Hoppetussa Skrevet 13. desember 2006 #1 Skrevet 13. desember 2006 En jevnaldrende bekjent stoppet meg og snuppa i dag, og vi begynte å snakke om permisjon. Jeg sa at jeg skulle ut i 50% stilling fra snuppa er 6,5 mnd, og det sa hun at hun ALDRI kunne ha tenkt seg, og at det er nå best at mamman er hjemme hele tida. Jeg svarte henne at det er nå sånn vi har valgt det... vi lever tross alt i 2006!
druett-gutten kom 030106:) Skrevet 13. desember 2006 #2 Skrevet 13. desember 2006 Det er vel helt opp til deg om hvordan du gjør det! Jeg personlig hadde ikke klart det, men alle er forskjellige!!
Hoppetussa Skrevet 13. desember 2006 Forfatter #3 Skrevet 13. desember 2006 Såklart jeg også ville ha vært hjemme med jenta mi om ikke pappan selv ønsket å være litt hjemme også, det er hans barn også. Greit at hun mener noe annet, men som du sier er det jo helt opp til en selv.
~anette & lukas + ella ~ Skrevet 13. desember 2006 #4 Skrevet 13. desember 2006 Jeg skal også ut i jobb nå etter nyttår, 40 % stilling. Har ikke noe valg egentlig... Men må si at jeg gruer meg. Han er 6 mnd da.
Gjest Skrevet 13. desember 2006 #5 Skrevet 13. desember 2006 Det er sånn jeg også ville ha gjort det, om jeg hadde hatt sjansen. Når du jobber 50 %, har du jo muligheten til å være mye hjemme, samtidig som at faren får muligheten også. Glimrende, spør du meg! En super alder for ungen å begynne å bli "avhengig" av noen andre enn mamma. Det er mange slike holdninger som du beskriver ute og går, og jeg tror det av og til kan ligge litt misunnelse bak: Misunnelse fordi du har en pappa til ungen som ønsker og er i stand til å ta seg av henne, og misunnelse fordi du har en jobb du ønsker å gå tilbake til, kanskje?
Gjest Skrevet 13. desember 2006 #6 Skrevet 13. desember 2006 hvis jeg får en av de jobbene jeg søker på, så vil jeg også begynne jobbe da poden er mye mindre enn et år.. pappan er da i full stand å ta seg av han!! skjønner meg ikke på folk som mener mor er det beste .. herregud, vi lever ikke i stenalderen! skjønner godt du ble provosert!!
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2006 #7 Skrevet 13. desember 2006 Skjønner godt at du ble provosert. Det er noe med måten man sier ting på.. Greit nok at hun hadde tatt et annet valg , men hun trengte ikke komme med den kommentaren om at det er best at "mammaen er hjemme hele tiden". Selv kunne jeg aldri tenkt meg å satt jenta mi i barnehage eller hos dagmamma så tidlig. Orker ikke tanken, og personlig synes jeg det er alt for tidlig. Men folk har forkjellige behov og ønsker, og tar forskjellige valg.. Jeg har forresten også blitt provosert over kommentarer ang dette tema. Bekjente som allerede har satt barnet i barnehage (ved 6 mnd og 10 mnd) har sperret øynene opp da jeg har sagt at jeg skal være hjemme til gutten er 18 mnd. "Hvem skal sosialisere han da? Du?!" eller "ja, men da må man i hvertfall ha noe sosialt med andre barn hveer dag!!" , eller slik som "man blir sløv av å gå hjemme...". Grrrrr;) Lurer på om disse reaksjonene også kan skyldes missunnelse - fordi vi har råd til det, fordi det er bra for barnet og fordi det er innmari kooselig:)
sprellemor Skrevet 13. desember 2006 #8 Skrevet 13. desember 2006 Jeg gikk ut i fulltids-studier da snuppa var 3 1/2mnd. Faren hennes har tatt ut hele permisjonen, utenom de første 6 ukene (han var riktignok hjemme de første to leveukene). Vi fikk jo hele sommeren sammen, siden snuppa er født helt tidlig i mai. Er nok noen som mener man er en dårlig mor når man ikke er hjemme, men faren gjør en vel så bra jobb som jeg ville gjort, om ikke bedre for han er den tålmodige av oss.Jeg synes folk kan holde meningene sine for seg selv. Det er ingen som vet akkurat hva som er det beste for alle barn, det er så forskjellig hva ulike barn trenger, og tror ikke barn tar noen skade hverken av det ene eller det andre. Sånn, det var mitt hjertesukk. Nå er jeg ferdig med eksamen, så da får vi jo en deilig juleferie sammen alle tre. Hurra!
Bromelia Skrevet 13. desember 2006 #9 Skrevet 13. desember 2006 Det er mennesker som har utdannelse i å ta seg av barn... det har ikke jeg.... jeg vil at de som virkelig kan dette skal ta seg av barnet mitt... i tillegg blir barnet sosialisert i en gruppe, noe som er svært viktig å trene på før barnet begynner på skolen... Bare mine tanker om saken...
Gjest Skrevet 13. desember 2006 #10 Skrevet 13. desember 2006 Ja, det er mange som snakker om at "barne er forskjellige", men de voksne er også forskjellige! Vi har våre sterke og svake sider, og det er ikke alle som synes de egner seg til å være hjemmeværende sammen med ungene sine, heller. Og i noen forhold er pappaen den som egner seg best. :-) Ingen mammaer er like, ingen pappaer er like, ingen unger er like og ingen familier er like.
