Gå til innhold

Hjelp, nyfødt baby med lakenskrekk om natten!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Babyen min på nesten to uker har lakenskrekk om natten, hun vil ikke sove i senga si mellom midnatt og ca kl 5. Men så, etter den tid sover hun godt, lenge. På dagtid, når hun sover i vogna, er det heller ikke noe problem. Jeg har prøvd å legge henne i vognbaggen om natten også, men nei, hun vil bare sove ved siden av meg. For hun sover, bare hun får ligge inntil meg, og hun trenger ikke puppen for å sovne. Det virker ikke som at hun har magesmerter eller noe i den dur. Dette er så fortvilende, i en uke har jeg ikke sovnet før 5-tiden på natten. I natt brøt jeg sammen etter de lange våkne timene, jeg orker ikke dette, tenkte jeg og storgråt så samboeren våknet. Det ble bare så nok!!

 

Har andre det slik, eller noen som har hatt det slik med sine nyfødte? Hva gjør/gjorde dere? Kan noen gi meg noen gode råd, eller oppmuntrende ord? Jeg kjenner dette sliter meg ut, allerede...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei. Kanskje det kan være løsningen... det gir vel godt med varme og lunhet. Jeg har ikke lyst til å samsove heller, syns det er skummelt ift krybbedød.

Skrevet

Lukas og jeg samsover! Er ikke større sjangse for krybbedød så lenge du ikke er rusa eller røyker! Hadde han 2 uker i egen seng fra 6-8 uker, men funket dårlig. Vi begge sover MYE bedre sammen! Får bare la han styre dette jeg :-)

Skrevet

Hei!

Har ei jente på snart 4 uker,og jeg vet akkurat hvordan du har det!Er akkurat det samme her,og har vært slik siden hun ble født.

Hun sover godt om dagen,men nekter å legge seg alene om natta.Så hun sover stort sett sammen med meg...og jeg sover ikke kjempegodt akkurat:-s

 

Vi har prøvd å la henne ligge på dyne for å gjøre det lunere,legge teppe i en hestesko rundt hodet,la henne få noe som lukter meg,smokk(vil ikke ha),men ingenting har funket,enda i allefall...så det vi skal prøve nå,er å legge varmeflaske i senga før hun legger seg oppi,men tviler vel på det funker...

 

Men,jenta mi trenger ofte puppen for å få sove og hun da...bruker den som smokk:-s

 

Så,jeg har egentlig ingen gode råd til deg,ettersom vi ikke har fått til noe særlig selv:-)

 

Noen kvelder prøver jeg litt å få henne til å sove i sin egen seng,men det kommer ann på hvor trøtt jeg er:-)Så hun har vel sovet i sin egen seng tre netter,men det er så vanskelig å roe henne,så hun sover stort sett sammen med meg.

 

Jeg hadde også et sammenbrudd en natt her,så jeg føler jeg vet hva du snakker om.Man blir veldig sliten,og frustrasjonen må ut.

 

Nå har jeg fått høre at dette vil bli bedre,så det er det jeg må fokusere på:-)

Skrevet

kjære ammekua.

 

Den lille babyen din er bare to uker gammel. Selvfølgelig vil den ligge inntil deg. Trygt og godt i en stor ny verden! Mitt råd er: Ikke stress med dette. Det gjorde jeg også, tenkte så mye på ekspertråd og leggerutiner bla bla. Tingen er at det kommer til å ordne seg helt av seg selv.

 

Det er stress å ha en nyfødt baby, spesielt hvis det er den første. Men man lærer så mye underveis. Og noe av det viktigste jeg lærte var at før babyen er 6 uker er det ingen vits i å stresse med å unngå samsoving hvis det er det babyen vil. Plutselig en dag går det å legge den i egen seng. Dere finner ut av det sammen.

 

Min baby er nå 4 mnd, og jeg ser at det gradvis, sakte men sikkert har gått bedre og bedre. Og de 4 mnd har gått fort! Vet det er vanskelig når man står midt oppe i det, men tenk at dette er en kort periode i livet. Sov med babyen og nyt det! Så lenge babyen får ligge med egen dyne, nede i senga langt fra putene og selvfølgelig på ryggen, tror jeg ikke det er noen stor fare for krybbedød. søvnen deres er også viktig! Lykke til!

