må man ha skrikekvelder for at det skal ordne seg??

[Anonym bruker]

"ALLE" jeg møter sier jeg må være mer bestemt , og at jeg må nok ta noen dager eller en uke med skriking for at leggingen skal ordne seg. Mini er bare 5 mnd og jeg er altfor svak for han. Han liker ikke å legge seg... er oppe lenge, og må helst bysses/ puppes/bæres i søvn.

Han skal nå begynne å få grøt. Er det noen mulighet for at det "ordner" seg uten at jeg må ta disse skrikekveldene... tror ikke jeg klarer det!!!

[M-N & sassy-susie]

skjønner deg.. men litt surking må du nok regne med.. her ordna det seg med litt surking i 2 daga...

no legg ho seg meden eneste gang....

vi bynte med litt grøt på kvelden, å i tillegg pupp, å ho søv hele natta...

men di første kveldan måtte eg inn hvert 5 min i 1-2 tima fordi ho gråt, å spytta ut sutte.. gikk inn å strøk litt på ho å sang en sang, å gikk ut igjen...

prøv det.. e verdt ett forsøk..

[Anonym bruker]

Tror du må kjenne etter på hva som er greit for deg. Hvis du synes det er ok å bysse ol er det jo griet, men hvis du selv er sliten og lei så må du vel ta kampen. Jeg har aldri gjort det selv, og minien på 8 mnd. må bysses i søvn. (han ligger i sengen mens jeg bysser han) Og vi må vel gjøre det en stund til ennå.

 

Tror faste rutiner er viktig når det gjelder søvn, slik at babyen skjønner at stell, puss, kos og lalletid.

[sprellemor]

Kan jo hende det ordner seg av seg selv med grøt. Det vil tiden vise. Forøvrig ville jeg heller hørt på en baby på 5 mnder som skrek en stund, enn en på 1 år. Du trenger ikke la barnet ligge alene og skrike lenge av gangen, gå inn litt innimellom, men helst ikke plukke opp. Hvis du klarer det går det nok ikke mange dagene før han sovner av selg selv ganske fort. :-)

[Anonym bruker]

Er full igang med nattavvenning der jeg har latt datteren min ligge å skrike. Her har det gått 10 dager, men i natt sov hun hele natta igjennom selv om hun fremdeles protesterte før hun sovnet (2-3 minutter).

 

Ungen min er nå 7 mnd. Grunnen til at jeg har orket å la henne ligge å skrike i over 1 uke er fordi jeg hadde fått såååå nok av å bli forstyrret hver 20-30 minutter hver eneste natt i 2 mnd. Jeg tror av egen erfaring at den dagen du virkelig har fått nok og er klar for å avvenne henne, så klarer du å la ungen ligge å skrike. Men hvis du fremdeles sår tvil, så vent - ungen blir bare forvirret hvis du lar henne skrike, og så stopper for deretter å prøve igjen.

[Gjest]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver; har helt siden vi gikk på foreldreforbredende kurs følt et visst "skrikekurpress". Enkelte har til og med klart å gi meg dårlig samvittighet og en følelse av å gjøre gutten en bjørnetjeneste med å hjelpe han til å sove..

 

Nå er han 10 mnd. Vi har ikke gjennomført noen form for skrikekur, og han er lett å legge! Jeg ammer han, legger han våken og går ut. Noen ganger er han fremdeles urolig i kroppen - da puffer jeg han over på siden og stryker han rolig på ryggen til han nesten sovner (han skriker ikke bare smatter og gjesper). Dette har fungert helt fint for oss, og jeg vil tro det er mindre stressende enn å holde hånda til en liten en som hylgriner..

 

Jeg og sambo er enige om at vi skal hjelpe han med å roe seg nå som han er så liten. blir det problemer om et år eller to - så får vi ta det da.

 

Husker forresten den 5 mnd alderen som litt strevsom, men det går over. Guffen var våken til ca 22 da. Nå sovner han kl 18, så det har gått gradvis nedover.

 

Følg magefølelsen din ang skrikekuren du:)

 

 

 

[Frk. Hattifnatt]

Gutten vår hadde ingen skrikekur.

 

Vi la han i egen seng, etter lang tid i vogna (han ville ikke sove noen andre steder) Så sang vi en nattasang til han, så han ble rolig, så gikk vi ut. Han begynt å sutre, og vi gikk inn og sang en sang til han roet seg, før vi gikk ut igjen. Vi tok han bare ikke opp! De første dagene måtte vi holde på i ca en halv time til en time med sutring og lett gråt (bare veldig korte økter)

 

Etter en uke var vi nede i 10-15 minutter. Nå har vi lett sutring i opptill 5 minutter. Så det lar seg gjøre uten hyl og vræl. Men her som med alt annet er det nok forskjeller fra Barn til barn.

 

Gutten min var også en som måtte bæres eller bysses