Gå til innhold

dere som ikke ammer- ha dere dårlig samvittighet?


Anbefalte innlegg

Skrevet

og hvordan takler dere i så fall den dårlige samvittigheten?

 

jeg klarte bare å amme sønnen min i en knapp måned. så pumpet jeg og gav kombinert til han var 10 uker. etter det gikk vi over til kun mme. til tross for at jeg vet det var riktig besluttning, sliter jeg av og til med dårlig samvittighet for at jeg sluttet, og ikke stod på lenger. jeg hadde fødselsdepresjon etter mitt første svangerskap for 5 år siden, og har kjent noen små tegn denne gangen også. men etter avsluttet amming, og noe bedre nattesøvn har det lettet igjen.

 

jeg har lite melk i utgangspunktet, og gutten hadde dårlig sugeteknikk, samtidig som han bøe så sint pga treg utdrivningsrefleks og lite melk.. dette sammen med at jeg var så sliten og litt nedstemt gjorde at vi valgte å slutte styret etter 10 uker..

 

hvordan står dere pal mot alt dere ser om amming? det er jo det eneste det fokuseres på, leser ikke mye info om mme, og dem som ikek kan amme..

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Min gutt ville ikke ha pupp. Prøvde i flere uker, samtidig som jeg pumpet. Destillerte på flasker, måtte være hjemme til hvert måltid osv.

For et stress. Etter 2mnd fant jeg ut at det er bedre med mamming enn amming. Da begynte vi med mme. Gutten min ble så glad og fornøyd. Endelig var ikke mamma og pappa så stresset mer. Nå venter jeg nr.2 - og denne gang skal jeg ikke være så sen til å begynne med mme.

Klart man får dårlig samvittighet. Men her var det ikke for sønnen min sin skyld. Han hadde det jo så godt og la på seg flott. Men mer til samfunnet, de eldre i familien (som syntest det var uhørt) og helsepersonell. Følte liksom jeg ble sett litt ned på - jeg var en av dem som hadde gitt opp liksom. Men slik er det nå engang i Norge. I utlandet er ikke pupp så vanlig.

Man skal huske på at det er flere som ikke kan amme. Faktisk er det flere enn vi tror. Hvorfor skal de få dårlig samvittighet? Det viktigste er jo om de er en god mamma - ikke hva mat de gir barnet.

Glem alt av dårlig samvittighet! Barnet ditt smiler jo:)

Skrevet

Hei!

Jeg ammer ikke, og har ikke dårlig samvittighet. Så lenge han får i seg næring, vokser og er fornøyd. Da er jeg også fornøyd.

 

Har fått mye spm, og mas siden jeg ikke ammer, men det er faktisk mange som ikke får det til.

Jeg hadde masse melk, men han sugde feil, og da måtte jeg bare stoppe. Pumpet så lenge jeg hadde melk, men det ble tilslutt mye stress det også.

 

Man skal ikke føle seg som noe dårlig mor av den grunn, selv om man kanskje har feks svigermødre, som "vet best".

Du må gjøre det du føler for, ikke hør på alle andre.

 

Haddde det ikke vært for jordmor, hadde jeg trodd at de som ikke ammet, ikke gjorde det beste for barnet sitt. Men hun fortalte, at nå er det faktisk fler som ikke kan fullamme, enn de som kan.

 

 

Skrevet

Jeg sluttet å amme da han var 8 uker gammel. Han var så urolig ved puppen, sugde feil og grein og kavet, han kavet sånn at han til slutt gav opp, selv om han ikke var mett, så det var grining hele dagen...:(

Begynnte å pumpe meg, og i tillegg gi mme. Men fant fort ut at pumping var altfor mye stress. Fikk jo ikke gjort noe annet. Så gav meg med pumping etter 2 uker. Da fikk han kun mme. Ammet litt på morningen, men til slutt ville han ikke ha puppen mer.

Jeg har av og til dårlig samvittighet for at jeg ikke prøvde lenger...Men jeg tenker også at Hvorfor skal jeg egentlig ha det? Jeg gjorde mitt beste, men fann til slutt ut at mme var det beste for meg og barnet mitt!

Jeg er av og til misunnelig når jeg ser andre som ammer barnet sitt...

