Gå til innhold

hva var den første tanken som slo deg da du så + på grav.testen?


LisaColli

Anbefalte innlegg

hehe, kjeder meg her;)

 

jeg tenkte; å herregud.. ER det en strek? neeei, den er altfor svak.. eller?

 

og så skreiv jeg inn på BIM, og alle sa grattis... iiiik, tenkte jeg, og tok min siste røyk! (ikke planlagt første gangen, så var litt shaky, men veldig glad samtidig;)

Fortsetter under...

Vi hadde mistanke om at jeg var gravid, men fikk bare negative tester, og plutselig en dag så var det en sterk strek og en veldig veldig svak, så jeg sa bare "HEI våkn opp a, er det en eller to streker her??" "vet a faen jeg, to??"

 

Hehe så dro jeg på helsestasjonen og fikk bekreftet at en strek er en strek uansett hvor svak, så da ble jeg glad, selv om det overhodet ikke var planlagt....

sto ved siden av den høygravide svigermora mi når jeg tok testen. gikk på p-piller og mensen hadde ikke kommet etter 5 dager :P jeg bare: øhh, oi. to streker :o og svigermora mi sier: ja, da skal visst du også bli mamma snart da :D også ringte jeg typen som var med svigerfaren min og fortalte at vi skulle bli foreldre - han ble glad og jeg følte at babyen var ønsket så da ble jeg bare overlykkelig :D .. selv om dette ikke var planlagt i det hele tatt :P er en spesiell følelse når man sitter og ser at den røde streken blir mer og mer synlig!

Annonse

Tenkte noenlunde det samme som deg!:P Så ringte jeg til min beste venninne "jeg tok en test.... Og den var IKKE negativ!!".. Sendte også melding til samboeren min om at han måtte skylde seg hjem! Men siden han tok bussen på den tiden så var det litt vanskelig:P

jeg tenkte: oi, så fort streken kom frem der da? det står jo noe om 2 min... hmm, har jeg tisset på det området der så det ble sånn? *tørke med papir* neeei, der var det plastikk... *stort glis* til typen i tlf, siden jeg var i horten da: den er positiv..!! *større glis* åpner døra: STIIIIG AAAAARNE....! kom hit..! ("storebroren min") hihi, seeee...! og han: hehe...! no må eg definitivt ta meg en tur te mosjøen..! (for å liksom banke typen, sånn kødd vi har... :P)

 

tok test neste dag også, når jeg hadde kommet meg hjem, så typen også fikk se.. ;) og så jeg liksom fikk bekreftet det.. ;)

Da jweg ble gravid sist gang visste jeg det egentlig lenge før. (tok abort).

Jeg visste allerede før iteblitt mensen at det var noe greier. etter 3 dgr uteblitt mens, gikk jeg på amathea og tok en test. damen kom inn og sa: du hadde nok rett du... Jeg var glad og trist på samme gang, men mest sjokka over at mistanken min var korrekt.

møtte typen min i byen rett etterpå, ville ikke ringe og si det. Han så det på uttrykket mitt (han visste jeg skulle teste) og så bare klemte han meg og sa: fy faen, er det samt???

 

Så gikk vi og så på babyklær:) bestemte oss egentlig med en gang for at vi skulle beholde barnet, men det var ikke mammas plan ,så vi måtte ta abort :( jeg var 18,5 år da...

 

Nå håper jeg jeg snart blir prøver igjen, men må vurdere situasjonen litt først.

det første som poppa opp i hue mitt var Å HERREGUUUUD! IKKE IGJEN!

(hadde en abort ca 5 mnd før) også tenkte jeg "den streken var jæævli svak,det er sikkert feil"

jeg var i totalt sjokktilstand og i tilegg kjempefyllesjuk etter å ha vært på byen dagen før..glemmer ikke det nei..