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2006 #11 Skrevet 13. desember 2006 Hva som er baest må da foreldre bli enige om da.. hvis pppaen vil være hjemme og mamman vil jobbe så er jo det best for dem/dere.. Men jeg kunne heller ikke ha tenkt meg å være borte fra babyen min så tidlig så "mye" selv om pappan er hjemme.. Men det er meg! Er absolutt ikke bedre at mamma er hjemme enn at pappa er hjemme.. Barn trenger begge foreldra sine. Hadde det vært jeg som skulle ha bestemt så kunne begge foreldrene ha vært hjemme med baby det første året så mye man ville og/eller jobbe hvis man ville det..
Anonym bruker Skrevet 14. desember 2006 #12 Skrevet 14. desember 2006 hvilke alder tenker du på da? Det er begrenset hvor mye samhandlig barn under ett år har med hverandre.
Hoppetussa Skrevet 14. desember 2006 Forfatter #13 Skrevet 14. desember 2006 Enig i det du sier der. Nå hadde det ikke vært aktuelt å overlate babyen til noen andre så tidlig. Men en er jo to om å lage barn, og etter min mening har pappan veldig få rettigheter. Jeg gruer meg veldig til å komme tilbake i jobb, men samtidig har jeg en veldig spennende jobb, så det skal ikke stå på det. Vi jenter er litt rare - vi vil ha likestilling for alle penga, men samtidig krever vi å være mest hjemme med barna våre!
trebarnsmamma? Skrevet 14. desember 2006 #14 Skrevet 14. desember 2006 Åh, jeg skjønner hva du mener! Jeg har tatt eksamner (videreutdanning, er ferdig med "hovedutdanningen" min fra før) nå de siste ukene, skulle tatt de eksamnene mens jeg gikk gravid, men grunnet svangerskap fra helvete var ikke det mulig. OG fy søren så flinke folk har vært til å uglese meg for det!!! Det merkelige er at de ENESTE som kommer med negative kommentarer er nybakte mammaer, de må visst bare snike inn små stikk som går på at jeg ikke får tilbragt så mye tid med gutten min og hvordan oooorker jeg osv. For det første: jeg har lest hjemme, og mest mens gutten har sovet. For det andre: har ikke pappaen like stor rett til tid med sønnen vår? Vi nybakte mammaer er av og altfor lite rause med hverandre!
Hoppetussa Skrevet 14. desember 2006 Forfatter #15 Skrevet 14. desember 2006 Som det er nevnt i et par innlegg her, tror jeg rett og slett det skyldes misunnelse! Man KAN prioritere barn og studier/jobb, men det er tøft, og det tror jeg de vet. Nå skal jeg ikke virke nedlatende, men for å supplere hovedinnlegget mitt, så sa jeg at "jeg har jo en spennende og fleksibel undervisningsjobb, det er litt annerledes med deg som kjeder deg på jobben din".(hun klager hele tida over butikkjobben sin). ... Så jeg tror nok at det ligger litt misunnelse i det hele. Men jeg må si at det blir tøft, for jeg vil slites mellom to "verdener", føler jeg; barselgruppa hvor alle mammaene er hjemme og kollegaer på jobb som ikke sliter med ammetåke som meg :-)
trebarnsmamma? Skrevet 14. desember 2006 #16 Skrevet 14. desember 2006 Ja, det kan nok være litt misunnelse i det hele... Uff, uff :-/ Mitt beste tips angående det å bli dratt mellom to verdener er at man lager klare skiller for seg selv: bestemme seg for å dele uka litt om du skjønner? At du klarer å instille deg på jobbmodus og mammamodus - nyyyyt kaffen og barseltreff de dagene du ikke jobber! Også ofrer du det ikke en tanke som et alternativ en gang de dagene du er på jobb, da vil du få det beste fra begge verdener ;-)
Gjest Skrevet 14. desember 2006 #17 Skrevet 14. desember 2006 Skjønner ikke helt at du ble sååå provosert jeg da det er hennes mening å jeg må si meg enig med henne. JEG mener også at det er best om mamma er hjemme til babyen har blitt et år. MEN jeg driter også fullstendig i hva andre gjør, jeg gjør det som er best for mitt barn og det er at jeg er hjemme så lenge jeg har mulighet..
Hoppetussa Skrevet 14. desember 2006 Forfatter #18 Skrevet 14. desember 2006 Jeg har respekt for alle de ulike valgene foreldre tar. Det som provoserte meg, var at hun nærmest anklagde meg og blandet seg inn i MITT valg!
Gjest Skrevet 14. desember 2006 #19 Skrevet 14. desember 2006 mener du virkelig at det er bedre for barnet at mamma er hjemme isteden for pappa??!
trebarnsmamma? Skrevet 14. desember 2006 #20 Skrevet 14. desember 2006 Man kan jo lure litt på hvor heldige dere har vært med valg av barnefar om dere mener at barnet har det SÅ mye bedre hjemme med dere? ...jeg måtte bare, ærlig talt!
Gjest Skrevet 14. desember 2006 #21 Skrevet 14. desember 2006 hehe.. det humøret er jeg også på idag;-))
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå