til å spørre om ting. Jeg går heller og grubler en stund, for så å fortrenge alle ubesvarte spørsmål.

 

 

Opp i dose ja, det kan være bra å få ut noen ekstra egg. Jeg skal ikke opp men ned i dose denne gangen. Jeg fikk jo over 20 egg sist, så det var i grunn litt i overkant. Nå skal jeg ned til 112,5 IE og håper det gjør det mindre smertefult og mer vellykka.

 

Siden arbeidsgiveren min er min eneste kollega, er hun godt informert om prøvinga vår. Hun har fulgt meg gjennom tre år med prøving, en abort, spraying, stikking og forsøk.Er i grunn veldig godt at jeg har vært åpen om situasjonen min, det gjør alt mye enklere.

 

I morra begynner jeg å spraye igjen, men jeg håper jo selvfølgelig at jeg bare skal spraye en ukes tid og aldri begynne på sprøytene.

Vi jobba iallefall bra denne el-perioden, så optimismen er på plass igjen!

 

God helg!

 

Klem

 

 

 

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hei

 

Jeg leste på ass bef at du har testa negativt og det i en trist jubileums-pp. Er det håp i hengende snøre, eller har mensen kommet nå?

 

Jeg tenker på deg og sender deg mange "jeg forstår"- tanker. Jeg vet ikke hvordan det føles, vissheten om at dere har prøvd så lenge, men resten vet jeg. Det ser mørkt ut nå tenker jeg, men det blir bedre! Håper du kommer deg gjennom dagene på best mulig måte. Og så håper jeg å høre fra deg snart!

 

Stor klem

[krysser fingre og tær!]

 

Jo da, mensen kom den, så pliktoppfyllende som den er... Har nok hatt bedre dager enn de jeg har nå. Jeg er i grunn veldig oppgitt over hele situasjonen og at det skal være så forbaskade vanskelig å bare lage et barn!!!

 

Her sprayer jeg i vei og har i dag henta sprøytene på apoteket, så nå er vi godt inne i forsøk 2. Er i grunn litt likegyldig til hele dette forsøket og har problemer med å tro på at det kommer til å gå bra. Vi snakker allerede om forsøk nr 3 og om at vi kanskje skal ta det i Danmark.

 

Ellers prøver vi også å fokusere på andre ting og andre planer om dagen. Vi har bestemt oss for å dra på interrail i sommer, så der er det mye å planlegge og mye å glede seg til!! Vi har ikke vært på ordentlig ferie på 5 år, så det er på tide nå. Jeg har jo alltid tenkt at jeg kommer jo til å være gravid når ferien kommer, så vi har hatt vanskelig for oss å planlegge noe i forveien. Nå skal vi dra om jeg er gravid eller ikke.Enten så blir det en trøstetur eller så blir det en feiretur!

 

Til helga skal jeg til Oslo og først møte mamma noen dager før jeg skal ta noen dager med venninner som bor der.Jeg har ikke sett mamma på 8 måneder, så det er på tide. Gleder meg masse til å møte disse venninnene også. Skal bli godt å koble av og få nye impulser. De to jeg skal besøke er dessuten single og uten barn, så jeg skal nyte deres

livsstil og koble ut mitt eget savn.

Kanskje jeg møter deg i Oslo også... Kommer til å se etter deg i allefall.

 

Snakkes!

 

Klem fra

 

 

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Drittmensen!

 

Jeg ble kjempeglad av å lese at du skal til Oslo og kose deg i helgen. Det er helt glimrende å være sammen med mennesker som ikke har familie. Høres veldig kynisk ut, for jeg er jo veldig glad i alle vennene mine som har barn, og jeg er glad i barna deres også! Men det er godt å ha noen venner som ikke har barn også. Det er godt, for man får faktisk kjent på at livet kan være veldig bra uten å være gravid eller mor. Jeg syns det er kjempedeilig å være sammen med venner og kollegaer som jeg har masse ting til felles med som ikke går på å bli gravid eller som prater mye småbarnsprat. Nettopp fordi vi trenger påfyll av lettere tanker og andre tanker. Jeg håper du får det kjempegøy og at du koser deg skikkelig.