Har møtt en del mennesker som liksom ser rart på meg når jeg sier at jeg ikke ammer. Virker som om de ikke helt skjønner at babyen faktisk kan vokse på annet enn mm. Og det er som oftest folk som ikke har barn selv, og som ikke vet hvor vanskelig det faktisk kan være med amming. Ikke alle klarer det, sånn er det! Det viktigeste er at barnet har det godt og vokser. Vi er fantastiske mammaer vi som ikke ammer også!!!:):)

Skrevet

Slet veldig med ammingen helt fra begynnelsen, gutten hadde feil sugeteknikk, og jeg var veldig sår og fikk brystbetennelser hele tiden. Hadde lite melk, pumpet som en helt for å få tilbake melken, men han ville ikke ha pupp. Gutten var veldig urolig, og roet seg mye bedre med flaske. Pumpet meg til han var 3 mnd, ammet da av og til med skjold, når gutten godtok det :) men mye styr ja, først prøve å amme, så gå gi flaske, så pumpe..

Har ikke så dårlig samvittighet nei, for jeg prøvde virkelig det jeg kunne prøve for å få det til, men gutten valgte flaska og har det godt med det :)

Skrevet

Jeg har gitt MME i tillegg til morsmelk siden fødselen. Hadde litt dårlig samvittighet i starten, men ikke nå lenger. Den dårlige samvittigheten kom pga. ammepresset fra helsepersonell. Jeg har forsøkt omtrent alt for å få nok morsmelk, men har fortsatt ikke nok. Tror ikke det er så uvanlig å ikke ha nok melk. Min mor hadde ikke nok til meg, min svigermor og bestemor hadde heller ikke nok til sine barn. Alle barna har vokst opp og lever i beste velgående. De ga på den tiden kumelk blanding i tillegg til mm.

 

Min lille gutt er veldig blid og fornøyd. Han legger på seg normalt og har ikke hatt mageknip. Sover hele natta gjør han, og har en mor som har overskudd til å kose og leke med han hele dagen lang. Hva mer kan du forlange?

 

Skrevet

Ikke ha dårlig samvittighet....... Det er mye bedre å ha en fornøyd liten bebi, enn å tyne både deg og den lille med amming.

 

Jeg holdt på å bli sprø og depprimert sisst. Fikk ikke til ammingen, spurte etter gode råd på helsestasjonen. Men laber respons der fra gitt,"er nå bare å prøve det så ordner det seg" var svaret jeg fikk.

 

Jeg begynte med mme etter tre mnd med ett helvetes slit og mas. Da fikk vi det mye edre alle mann i heimen.

 

Så ikke ha dårlig samvittighet, bedre at du har overskudd il å være en god mamma.Og bestem deg for å overhøre alle kommentarer og vellmenende ord og råd..

 

Lykke til =) =)

Skrevet

Teodor orket ikke ta puppen til å begynne med, han hadde gulsot og var bare slapp... Han skjønte aldri det med puppen helt han, så jeg pumpet meg i en måneds tid og gav han på flaske, kombinert med mme. Vi prøvde å amme litt, men mest for kosens skyld.

Etter en måneds tid mistet jeg melken min. Nesten litt godt å slippe å våkne med spreng hele tiden, det var så vondt !! Ble et ork å pumpe seg hele tiden...

 

Teodor, jeg og sambo er glade for mme og flaska vi :) Da kan alle som vil mate lillemann, og vi vet hvor mye han får i seg :)

Var sårt å slite sånn med ammingen, spes ettersom det er så mye fokus på morsmelk og amming hele tiden.... Og alle som spør " Ammer du ikke da?? "

Men nå er jeg glad jeg ikke har en sulten liten gutt som henger i puppen hele tiden ;)

Skrevet

Dårlig samvittighet ville jeg ikke kalt det. Er jo selvsagt klar over at amming er best, og tenker ikke på det som hysteri eller mas når folk spør eller "reklamerer" for amming, men vet med meg selv at jeg i det minste kan gi gutten min det nest beste. Det har vel ikke så mye min avgjørelse som naturens i vårt tilfelle. Trist. Innimellom drømmer jeg at jeg plutselig får masse melk så jeg kan amme gutten min, våkner og blir litt lei meg for at det ikke ble sånn..

Skrevet

jeg prøver å overse kommentarer og slikt på dette med amming. går stort sett bra, men har jeg en dårlig dag i utgangspunktet så kan begeret noen ganger bli litt fullt:-)

 

jeg hadde ikke valg, måtte slutte pga at melken tok slutt. legen min har konkludert med at det kan ha å gjøre med den hormon-ubalansen jeg har, har pco, og dermed vanskelig for å bli gravid. hormonene styrer jo melkeproduksjonen også, så det kan være en sammenheng der.

