veldig god erfaring på med.abort

[Niau82, ♥mars12♥]

Jeg kom nettopp inn døen jeg, rett fra sykehuset. Forbannet meg over å ha lest innleggene her om hvor fælt det var å ta med.abort.

 

Men jeg ville valgt det om igjen.

 

Fikk piller + smertestillende kl 09, og slappet av i sengen litt over time. Gikk så på toalettet, og hadde da begynt å blø. Hadde da regnet med å få "jævli" vondt, men jeg kjente litt murring i magen som kom og gikk. Slappet godt av. Eneste som bekymret meg litt var alt blodet. Det var ganske mye, måtte få stor bleie, og blødde gjennom flere ganger.

 

Men dette var min erfaring. De tre andre jentene fikk både smertestillende 2 og 3 ganger. For meg holdt det med en.

 

Ønsker å skrive dette, slik at ingen blir skremt. vi opplever ting ulikt, og blir engstelige av å lese "skrekkhistorier".

[MrsDior & baby-Dior]

fint at du hadde en "fin" opplevelse da...

men sånn er det jo ikke for alle da....=/

[Anonym bruker]

Ja, det er noen som er heldig da;)

 

Jeg valgte desverre feil! Har angret mye, men heldigvis så er det ikke alle som føler det på samme måte!

 

Jeg hadde veldig sterke smerter under aborten, lå med rier i 6 timer, å kastet opp flere ganger pga kraftige smerter. (dette var riktig nok en senabort da).

 

Men mitt råd til andre: Tenk dere godt om først! Det gjorde ikke jeg!

[Anonym bruker]

hva vil senabort si?

hovedinnlegger:

det å si jeg ville gjort det igjenn var nå voksent sakt! abort er vel ikke noe man ønsker å gjøre!

 

Synd for de som opplever mye smerter, men abort skal jo ikke være kjekt heller da, det er en NØDLØSNING og ikke prevansjonsmiddel...

[Anonym bruker]

Menigen med dette innlegget jeg skrev var at med.abort ikke alltid trenger å være så vondt som noen beskriver det. Smerte er individuelt, og vi opplever saken forskjellig.

 

Når jeg skriver jeg ville valgt det igjen, mener jeg at det ikke var så vondt. Selvfølgelig ønsker jeg ikke å ta en abort, det skjønner vel du også.

[Anonym bruker]

sjølve aborten er ikkje det verste men tankane og skyldfølelsen som kan komma i etterkant

[Anonym bruker]

De tankene og den skyldfølelsen kommer nok bare dersom man egentlig ikke vil ta abort, og eventuelt blir presset til det etc.

 

Dessuten er det jo alle disse historiene vi hører om her inne. For de som hadde en grei opplevelse, og var sikker på sitt valg, gidder nok ikke å bruke så mye mer energi og tid på dette forumet her....

 

Dessuten er det flere enn vi aner som har tatt abort, og de har det veldig veldig greit med valget sitt - også derfor vi ikke hører noe om det!

 

Men - selvfølgelig - det vil alltid være de som sliter i etterkant, og dette er veldig synd. Er man først veldig i tvil, så bør man ikke utføre aborten. Ta eventuelt kontakt med Amathea for prof. hjelp!

[Sarah70-har 2 gull]

Fikk lyst til å svare på innlegget ditt, da jeg tilfeldigvis droppet innom siden. For 10 år siden valgte jeg å ta abort. Jeg var nettopp ferdig med utdanning, hadde ikke kjøpt leilighet, null kroner på kontoen og hadde et kjæresteforhold jeg trodde ville bli kortvarig. Idag er jeg igang med prøverørsforsøk.

Og jeg er så glad for at jeg valgte å ta abort den gangen!

Disse 10 årene har jeg brukt på å bygge karriere, jeg kan velge og vrake i spennende jobbmuligheter og er helt økonomisk uavhengig. Mannen min og jeg (ikke den samme kjæresten som dengang) har økonomi til å velge det vi ønsker oss med hensyn til bolig, landsted, ferier, generell matriell standard.

At vi ikke klarte å bli gravide når vi fant roen til å starte familie er et eksempel på at livet ikke kan planlegges i detalj. Likevel angrer jeg ikke en dag. Blir prøverør resultatløst, kan vi adoptere. Hadde jeg valgt å få barnet for 10 år siden, er sjansen stor for at jeg hadde vært alenemor med dårlig råd og få valgmuligheter. Selv nå, med den sorgen barnløsheten medfører, kan jeg kjenne glede og takknemlighet over min selvbestemte rett til abort - til tross for at mange medsøstre i etterkant har appellert til at jeg skulle være trist og lei meg/ha senvirkninger/triste tanker og depresjon etc. etc som resultat av aborten. Men for meg har det altså vært helt annerledes.

 

[kvinne-87]

Jeg har ikke pratet med noen andre enn kjæresten min (-skulle vært far til alle 3 barna hvis jeg ikkr hadde tatt abort.) om dette fordi jeg er så skamfull, men jeg har tatt abort 3 ganger - på 2 år. Jeg kan ikke skylde på andre enn meg selv, men jeg føler heller ikke at jeg valgte det selv heller. Kjæresten min kom med hvor fælt det ville bli for HAN hvis vi fikk barn.

 

Nå sliter jeg med mareritt om at en islamsk prest dreper barnet mitt, om og om igjen. Du er VELDIG HELDIG som føler aborten som en grei ting. Skulle ønske jeg kunne føle slik, men etter 3 ganger hadde nok alle fått mareritt!

 

Nå er jeg gravid igjen. Denne gangen har jeg lært. Men, jeg er veldig redd for at fosteret skal være sykt pga abortene.

 

Mitt råd til ALLE kvinner som lurer på abort:

Tenk mer enn to ganger! Ikke bare hør på hva kjæresten deres sier. Da slipper dere mine angstfølelser fra fortiden og om framtiden...!