her er min fødselshistorie:) 5 uker siden fødsel... (litt "dramatisk" men ikke farlig slutt) NYTT 21:18 13.12.2006

[Gjest]

 

Skrev egentlig fødselshistorie med en gang jeg kom hjem fra føden, og la inn på bim....

 

men nå 5uker etter fødsel har jeg liksom kommet på ting jeg ikke husket da og ser litt anderledes på ting så jeg tenkte å skrive den en gang til:) blir nok litt anderledes....

 

Våknet natt til Tirsdag 07.11.06 klokken 02.45 med vondt i magen, dette var en uke før termin og jeg hadde den siste uken forberedt meg på å gå over termin ( hadde gjennom hele svangerskapet hatt blødninger, nedpress og menssmerter som truet med tidlig fødsel men dette hadde de siste ukene firsvunnet helt, var i bedre form enn på llleeeeeng og este ut som en flodhest de siste fjortendagene), så jeg tok ikke disse særlig alvorlig, reiste meg opp og gikk på do uten at de ga seg, gikk og la meg igjen og merket at de var nok så ubehagelige..timene gikk med dette og jeg la merke til at disse kom med 7min mellomrom og varte i 30-50 sek.... klokken 06.00 vekket jeg samboeren og sammen tok vi tiden og lurte veldig på om det endelig skulle skje. klokken 08.00 ringte vi sykehuset og lurte på om vi kunne komme inn på sjekk siden de nå kom så tett ( 6min mellom) og vi ville gjerne av gårde før rushjen), jada det kunne vi men måtte være forberedt på å måtte reise hjem igjen,,,, så vi dro, menhalvveis inn så stoppet alt opp.. og vi snudde og kjørte hjem igjen.. la oss for å sove litt og etter en time våknet jeg opp og måtte på do. da gik slimproppen ( ikke akkurat en fast geleklump som jeg hadde trodd), og vondtene var tilbake...

 

da klokken ble 12.00 kom vi på at jeg hadde kontrolltime hos jordmor den dagen og tenkte at vi hadde jo ikke noe å gjøre så vi tok oss en tur.. nå kom vondtene ofte , kom med 2 min mellom da jeg gikk og varte da i ca 30-40sek, og når jeg satt så kon de hvert 6min og varte litt lenger, så hun bestemte at vi skulle ta en tur opp på sykehuset bare for å sjekke om det sjedde noe...

vel oppe på sykehuset roet det seg selvsagt igjen og mens jeg lå med ctg så kom det bare ti vondter, hun sjekket, men alt var lukket og langt og livmortappen var bare såvidt begynt å komme utover.

 

Akkurat ti min etter at vi satte oss i bilen på vei hjem igjen ( klokken 16) kom det en vondt igjen, og skla si den sjekken hennes hadde satt fart på sakene... AUAUAAUAUAUAUAUAUA, jammen trodde jeg jeg hadde hatt vondt tidligere på dagen men detvar bare småtteri i forholde til dette ja.

 

Før klokken var 18 kom de igjen med maks 6min mellom, og jeg klarte ikke å ligge rolig å slappe av- guri det var vondt ja. Før klokken 20 kom de med maks 2 1/2 min i mellom og varte mellom 40 og 60sek. Da klokken var 21 ringte jeg sykehuset igjen for det gjorde så vondt og de sa at det nok fremdeles var lureri siden det ikke hadde skjedd noe tidligere på dagen og jeg måtte bare se an om jeg vill komme en tur inn igjen og sjekke, men måtte huske at jeg nok ble sendt hjem. Så jeg valgte å vente, hang over halvveggen inn til kjøkkenet,

men da klokken var 21.30 ( hadde akkurat sagt til samboeren at han bare kunne gå og legge seg og samle krefter for det kom nok til å skje i løpet av natten- han fikk slappe av i 3min da.. hihi) gjorde det så vondt og jeg ville dra- var forberedt på å bli sendt hjem men jeg tok med alt for jeg trodde ikke vi ble det- dette kunne ikke være juks.

Riene kom nå hvert 2.min og varte i 45- 50sek og da vi kom på sykehuset sa de at det nok var litt korte rier... lenge nok for meg hvertfall... ble lagt på ctg og da måtte de nok bare inrømme at dette var ordentlige rier og kom VELDIG tett og med fullstyrke og vel så det... jeg undersøkt og da var det godt og vel 4cm...JIPPI

 

nå ble jeg lagt inn, de tok papirene mine, jeg fikk klyster og fikk endelig stå i dusjen,... sto der i over halvannen time, og vannet ble varmere og varmere og jeg ble mer og mer skrukkete:) hihi

 

klokken 01. orket jeg ikke stå der mer og jordmoren ventet på å få sjekke meg igjen og gi meg fødesal... det var nå 7-8 cmåpning så dette gikk fort og fint... dette så ut som en rask og fin første fødsel sa alle og vi tenkte det selv også. Klart det var vondt men absolutt overkommelig ( bare ikke akkurat da rien bygget seg opp:) )

 

klokken 02.30 ble jeg sjekket igjen og nå vardet 8-9 cm åpning og bare "den siste kanten" igjen... hun sa at nå kom nok vannet til å gå snart og akkurat da hun snudde ryggen til så gikk det,og ut kom resten av slimproppen og tror faktisk den var en ekkel gleklop sånn jeg hadde sett for meg, jordmoren var veldig ivrig på å vise meg teppen med slimproppen og vannet som var så klart og fint.. husker jeg sa æsj og et eller annet annet som gjorde at hun lo veldig av meg.