Skrevet

Sier det samme som Sigbeth her :-) Ikke stress med det! Tiden går så alt for fort!

Skrevet

Takk for svar! :)

Ja, en må vel bare innstille seg mentalt på at slik må det bare bli fremover en tid. Og så får jeg krype til korset, og ha henne inntil meg de nettene hun er umulig å roe i egen seng. Hun er jo så liten enda, det er vel ingen læring i å holde seg hard heller.

 

Problemet er at når jeg har henne inntil meg, så er det fort gjort å dra dynen over henne. Gjorde det nemlig her en natt, og når jeg våknet var hun glodvarm. Det er derfor jeg syns samsoving er skummelt, overoppheting er jo en klar årsak til krybbedød.

 

Men senere idag skal jeg ut og kjøpe meg ett korthåret lammeskinn. Og det med varmeflaska i senga før legging, er også ett godt tips. Jeg skal prøve alt jeg kan for å få natten tilbake. Det er ikke godt å slite seg ut på søvnløshet, en blir jo helt rar psykisk av det. Jeg får også innstille meg på at en dag, eller natt, blir det bedre hvertfall! :)

 

Tar gjerne imot flere tips! :)

Skrevet

Vi prøvde også lammeskinn, eget teppe vi la henne i etc... men nei. Hun sov bare om hun fikk gjøre det oppå/ved siden av oss. Jeg hadde henne langt oppe i senga og under min dyne (sin egen sparket hun bare av seg) og det gikk da bra det også..

 

Nå er hun 2,5 mnd og det er fortsatt ikke lett å få henne til å sove alene, endel ganger må jeg finne meg i at hun sover ved siden av meg. Jeg ble litt vant til det også så etterhvert sov vi ganske ok begge to. Men nå skjønner hun litt mer at jeg er der og kan roe henne også om jeg ikke ligger ved siden av.. så tenker det er på bedringens vei. Ikke bekymre deg så mye, sov med henne om det er nødvendig, så blir det bedre etterhvert!

Skrevet

jeg kunne ha skevet dette innlegget selv for noen uker siden.. akkurat sånn var det her og. Lille jenta ville ikke sove i sengen sin. Jeg holdt på å forgå av dårlig samvittighet for at hun ikke fikk sove i senga sammen med meg, men var som deg redd for krybbedød.. syns jo det er kjempekos å ha henne i senga så det var hardt å la henne ligge i kurven.

 

Jeg la henne, hun begynte å grine og da tok jeg henne opp umiddelbart.. gikk runder med henne i stua til hun sovnet og la henne igjen.. denne prosessen fortsatte jeg med til sånn rundt fem som deg.. så la jeg meg også våknet hun igjen rundt 8 for å spise.. da kom hun opp i sengen til meg og hun fikk/får ofte lov til å ligge der til vi står opp.. da har samboer dratt på jobb og hun ligger på hans plass under egen dyne. noenganger også inntil meg. men da sover jeg nesten ikke.

 

Så plutselig en dag var det greit å legge seg i egen seng.. rundt 9uker.. nå er hun 10uker snart 11 og nå synger jeg nattasang mens jeg holder henne i armene til hun sovner også legger jeg henne i sengen og hun sover.. fantastisk.

 

vet ikke hva som gjorde det, men tuller henne inn i et helseteppe og har en brukt t-skjorte som er min i kurven samt at jeg har rullet et håndkle litt som jeg har lagt under madrassen slik at den er litt hevet ved hodeenden også synger jeg nattasang hver kveld. Har prøvd alt som du sikkert skjønner og etterhvert gikk det bra! :) Gir henne masse kos og nærhet på morgenen og dagen, men føler meg tryggest dersom hun sover i egen seng om natten.. helsesøster anbefalte også å legge i egen seng på kvelden.

 

Lykke til!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...