Min 2 år gamle sønn....

[Gjest]

har begynt med noe helt nytt på kvelden. Han startet for et par dager siden. Hver gang jeg skal legge han så begynner han å klage på at han har vondt i pannen, er leie seg eller redd, men med en gang jeg tar ham inn til meg så er han i topp humør igjen. Så prøver vi å legge igjen, men samme leksen. Dette gjentar seg mange ganger. Jeg skjønte jo til slutt at han ikke har vondt eller er øei seg eller er redd, men jeg får så vondt av at han skal grine sånn å ikke få sove. Det skjærer meg i hjertet hver gang han griner, men jeg vet jo at jeg ikke må la meg manipulere, men det er så forbasket vanskelig å ikke ta ham opp!!! Igår kveld hadde vi en kjempelang prat om at nå er det natt å nå må du sove, det er ikke noe skummelt her...Men han gråter så masse likevel....!!!

 

Noen som kan gi meg et godt råd på hva jeg kan gjøre? Han har aldri vært noe problem å legge tidligere.

[Newton & Prinsessen på erten]

Sånn holder gutten vår på også, gråter og sier han er lei seg. Men han er rett og slett ikke god på å være alene. Han er slik om dagen også og leker skjelden lenge alene på rommet sitt. Han vil helst være der vi er.

O han får kome inn til oss eller en av oss sitter inne hos han går det helt fint, han er rett og slett litt ensom bare.

å finne på noe lurt for å få snudd dette litt før babyen kommer.

Samtidig skjønner jeg han jo.. Vi sover jo ikke alene. Hehe.

 

Han kommer gråtene ut fra rommet sitt og sier "Isaac æj lei sæ, å glåter". Hehe, er jo så vakker når han sier det også. Syntes det er viktig å ikke undertrykke følelsene heller så vi pleier å inngå en avtale, gjerne at jeg sitter der litt, så må jeg gå ut å rydde litt eller gå på toalettet eller noe, men at jeg kommer tilbake snart. Når jeg da har vært ute av rommet 2 minutter pleier han å ha sovnet blid og fornøyd. Så går jeg inn og brer rundt han og kobler på alarmen (sover med apne monitor) og sier god natt, og da er han helt i ørska og bare snur seg og sover videre.

[Gjest]

Hei.

 

Jeg gjorde en avtale med han igårkvell. Jeg sa at mamma skulle sitte litt inne hos ham hvis han la seg ned og sov, og da tok det ikke lange tiden før han sov Tror nok at vi trenger noen flere slike kveller

 

Takk for at du svarte

[Salsa]

Vi har nettopp hatt en liten sånn periode med vår 2 åring også. Han har ei lita søster på 7 mnd, og vi har begynt å snakke om at hun kan få vondt i magen hvis hun får det samme som han å spise til middag. Tror han har hengt seg litt opp i det med vondt i magen, så det var noen kvelder at han ropte "jeg har vondt i magen, må kaste oppå doen" (altså, kaste opp i doen - ha ha). Til å begynne med kunne vi jo ikke ignorere det, i tilfelle han var syk - det gikk omgangssyke i bhg. Derfor tok vi ham med på doen et par kvelder, og da var det gjort. Tydeligvis morsomt å stå med dolokket oppe og titte ned i do! Et par kvelder på rad bestemte vi oss for å bare snakke til ham gjennom åpen dør, og da han begynte igjen med vondt i magen, så sa vi bare at det blir bra igjen hvis du sovner, nå er det natt, sov godt.

Etter et par kvelder var det slutt. Han skjønte da at han ikke kom opp igjen. Etterpå har vi sagt at det er fint at han sier fra hvis han har vondt i magen, men at man bare må si det når man har vondt. Tror han har skjønt det, faktisk.

 

 

[Gjest]

Det er litt godt å se at andre og kan slite med barna sine, ikke bare jeg

 

Men nå har den lille vår funnet ut at han skal våkne hver natt, på samme tiden, å sove i mamma sin seng! I tillegg til at han ikke vil sove på kvelden. Dette kan jo bli en smule slitsomt i lengden...!!! Håper bare det er en fase som han må gjennom, også er han sitt snille jeg igjen Gikk det lang tid med din, Salsa? Vi har vel holdt på i snart en uke, 5 netter!!!