( denne perioden er litt slørete, men husker jeg ble lagt i sengen for å få bli undersøkt og for å få lystgass.. den hjalp ingen verdens ting men jeg hadde noe annet og tenke på og jeg husket og puste, men ble kastet da pressriene begynte litt senere...).( forresten er klokkeslett det eneste jeg alltid har hatt klart i hodet for den var rett forran meg og jeg stirret rett frem storedeler av tiden:) )

 

 

klokken 03.00 begynte pressriene- litt tidlig mente jordmor men kun merket på meg at de var ordentlig pressrier og jeg fikk lov å presse siden hodet var så langt oppe enda men måtte love å stoppe for å høre på henne når det kom lenger ned så jeg ikke skulle revne- min store skrekk. Det lovet jeg.. og det var deilig å få stramme alle muskler i kroppen og presse...

 

tiden gikk, etter 1time, bl jeg undersøkt igjen, hodet var ikke kommet lenger ned, enda en time gikk og hodet var fremdeles sammested, jeg var nå veldig sliten - over et døgn uten søvn, og to timer med pressing. Det kom enda en jordmor inn, hun stappet henda inn og dro i "kanten men sjeg presset for å få hodet over- uten hell. Hun hylte at jeg skulle presse som om jeg skulle bæsje mange ganger( sikker på at hele fødeavdelingen hørte det og jeg klarte ikke å la vær å le, ) og da det ikke gikk måtte jeg stå på kbærne og vifte med hoftene fra side til side. ikke noe hjalp og jeg la meg ned igjne, slitsomt å stå såånn...

fikk lov ( uheldige meg) til å presse enda litt til siden hjerte lyden til babyen var så fin. legen var også kommet inn nå for å følge med, men da klokken var ti på seks morgen 08.11.06 ble det bestemt at babyen skulle ut med vakum. Gruet meg men var så sliten at jeg var med på alt-- klarte ikke å presse ordentlig lenger heller....vakumen ble plassert legen gjorde klar til å ta sats, barnesykepleieren skrudde på vakumen og jordmor støttet opp og så satte det i gang på neste rie, jeg presset og presset med krefter jeg ikke hadde, jordmor støttet og støttet og legen dro av alle krefter, et veldig sug hørtes og vakumenhadde løsnet... samboen ble litt engstelig da, jeg også for nå var det mye blod- helt vanlig alt var fint sa de. og den ble plassert igjen... det samme skjedde.

En større vakum ble plassert, lege gjorde igjen klart til å dra, vakumen ble skudd opp og rien kom, barnesykepleieren hang oger magen min og presset babyen ut, legen dro av alle krefter, og ut kom den lillejenten våres- MieSofie- ut,klokken 06.02, 08.11.2006. hun var 3320g og 49cm lang. jeg fikk henne på magen men reagerte ikk epå det, så bare ansiktene til jordemor og legen og forsto at nå hadde jeg nok revnet en del... det viste seg at jeg hadde revnet hele veien bak, og mått ebli trillet til oprasjonen med en gang... og samboeren ble igjen med den nyfødte babyen vår. tre min etter at hun var ute var jeg ute fra fødestuen.

 

Den flinke snille kjærsten kin som støttet meg så fint hele veien- og det tror ikk ejeg er lett, var mange inn trykk fo rhan også som har sett alt, jeg ar mest kjent det på kroppen på en måte.... - ble sittende på fødestuen i over tre timer mens jeg ble sydd og de ventet på at jeg skulle våkne fra narkosen. klokken 10.00 fikk jeg holde den lille jenten min... og hun var så nydelig.

 

har egnetlig i lang tid, også på sykehuset fortrengt alt som har skjedd, hadde masse besøk på sykehuset, merket ikke at jeg var trøtt eller hadde vondt og tenkte ikke p slutten av fødselen som noe vanskelig eller tøft.

 

Nå fem uker etter har jeg hatt mine reaksjoner, men mest har jeg faktisk reagert på at jeg ikke fikk holde henne ordentlig da hun kom ut og snakket med kjærsten før jeg ble trillet bort. ikke fikk vi "gratulerert hverandre og ikke fikk jeg sett ordentlig på henne. Hodet hennes har jeg sett på bilder så helt dratt ut og hunvar hoven i hele ansiktet ( det gikk kjempe fort ned så da jeg så henne klokken 10 hadde hun valig hode men litt hoven i pannen).

Venter fremdeles på at jeg ksl areagere mer, men tror ikke det kommer før /hvis jeg skl aføde igjen, men det vet man aldri.men jeg blir fulgt godt opp fra sykehuset, og deter godt å vite.

men nå sitter vi her som en familie på tre og koser oss masse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Nenya^juni2010]

Helt ut av sammenhengen, men hun ble født på min bursdag:D

Gratulerer med en liten jente!