Hva F... gjør jeg nå??????ADVARSEL: Langt...

[Gjest]

Ok, dette innlegget er egentlig litt malplassert, men det er så mye kloke hoder her inne, så jeg tenkte jeg kanskje kunne få litt hjelp...

 

Here it goes:

Jeg er samboer (eier leilighet) med verdens snilleste, men ikke så spennende gutt. Det finnes ikke noe vondt i han, men det funker ikke så veldig bra mellom oss... For litt siden fortalte han meg at han var veldig usikker på oss, og om vi hadde noen fremtid... Vi er verdens beste venner, og det er et problem, for vi har et samliv deretter...(les: null sex og lidenskap).

 

Det haltet litt en stund, og jeg kom fram til at jeg bare skulle la det "go with the flow", og se hva som skjedde... Det viste seg at det gikk over fra hans side, og han sier nå at han har det kjempebra med meg for tiden...

 

Men nå, nå har jeg plundra det til... Jeg har en gutt jeg holdt på med for mange år siden, som jeg såret veldig, og som jeg har angret bittert på siden da.. Vi er gode venner, men de siste ukene har det utviklet seg litt i gærn retning.. Han er også verdens snilleste, men har levd livets glade dager(les: vært bortpå endel).. Det har ikke skjedd noe galt, men vi skriver mye meldinger og mail, og han sier han fortsatt vil ha meg, etter alle disse årene.. Vet han brukte mange år på å komme over det som skjedde mellom oss.. Jeg tenker på han konstant... HVA GJØR JEG??? HJELP!"!!!

[nikoline, prinsen og prinsessa]

du har nok svart på ditt eget spm. Du mener at det ikke er mye mer igjen av forholdet enn vennskap. Hvis dette er noe du har følt en studt så er det vel ikke mye å gjøre med det.

Har du barn med han /prøver å få barn med han da?

[Gjest]

Uff, det er ikke lett med følelser, det skal være sikkert!

Jeg kan ikke råde deg til noe, det er kun du selv som kan bestemme.

Men jeg kan si litt om noe jeg selv har opplevd.

Jeg og (nåværende) sambo var inne i en litt vanskelig periode for en tid tilbake. Når man kommer man kommer til det punktet at man begynner å tvile, er det så utrolig lett å ikke se noe bra, kun negative ting.

Jeg også fikk en "crush" for en annen, å visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Tilslutt snakket jeg med sambo. Han fortalte at også han hadde hatt "dårlige perioder" med meg. At alt bare virket svart.

Vi fortalte begge om andre "forelskelser".

Så begynnte vi å fokusere på hverandre, gjorde ting sammen.

Snakket MYE. For en ting var (og er) vi sikkre på: vi er sinnsykt glad i hverandre, å har det veldig fint sammen når det er bra.

Nå har vi det bedre enn noen gang. Å vi sier ifra med en gang noe "skurrer".

 

Ønsker deg lykke til med valget ditt, uansett hva det blir.

Men vær helt sikker på at du gjør det rette før du velger.

 

Go klem fra

[Serial mom]

Huff, vet ikke helt hva jeg skal si,men det høres ikke ut som om noen av dem er den store kjærligheten... Du kan ikke bli sammen med noen pga dårlig samvittighet og gamle minner,og du kan heller ikke bli værende hos noen fordi du føler deg forplikta til det,når hjertet ditt ikke er der lengre.

 

Dersom det ikke er noen barn involvert,så bør dere iallfall slutte å prøve på å få noen i denne stund,til du finner ut av hva du egentlig vil.

 

Kanskje litt tid alene er best for deg,det er lett at man "faller" for andre når man føler at forholdet man er i er feil. Egentlig er det kanskje bare en unskyldning for å ikke jobbe videre med det forholdet,en bra fluktvei... Dersom det ikke funket med eksen din før,så skal det vel mye til for at det funker igjen. Kanskje lysten på barn også spiller inn,slik at du føler at du ikke vil/tør bli alene igjen.

 

Det går flere tog,og kanskje er den rette der ute et sted,du har bare ikke møtt han!?

 

Nei, jeg vet ikke,sikert dumme råd jeg ga deg,men...

 

Håper du finner ut av det før det går så langt at du ender opp med å såre alle sammen.

 

Varme klemmer

 

[Gjest]

Altså jeg mener at de "forelskelsene" vi har hatt har vært falske pga av at man har vært inne i en dårlig periode.

Hvis du skjønner hva jeg mener...

[Gjest]

Takk for alle råd... Det er ikke lett det her... Jeg får så innmari angst av å ha det sånn her... Det hadde vært mye lettere hvis sambo var en drittsekk... Men det er han jo ikke, og jeg er kjempeglad i han, men kjenner ikke forelskelse tror jeg... Han andre såret jeg ved å gå tilbake til en eks istedenfor å prøve med han, og det vet jeg var min livs største tabbe.... Jeg klarer ikke tenke klart om dagen, det bare knyter seg i magen.. Når jeg la meg med sambo her en kveld fikk jeg helt panikkangst, og klarte ikke at han holdt rundt meg.... Samtidig vet jeg at jeg aldri kan få en annen som er så snill som han...

 

Noen ganger hadde det vært så greit å ha et hull man kunne grave seg ned i altså... eller gå i hi et halvt års tid...