Annonse

Testet på ikm og dagen etter ikm. Ingen strek. Ble ganske skuffet. Så testet jeg igjen neste dag, men hadde ikke noe forhåpninger så jeg kastet testen før jeg så noe. Men så gikk jeg å sjekket senere og synes jeg så en svaaaak strek. Gikk til vinduet for å se bedre i lyset og det var en strek. Tok en til og ventet, og det kom virkelig en strek =)Ble kjempe fornøyd for att det gikk på 1 forsøk. En mnd ventetid er mer en nok for meg. hehe.

"Huffda" ;)

Typen pakka og gjorde seg klar til å starte sørover (hadde fått seg jobb). Men det virka som han ikke viste helt hva han skulle gjøre da jeg kom og sa at han skulle bli pappa. Måtte tilslutt dytte han ut døra ;)

 

Men den med en strek, to strek er vel ganske vanlig. Min var klar og tydelig omtrent rett etter at jeg hadde tisset på den, kunne liksom ikke tro helt på det så jeg ringte legen og fikk time. Jovist, mamma i juni ;)

Måtte vel ikke ta abort, men hun tok kontroll over situasjonen, sa jeg måtte ta abort, ringte lege og bestemte jeg skulle ha med. abort... var så lei meg at jeg ikke orket å gjøre noe motstand. neste gang venter jeg til jeg er 12 uker før jeg sier noe.

jeg hadde jo også bodd hjemmefra i nesten 3 år så hun burde egentlig se på meg som voksen da... men hun likte ikke han jeg var sammen med. (vi hadde forresten vært sammen lenge...)

Min første tanke var rett å slett: HVA FAEN!!!!!???? deretter kom HERREGUD, så kom HÆLVETTE, etter det, SATAN ASSA! så begynte ting å roe seg, og det ble OI!! så kom, HERREFRED!!!s å kom JAVEL JA?.. deretter HMMM,,, å etter en stund til JAAAAAAAA, å ENDELIIIIIG!!!! :D

Den tanken slo meg aldri, ikke før noen sa det til meg...

 

Okey, starter helt fra morgenen av, den dagen jeg fant det ut...(Slutten av september.)

 

Stod opp om morgenen, pusset tennene. Men ble plutselig kvalm, kvalmen bare kom lenger og lenger opp i halsen på meg og jeg rakk ikke do, så kastet opp i vasken. Tenkte ikke noe mere på det, og spiste ett tøst knekkebrød...

 

Hadde i en ukes tid hatt ømme pupper også, men jeg tenkte jo ikke noe særlig over dette. Tenkte bare at de vokste, og lurtet fælt på når pupper slutter å vokse.

 

For tiden gikk jeg på folkehøgskole laaaangt vekke, så gikk ut til noen venner. Fortalte at jeg hadde kastet opp. Må også nevne at jeg i ett par dager hadde gått og brukket meg, fordi jeg syntes at det luktet fisk og reker overalt. Og klasserommet var nesten uutholdelig å være i, for der luktet det sånn maling. Men der hadde det ikke vært malt på over to måneder, og ingen andre merket noe til den sterke lukten jeg beskrev. De kunne hinte litt malingslukt, men jeg ble kvalm av å være der inne bare...

 

Det som var ganske ironisk, var at jeg og en annen venninne hadde snakket om p-piller og menstrasjon ett par dager i forveien. Og da sa jeg til henne at jeg ikke kunne huske sist jeg hadde hatt mensen, men at jeg helt sikkert ikke kunne bli gravid. Og jeg sa at jeg sikkert var steril! I og med at jeg ikke hadde gått regelmessig på pillen det siste året, og hatt ubeskyttet sex. Men det jeg ikke visste da, var at jeg allerede var gravid!

 

Så tilbake til klasserommet, der jeg satt fremoverbøyd med tårer i øynene, fordi jeg var så utrolig kvalm!

Sa en venninne til meg, vi går å kjøper en test, det er bedre å være sikker enn å ikke gjøre noe med det.