 

Jeg skjønner veldig godt at du føler deg likegyldig til hele forsøket. Hadde det sånn selv i forkant av mitt forsøk. Hva jeg føler nå, vet jeg ikke. Har ikke sterk tro på at det skal gå, og ser gjerne for meg at det må bli et tredje forsøk. Men samtidig kjenner jeg at jeg kan tro på at det faktisk er en reell statisktisk mulighet for at jeg kan ende opp gravid. Ellers så merker jeg at jeg ikke har behov for å snakke så mye om opplegget rundt behandlingen med venner og den delen av familien som er informert- jeg ønsker bare å leve som vanlig og ta hormonene uten å tenke eller snakke noe videre over det. Jeg er rett og slett lei av å snakke om å prøve å bli gravid med venninnene mine. Og det er sikkert bare bra. Men her inne er det anerledes, for her er det flere som vet hvordan jeg har det.

 

Jeg skal se etter deg i Oslo:)

 

Klem,

[krysser fingre og tær!]

 

Hei på deg!

 

Så deg i Oslo! Så deg faktisk ganske mange ganger, men du skifta utseende og klær litt vel hyppig... Bare så du vet det så var du på Bogstad gård, Frognerseteren, Karl Johan, Oslo S, Grunerløkka og ved Akserselva...

Det var kjekt med en tur til Oslo, være sosial og få litt nye impulser. Samtidig var det veldig godt å komme tilbake til trygge,fredelige vestlandet også.

 

Hvordan går det med deg? Nærmer eksamen seg nå? Er du i rute med lesinga? Kanskje greit at det er forsøk nr 2 og ikke 1 du skal i gang med etter eksamen. Jeg er i allefall mye mindre fokusert på hormoner og prosess denne gang enn forrige gang.

 

God lesing!

 

Klem

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Eksamen i morgen! Og er i rute!

 

Så du la merke til at jeg er en mester i forkledning da du var i Oslo? Det er fint å få annerkjennelse for innsatsen;) Jeg tenkte på deg og håpet at du koste deg masse. Kan godt tenke meg at det var deilig å komme hjem til roligere forhold, det er rart hvordan hjemtraktene, eller naturen, er i oss på en måte. Man har det så fint andre steder, men så kjenner man så godt når man kommer hjem at det er der man hører hjemme.. I forhold til lyder, lukter og så klart det man ser. Om du skjønner? Ble litt filosifisk her..

 

Når er uttak for deg igjen? Beklager å måtte spørre, bør jo huske det nå, men jeg gjør ikke det.. Kjenner du noen bivirkninger? Jeg er ferdig med første ukes spraying i morgen og er i ok form, litt kvalm og fraværende men egentlig har jeg det bra i forhold til hva andre opplever. Og ellers så er jeg veldig enig med deg i at det er lettere å bli "hormonert" nå, jeg bare gjør det, liksom, uten å tenke så masse over det.

 

Håper å høre fra deg snart.

 

Si i fra når du har tatt første sjøbad:D :D

[krysser fingre og tær!]

 

Gratulerer med overstått eksamen!!!!!!

Gikk det bra? Deilig å være ferdig kan jeg tenke meg!

 

Her ligger jeg litt foran deg i løypa (min tur til å brøyte vei, og da forhåpentligvis inn på første trimester også...) Jeg har allerede gått en uke på sprøyter og skal inn på ultralyd på torsdag. Først da får jeg vite dato for uttak. Her har det også gått bra med hormoneringa, men i dag kjenner jeg det litt i magen, er oppblåst, feit og ikke i beste humør. Føler meg ikke helt på topp. Får bare håpe jeg slipper slike magesmerter som sist, da jeg ikke var i stand til å bevege meg. (Føler meg ikke akkuratt mindre feit av å sitte i ro...)

 

Men du, jeg stikker meg selv denne gangen! Var i grunn greiere å gjøre det selv når en først hadde gjort det noen ganger.

 

Første sjøbad ja, det er ikke helt enda men når det er 15 grader skal jeg hopp uti. Nå er det fremdeles godt under 10 grader...

 

Nei nå må jeg ut og bevege meg, mens jeg fortsatt kan.

 

Håper du feirer eksamenen din på en eller annen måte og at du er fornøyd med deg selv.

 

Klem fra

 

 

[krysser fingre og tær!]

 

 

God helg!!

 

Nå vet jeg når jeg skal inn, jeg skal ha uttak 16 mai og innsetting 18 mai. Blir nok en morsom 17 mai feiring du he, he. Det blir nok ikke noe sekkeløp på meg og bunaden kan jeg vel bare glemme å få på rundt badeballen av en mage jeg kommer til å ha.Dessuten blir det feiring i Bergen da, men det kan jo være like greit.

 

Før den tid skal jeg øke dosen og prøve å få fart på egga. De var visst ikke så store som ønskelig. Hadde 150 ie sist og 112,5 denne gangen, men burde vel hatt noe midt i mellom. Noe som ikke går ann å stille inn. Men et par dager ekstra med høyere dose skal visst gjøre susen.

 

Skulle egentlig bare si god helg jeg. Kos deg!

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hei!

 

Leste innlegget ditt påass bef. Jeg syns det er veldig lurt om du ber om en samtale-time, så får du spurt om ting du lurer på. Jeg syns det hjalp meg så jeg kunne bekymre meg litt mindre, i hvert fall. Og jeg tror at i forhold til de eggene du så som lignet dine, så ville ikke legene satt inn om de visste de var for dårlige. Selv om man alltids bør følge med selv, tror jeg vi kan få for mye informasjon noen ganger, som det kan være vanskelig å ta stilling til. Det du må huske på er at du har tatt masse hormonprøver som ville slått negativt ut om du skulle vært for gammel i kroppen til å få barn. Og som legen sa til meg når jeg var på samtaletime: De vet ikke helt hvorfor man ikke blir gravid. Noen ganger har man flotte embryoer (det hadde jo jeg, men det gikk jo ikke) og det går ikke, mens de med ikke så optimale embryoer blir gravide. Husk at du har blitt gravid før, selv om det er lenge siden så kan du bli det igjen!

 

Jeg har forresten for noen uker siden snakket med en jente som har prøvd i nesten seks år totalt, ble gravid en gang men mistet for noen år siden, prøvde noen år igjen, tok en AIH og ble gravid og ble så spontant gravid noen måneder etter fødselen og har straks termin. Det kan skje! Vi må bare holde ut!

 

Kjempeklem til deg, og jeg skal tenke på deg masse på onsdag!

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Nå tenker jeg masse på deg! Hvordan har det gått?

[krysser fingre og tær!]

 

Kjekt å bli tenkt på!!!

 

Er tilbake fra Bergen og denne gangen med et egg i magen. Er ikke så positiv denne gangen heller og har i natt drømt om hvem jeg skal velge som eggdonor.... Lenge leve optimismen!!

 

På onsdag hadde jeg egguttak og det var like vondt som sist. Forrige gang var jeg overstimulert og eggstokkene var store og ømme, denne gangen var jeg understimulert og egga var umodne så nå måtte de jobbe masse med å få de løs. Au!!

 

Jeg burde visst ha venta minst to dager til før jeg tok el-sprøyta, for at egga skulle være modne nok og mange nok. Jeg hadde jo mine misstanker, men gjorde jo bare som jeg fikk beskjed om....

 

De fikk ut 8 egg, og jeg syntes jo egentlig at det var bra. (Legen vill ha hatt dobbelt så mange.) 6 av egga ble befrukta, men kun ett var godt nok til å sette tilbake. Om det hadde vært flere å ta av, hadde jeg fått satt inn to.

 

Legen tok på seg skylda for at jeg var blitt understimulert, og gir oss dermed ett 4. forsøk om vi skulle trenge det. Hun ville så veldig gjerne få det til for oss! Det var jo kjempe bra. Spesielt når vi ikke får noen egg på frys og forsøka raser avgårde. Godt å vite at vi fortsatt har to forsøk igjen.

 

Neste gang skal jeg ta sprøyter i stedet for å spraye og så skal jeg bruke puregon sprøyte som fininstiller dosene. Det ble mye snakk om neste forøk og det hjalp vel ikke så mye på optimismen..

 

Ellers så spurte jeg om dette med egga mine og jeg hadde ikke gamle egg! Det hadde heller ikke noe med kromosomer å gjøre.Grunnen til fragmenteringene i egget kunne de ikke si noe om, annet enn at det var ganske vanlig, at det kunne minske sjansene for å lykkes og at det kunne øke sjansene for å miste. Prosentandelen av fragmenteringa var på min side (under 30 prosent) og egget var delt i like store deler, var 4 delt + at anatomien i livmora var optimal...

 

Dette ble langt og detaljert...

 

Formen er i allfall mye bedre enn forrige forsøk!

 

Ha en fin helg!!

 

Klem