Er det ikke ganske vanlig... (søvn)

[Anonym bruker]

...at små barn trilles i søvn i vogna på dagtid? Jeg syntes det er så mye hysteri jeg, om at barn må sove hele natten og finne søvnen selv ol.

 

Før var det jo også ganske vanlig med vogger til barn for at de skulle sove. Er det bare jeg som vogger barnet mitt i søvn om kvelden mens jeg synger litt, og triller barnet mitt på dagen i vogna?

 

Nattavvenning har jeg ikke begynt med, for jeg håper at det skal gå gradvis over. ingen godt voksne jeg har snakket med ink. foreldrene mine hadde hørt om dette (jeg er ganske ung), da vi var barn på 80 - tallet, var det vogger og trillepiker og ikke nattavvenning.

 

Noen flere som meg, eller? Ikke ment som kritikk til noen, jeg bare lurer ;-)

[Gjest]

Vel jeg er skyldig i vogging, trilling og biling for å få småen min til å sovne på dagtid og tror ikke han tar noen skade av det. Hadde ikke hverken tenkt på eller hørt om at de "må finne søvnen selv" før jeg begynte å taste her.. Kunne heller ikke falt meg inn å la ham skrike seg i søvn (om natta blir det mest stryking på hodet, synging og smokkdytting da, siden jeg helst ikke tar ham opp når jeg er så trøtt at jeg svaier..)

[Stratos med 3 barn]

jeg gjør som deg jeg å

[haater husarbeid]

Jo da, jeg vogget og trillet min første sønn i søvn fra han var liten til han ble ganske stor. Gjett om jeg angret på det da!!!! Han ville aldri legge seg i senga våken alene, han var vanskelig å få til å sove på dagtid og han var masse våken på natta fordi han våknet og ikke fikk til å sovne av seg selv igjen. Han sov ikke en hel natt før han bikket to år!! Fortsatt har han perioder med våkne netter og han er fire år.

Min nåværende baby har jeg prioritert å få til å sovne av seg selv, han har lært å finne søvnen selv. Belønningen er et barn som jeg kan legge våken i leikegrind for dagsoving og våken i senga om kvelden. Han sover godt om natta og sovner med en gang jeg legger han i senga si. Våkner han på natta, venter jeg i fem minutter før jeg reagerer og i 90% av tilfellene sovner han av seg selv igjen uten noen form for hjelp. De restrerende 10% er enten fordi han er syk eller så trenger han smokken i to min før han sovner.

Og for å svare på den referansen til 80-tallet; på den tiden var det vanlig at mødrene var hjemme med barna. Nå er det vanlig å gå i gang med jobb igjen etter et års permisjon og jeg skal love deg at det ikke er mye moro å ha nattevåk + full jobb.

Men det er nok noe i det at noe har skjedd på veien. Las i foreldre og barn at det nå var veldig vanlig med søvnproblemer, men kanskje det ikke ble snakket så masse om det før?

Håper du får det til å fungere på din måte.

[haater husarbeid]

Må jo understreke her (for å ikke få pes) at min baby aldri har grått seg i søvn, han har sutret ja, men har han grått, har jeg tatt han opp.

[~mamma~]

Babyen min (3 mnd) må vugges, strykes, holdes i hånden eller trille i vogna for å sovne på dagtid, men heldigvis sovner hun av seg selv om kvelden. Ikke vet jeg hva som er forskjellen, men vi har hele tiden vært nøye med å skille mellom dag og natt.

Om natten er det mørkt og rolig og vi går alltid ut av rommet med en gang vi har lagt henne. Hvis hun gråter, går vi inn, gir henne smokken og går ut igjen uten å si noe.

[Stratos med 3 barn]

Da må bare jeg få tilføya at til tross for sangen og byssingen sover min baby fra 19 til 5. Er våken en halvtimes tid mens han eter og sover igjen til 7/8 tia. Han er nå 3 måneder, men har gjort dette lenge allerede. Når han våkner kan han ligge lenger å pludre fornøyd for seg selv før jeg går å henter han.

Poenget mitt er bare at ungene er forskjellig og man behøver ikke få søvnproblemer av byssing, synging og kos.

[Anonym bruker]

Vi er nok heller ikke så opptatt av alle disse reglene. Trilling, samsoving og selvregulert amming har vært vanlig i vår familie i flere generasjoner, så vi fortsetter med det.

 

Anbefaler å lese boka "Hvorfor gråter barnet" av Marit Rysst Heilmann. Interessant lesning om spedbarnsstell i forskjellige tidsepoker og kulturer.

[Anonym bruker]

Jeg tror at alle disse reglene om hvordan man skal gjøre med barnet, og hva barnet bør gjøre, kan skape et usikkert barn og usikre foreldre over tid.

For alle barn er forskjellige, og skulle man høre på hva alle sa og behandle alle barn likt, tror jeg resultatet hadde blitt ille.

 

Ta for eksempel: hs og kollegaer mener at barnet må finne søvnen selv etter tre mnd. Du er en usikker første gangsforeldre og suger til deg alle råd du kan få. Du strever, barnet gråter og dere klarer ikke å få barnet til å sovne uten å gå med det. Mor blir frustrert, føler at hun ikke klarer oppgaven som mor..."alle andre klarer jo dette - hva er galt med barnet mitt" Til slutt gir hun opp, og barnet finner søvnen selv når det er syv mnd gammel - når barnet er klar for det.

 

Andre jeg har hørt strever med "barnet mitt vil ikke ligge alene, det vil bare bæres". Hva skal jeg gjøre? Bær det, sier jeg da, alle barn er forskjellig og noen trenger mer nærhet enn andre.

 

Jeg pleier ikke høre på alle rådene her inne, uten først å ta hensyn til induviduelle forskjeller. Det er ikke kritikk, det er bare min måte å gjøre det på.

 

[♡ A & E ♡]

skyldig

her vugges,gynges,trilles d så lenge gutten min har behov for d så får vi se om d gir seg etterhvert