Men sta som jeg var ville ikke jeg det, jeg var helt sikker på at jeg bare led av jernmangel..... Men til syvende og sist gikk jeg med på å kjøpe en test.

 

Hadde kjøpt testen og var klar til å ta den. Tok den, og ventet på svar. Da testen var klar, var den en mørk lilla og en lys lilla strek. Og da fant jeg ut at den var negativ.

Hadde tydelig lest at to streker var positiv, og en strek var negativ. Men i og med at den ene streken var svakere enn den andre, tok jeg min egen besluttning og fant ut at den var negativ.

 

Gikk ut til venninnen min som satt og vente, og hun spurte meg hva resultatet var. Og jeg sa den var neg. men hun spurte meg også hvordan den så ut. Og jeg forklarte... Da spurte hun meg om hun kunne se på den, og da tenkte jeg, hvorfor i all verden vil du se på en "pinne" jeg har tisset på...... Men jeg gikk med på det og hun fikk se den, også sa hun til meg....

 

"DU ER GRAVID DU!"

 

Og jeg sa bare nei, det er jeg nok ikke... Og jeg ville ikke godta svaret, så jeg dro til legen og tok enda en test, men den var nok positiv der også.

 

Hadde ikke anelse, og kunne ikke fallt meg inn at det var gravid jeg var... Hadde bare trodd at jeg fikk større pupper og hadde jernmangel. Så hvor langt jeg evt. var på vei ante jeg heller ikke. Så fikk en time på Volda sykehus, og der gjennomførte de en "innvendig" ul, og fant ut at jeg var mellom 7,5 og 8 uker på vei.

 

Så bestemte jeg meg for å slutte på folkehøgskolen og dra hjem. Kunne fortsatt, men da visste jeg ikke hvordan formen min ville være. Men nå er jeg hjemme og jobber i full stilling.

 

Så tanken som slo meg var, at testen var negativ!

Er nå 22 uker på vei, og venter en liten gutt 28 april=)

 

GOD JUL alle sammen<3

 

 

 

 

Vel først "HÆÆÆ!!!" Så "oj, da kan ikke jeg drikke kaffe..." (hadde akkurat satt på til frokost...) Så "NÆÆÆÆJ den ene streken var lysere enn den andre"(leste bruksanvisningen og det var graviditetsteststreken som var sterkest) Så kom en god indre ro og fikk lyst til å holde på denne følelsen og ikke si det til noen på en stund og bare nyte det litt og tenke litt...før jeg delte det med noen... og jubel rabalderet var løs!!

fikk heeelt sjokk.. det var ikke det minste planlagt eller forventet. i tillegg brukte jeg p-piller da jeg ble gravid, så det skulle ikke ha skjedd + at jeg egentlig har veldig vanskelig for å bli gravid pga noe med eggstokkene.. det var også vanskelig med tanke på at jeg ville bli alene med det, men nå som jeg har tatt valget å beholde det er jeg utrolig glad:D

Jeg har vært gravid en gang før, men da gikk det galt... men har kjent symtomene i noen uker nå. Så det første jeg tenkte var javel, stakkar gutt. Det må ha skjedd helt i begynnelsen når vi begynnte å treffes. Huff.. Han tar det veldig dårlig da..

fikk de største øya, og sa bare høyt "I HELVETE".. også måtte jeg sette meg ned.

var planlagt og alt. ringte faren med engang. og han villehelst bare løpe hjem fra jobb og ble kjempe glad.

nå vil han ikke ha noe med oss å gjøre.

Når jeg så pluss tegnet tenkte jeg bare: Ojjda, vil typen dette a? Så ble jeg litt ute av meg, hviste ikke helt hva jeg skulle gjøre, viste han testen å han ble jo helt satt ut! Stakkar! Men etter en stund så bestemte vi oss for å neholde.. og det er nå 13 dager til lillegutt skal komme ut til oss;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...