[Gjest]

Jeg skjønner.... Men det her er snakk om en gutt jeg alltid har vært litt "småforelsket" i, men som jeg spolerte sjangsen med... Men etter å ha pratet med han i det siste, har det gått opp for oss begge at det kanskje skulle ha endt annerledes den gangen... Samtidig har jeg ikke tro på at det kunne fungere mellom oss nå, pga. omstendighetene rundt... (har mye fellesvenner, både han og sambo, og det hele er innmari innviklet)... ÅÅÅÅÅ, forvirra!!!

[Serial mom]

Skjønner hva du mener! Har et sånn hull jeg ikke lengre har bruk for,om du vil komme å gjemme deg litt! ;-)

 

Du har ikke muligheten til å studere borte et lite halvår,få deg praksis i utlandet,bli omplassert på jobben en periode eller noe sånn?

 

Jeg var i en lignende situasjon med en eks,men han var ikke like hyggelig som din,men jeg turte ikke si at jeg ville ut.(hadde ingen andre i kikkerten,altså) Jeg søkte på skole et helt annet sted,og kom inn! Var så letta da jeg fikk komme meg vekk litt,bo et helt annet sted der jeg ikke kjente noen. Det gikk naturligvis dårligere med oss siden jeg var langt borte,vi begynte å krangle mer og det hele endte med at han var utro med bestevenninna mi(dvs. det ble slutt 1 uke før,fordi han ringte å sa at han elska meg så høyt at han klarte ikke være sammen med meg på avstand.. Yeah,right! Men jeg var glad for å slippe ut,og for å slippe å gjøre det slutt selv) og helt tilfeldig ble de plutselig forelska i hverandre 1 uke etter vi avbrøt forlovelsen vår! Idiot! Naboen hadde skrevet ned noen datoer da bilen hennes sto uttafor hele natta,og i det tidsrommet var vi fortsatt sammen!

 

Var alene noen år etter det,og har ikke hatt noe forhold før jeg møtte mannen jeg nå er gift med! Brukte laaang tid på å tenke ut hva jeg egentlig ønska meg,og hvordan jeg selv ville være. Dette er første forholdet som virkelig har funka,og det fordi jeg bestemte meg for å være åpen og ærlig mot meg selv,fortelle alt hva jeg følte,gjøre det jeg følte jeg virkelig ville,følge hjertet og bla bla bla....(klisje)

Æsj,det var nok om meg....

 

Synes du skal bruke litt tid for deg selv og virkelig tenke,ikke ta noen forhastede valg som du kanskje vil angre på!

 

Klemmer

[nikoline, prinsen og prinsessa]

Alle forhold har opp og ned perioder. Det verste er vel hvis du ikke tenker deg godt om før du gjør det slutt, og angrer etterpå. Når jeg tenker meg om vil jeg heller anbefale deg om gi dette litt tid og la det modnes litt før du tar en endelig avgjørelese.

Hadde selv en periode der jeg tenkte litt på eksen min, hadde noe kontakt med han. Men dette visste seg å være heeelt feil .

 

Det skal ingeting til for å "vekke" gamle følelser når det gjelder eksen. Men disse er ofte falske og forsvinner etter en stundt. Alle har perioder der de savner den gamle forelskelsen og spenningen, men dette forsvinner også.

Gi det litt tid.

[Gjest]

Ja, det hadde vært fint om jeg kunne låne det for et par uker.. det er liksom ikke så lett å ta tid for seg selv når vi eier leilighet sammen og alle greier.... Dessuten jobber jeg så mye nå før jul, så alt blir liksom bare kaos... Håper jeg kan dra på hytta i januar eller noe, og bare tenke tenke tenke... Men jeg tenker liksom at hvis vi ikke har noe sex og sånn nå, hvordan er det da om ti år?? jeg er en veldig fysisk person...Han andre gjør meg helt mo bare han tar på meg, og selv om det fysiske ikke er alt, så skal det jo funke... Dessuten er sambo litt kjedelig... Han er altfor trygg... Hvorfor i all verden skal vi jenter drive med sånn selvpining hele tiden?????

[Jumpy]

Hold på det du har og se om det kan videreutvikles. Har selv hatt noen tunge perioder med samboeren min opp gjennom åra. Vi har nå vært i lag i nesten 9 år, og idag er jeg veldig glad for at vi ikke har gitt hverandre opp. Han er en veldig seriøs og stabil gutt som jeg alltid har følt at jeg kan stole på, det er også noe av grunnen til at jeg ikke har gitt opp forholdet vårt de gangene vi har hatt det tungt og vanskelig. Og idag er jeg veldig forelsket og lykkelig, vi har det topp. Forholdet vårt har utviklet seg i en god retning.

 

Poenget er at det gode forholdet og den tryggheten vi har idag ikke har vært gratis. Vi har jobbet for det. Og slik tror jeg faktisk det er med mye i livet, man må jobbe litt for å få det man ønsker seg. Tror det er de færreste forhold som bare er idyll fra dag en og ut i evigheten.

 

Jeg kan selvsagt ikke si om dette vil gjelde for deg og dere, men mitt råd er å gi det en sjanse. Prøv å se hverandre med nye øyne, gjør noen nye morsomme ting ilag. Og ikke rot deg bort i gamle flammer, dette kan vise seg å såre din samboer mer enn du aner.

 

Klem og lykke til!