Dere som samsover eller har ungene i senga innimellom...

[Anonym bruker]

Hvordan sover barna?

 

Gutten min har aldri ville sove i vår seng selv om vi har prøvd mange ganger. Han sover fortsatt dårlig enkelte netter og det er jo selvfølgelig veldig slitsomt å springe fram og tilbake mellom soverommene.

 

Men for to netter siden gikk han med på det og la seg til å sove mellom oss. Men for en soving. Han slår jo nærmest kollbøtter i søvne og ruller og krabber og er helt umulig.

Vi har hatt han i vår seng to morgener nå i ca 2 timer før vi skal stå opp og det er jo bare helt håpløst. Han sover men ingen av oss..

 

Hørte ei venninne si det samme om sine barn, men tenkte at det må jo bare være ungen hennes for det er jo så mange som sover med ungene i senga til vanlig.. men neida.. jeg har nok en slik en jeg også..

[2 søte små gutter]

Jeg har det akkurat på samme måten Selv om han tilsynelatende sover, så ligger han og sparker og klorer og kravler rundt - blir sprø av det.

[Anonym bruker]

Akkurat det samme her. Han kommer bare opp noen ganger når han er syk, men det er heelt håpløst, og vi ender opp med å putte han tilbake. Han sover, som dere sier, men så urolig som han er tenker jeg at han ikke kan sove noe godt.

[nalina]

min sover bedre i vår seng enn sin egen..

[Ranveig R]

Guten vår søv som regel godt i senga vår han. Når han våknar om natta/morgonen får han pupp og søv vidare hos oss. I periodar har han hatt litt problem med å sovne igjen og då kan han vere ganske slitsom å ha i senga (han klatrar rundt meg, over meg, på meg, forsyner seg med pupp, drar meg i øyrene osv). Men når han sovnar igjen så søv han godt og lenge.

 

Til vanleg søv han altså veldig greitt i senga vår, og han søv alltid føremiddagslur der. Av og til saman med meg, av og til aleine.

[Nickeguri]

Er ikke målet å få barna til å sove i egen seng, da? Så får man heller jobbe med hvorfor de evt sover så dårlig om natta. Her på dette forumet er jo alle barna mellom 1 og 2 år, så de er ikke nyfødte, akkurat! Barn over 1 år har best av å sove i egen seng, det er nå min mening! Dessuten legger man jo grunnlaget for hvordan man vil ha det i de kommende årene.

[MrsNina]

Gutten min får komme opp i sengen vår i helgemorningene for kos og litt mer soving hvis det er frykelig tidlig han våkner! HAn roer seg og koser seg stort i vår seng. Men, han ruller og kryper og sparker og sånn ja når skal finne god sovestilling!

Når han er syk og våkner med superhyyyl midt på natten får han også komme opp i sengen vår for kos - men da sover ikke vi så godt, han ligger og dytter i oss og sparker litt og slike ting! Men mammahjertet får så vondt av en syk liten gutt som helt klart har lyst å ligge inntil mammaen og pappaen sin når han er syk, så da får det heller bare bli litt dårligere søvn på oss! Men, gutten får sove i vår seng når han er syk, og sovner fornøyd da, mens i egen seng er det ikke sikkert at han sovner syk midt på natten etter han har vært våken - og hvis han sovner er det med ett missfornøyd utrykk i ansiktet!

[Fruktmos- 2 prinsesser:)]

Går ikke an å samsove her heller