Fortvilet og veldig redd

[Anonym bruker]

Fortalte mamma at jeg var gravid i går..og hun sa "du skjønner vel selv hva du må gjøre".

Jeg har vært sammen med en fra Jehovas Vitner i snart 3 år, noe som gjør det veldig komplisert. Han sier at han støtter meg uansett, men jeg vet at han helst ønsker at jeg tar abort. Han risikerer nemlig å miste hele familien sin, mener han selv! Og jeg som er så utrolig glad i han, vil jo ikke ødelegge livet hans. Men jeg klarer ikke tanken på å ta abort, jeg vil ha barnet mer enn noe annet.

Er skikkelig redd for ettervirkningene av en abort, fordi jeg vet jeg kommer til å få problemer, spesielt når jeg sikkert må gjøre noe jeg ikke ønsker.

Det er jo jeg som bestemmer, det er min kropp, men håper dere forstår dilemmaet=/

Har grått i hele natt omtrendt=( skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette, og håper egentlig at jeg bare dør snart!

 

Skal til legen på mandag, håper han kan komme med noen beroligende ord=/

 

Noen som har vært eller er i en lignende situasjon? Eller har noen tips til hva jeg burde si/gjøre?

 

*redd*

[Anonym bruker]

Er du Jehovas vitne?

Jeg syntes ikke du skal ta abort hvis du ikke vil, det er alt jeg kan si, dette blir vanskelig for deg uansett hva du velger.

Ønsker deg masse lykke til.Det er jeg som har skrevet "etter abort"innlegget lenger ned på siden her.Hvis du leser det, ser du hvordan jeg hadde det etter jeg tok abort, hvis det kan hjelpe...Angrer forsatt på valget mitt....

[Anonym bruker]

Nei, jeg er medlem i Stats kirka:) og trives med det kan man si!

Kjæresten min har ikke "viet" livet sitt til Jehova da..og han slutter å gå på møter når vi er ferdig på videregående til våren.

[Sussa85 - snart 2?]

Om familiens hans er så idiot hadde jeg oversett dem..... sorry meg..men er sååå forbanna på jehovas vitne for tia..pappa er med..og de gir han 0 STØTTE nå når han e psykisk syk..dytter han ut i kulda..faen ta dem..

 

Det er ikke god nok grunn til å ta abort fordi familiens hans er i jehovas vitne.... dere har tydeligvis hatt sex før ekteskap..han har allerede brutt en av deres viktigste regler.... da er d bare å forsette...

 

Beklager om jeg er krass nå... mn er sååå forbanna på den religioen og de som er med der....

 

 

[shirin]

Hei! Vet ikke hvor gammel du er, men er det ikke mulig å gifte seg med din kjæreste da? Hvis det er ham du vil ha o han vil ha deg?

Han må nok ta ansvar, og ikke legge alt på dine skuldre. Vil du ha ham og barnet?

[keepontrying]

Kjære deg,

 

forstår at det må være en fryktelig vanskelig situasjon for deg!

Har du et godt forhold til moren din? Jeg er sikker på at hun vil støtte deg i valget du tar, når det bare får synke litt inn hos henne.

 

Som ung mor har du mange rettigheter. Spør legen om hvilke rettigheter du har. Både økonomisk og i form av avlastning.

 

Lykke til med valget du står overfor. Lytt til magefølelsen din. Og forsøk å blokke ut hva alle andre tror og mener. Ikke lett. men som du selv sier, det er du som må leve med avgjørelsen i ettertid.

 

Tvitvi. Og husk at bak skyene er himmelen alltid blå!

[Anonym bruker]

Takk for gode svar=)

 

Jeg er bare 18 år, er 19 og ferdig på videregående når barnet blir født. Så sånn sett synes jeg det er fint, hvis jeg klarer å gjøre meg ferdig på videregående for da kan jeg begynne på utdanningen min når ungen er 1-2 år, hvis jeg får det til.

Mamma sier heldigvis at hun støtter meg i valget mitt, men det betyr jo ikke at valget blir så mye lettere. Ser ikke for meg å gifte meg med kjæresten allerede nå, og bare pga barnet. Det er jo han jeg vil ha, og vil jo gjerne gifte meg med han, men ikke ennå!

Er usikker på rettigheter økonomisk da..må jo flytte hjemmefra! Og forhåpentligvis klarer jeg å lytte til meg selv, og beholde barnet. Får jeg vil ha det, vet at jeg takler det..selv om det ikke nødvendigvis blir lett. Og selvfølgelig vil jeg beholde kjæresten min også<3 ikke at jeg er redd for å miste han, han støtter meg tydligvis fult ut...men vil ikke ødelegge for han ved at familien ikke vil ha noe med oss å gjøre=/

 

[Gjest]

Du ødelegger ikke for ham, det er ikke du som har bestemt at du skulle bli gravid. Han tok også sjansen. Familie i magen er viktigere enn å gjøre foreldre fornøyd. Og når dere først har kommet i denne situasjonen, tror du virkelig de synes at dere bør ta det vekk bare for at det ikke skal vise at dere har hatt sex? I så fall ville jeg aldri tatt hensyn til dem. Det er i så fall deres religion og fordømmelse som kommer mellom foreldre og sønn, ikke at han blir pappa.

[Anonym bruker]

Vil så inderlig ha lillingen som vokser inni meg! selv om jeg vet at det ikke blir noen lett tilværelse..

Ble lei meg i dag da mamma sa at hun ikke sover så godt om nettene, og hun snakker som om hun har bestemt at jeg SKAL ta abort. Jeg sa at jeg ikke har bestemt meg..og hun svarer med "vi skal klare dette sammen, skal hjelpe deg i ettertid..er ikke noe særlig å risikere å bli alenemamma" ...blir så sur når jeg ikke får støtte fra noen kanter. Kun fra et par venninner og dere her inne. Har egentlig et godt forhold til mamma, men vet jeg ikke kommer til å ha det i etterkant av en evt. abort.

saken er den at JEG VIL IKKE!!! men det er vanskelig likevel..håper bare legen min vil høre på meg i morgen.