 

så nei, jeg har ikke dårlig samvittighet lenger. i begynnelsen, ja, men ikke nå lenger. jeg har gjort det jeg kunne. som noen sier så er mamming viktigere enn amming:-)

Skrevet

NEI!!! Har en mett og fornøyd baby som hele tiden har sovet godt om natta.

 

Eier ikke et fnugg av dårlig samvittighet.

Skrevet

Ikke ha dårlig samvittighet! Jeg begynner å bli ganske provosert av ammepresset. Man føler seg umyndiggjort med den formen for ammepresss som faktisk eksistere. Det er skammelig at man føler dårlig samvittighet og sett ned på fordi man velger/må ha en annen løsning.

 

En jordmor på Ullevål forkynnte i et fellsemøte at dersom legen anbefalte å gi barnet mme om man ikke produserte nok melk, skulle man IKKE høre på han, men fortsette å amme.

 

At det er så og si umulig å finne info om mme og hvordan man skal bruke det er helt uforståelig. Som om det å ikke informere om dette får de med andre ønsker enn å amme til å forsvinne av seg selv.

 

Lykke til. Dette går helt fint.

Skrevet

Gikk tom for melk når småen var nesten halvannen mnd. Syns det var synd, men har ikke dårlig samvittighet da jeg gjorde alt jeg kunne for å holde melkeproduksjonen vedlike. Kan ikke ha dårlig samvittighet for noe jeg ikke kan styre..

Skrevet

No i have no dårlig samvittighet..

I stopped breastfeed when Anna was around 2 months old.Then only thing was/is sad that we cant have this close contact anymore.

But she was ok with mme.Eating well,looking happy.And she is the same now.Thats the most important thing for me,that my child is eating good,looks happy,feels safe.

 

Skrevet

Jeg sluttet med amming da sønnen min var 5 uker. Han var urolig ved puppen, sint når ikke melken kom fort nok, og når den kom for fort. Tok bare den ene puppen, på den andre var det bare tull og skriking.

Pumpet meg, og fikk ut 30 ml totalt på 45 minutter.

Ble sliten og utålmodig, noe som gikk ut over min sønn på 3 og mannen min.

Gir mme med GOD samvittighet, lillegutt er mett og fornøyd, og sover godt. Våken en gang om natten, får mat og sovner igjen.

Ikke tenk på hva samfunnet mener og synes. Det er ikke for dem en ammer uansett. Det er ditt barn og andre skal bare akseptere de valgene du tar. En tar valgene til det beste for barnet uansett.

Dessuten er mme blitt veldig bra etterhvert. Jeg pratet med hs om dette, og hun syntes ikke det var noen krise å ikke amme lenger.

Så, jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet overfor barnet ditt:-)

Skrevet

Jeg har ikke dårlig samvittighet, fordi jeg vet med meg selv at jeg prøvde alt jeg kunne.. Hun la ikke på seg så mye da jeg bare ammet henne kun 10g i uka. Så hadde ikke så mye valg da så måtte starte med mme

Skrevet

Hei

Jeg fullammer, men vil bare støtte dere som ikke gjør det! Dere har sikkert alle gode grunner for å la være. Selv gir pappaen her i huset innimellom mme når mor skal på vift og det gjør jeg med god samvittighet!

Stol på dere selv og egen dømmekraft. Og god jul!

Skrevet

Jeg fullammet til vesla var rundt 6-7 uker, da begynte jeg med MME for hun var så urolig ved puppen, bare kavet og skreik! Så da bestemte jeg meg for å gi MME ved siden av, hun fikk litt i pose og sekk da - men nå for 2-3 dager siden så forsvant melka mi helt.. Så nå er det bare MME! Jeg har ikke dårlig samvittighet ovenfor henne, hun vokser som hun skal og har det helt topp!

 

Skrevet

Jeg la akkurat inn et innlegg om helpumping, da jeg sliter med akkurat dette. Har utrolig dårlig samvittighet bare jeg tenker på å slutte å helpumpe. Jeg bruker så hinsides mye tid på det, og er så utrolig glad jeg kan gi Adrian mm, men samtidig vet jeg jo at dette ikke går for alltid. Det ødelegger også mye av kvalitetstiden vi kunne brukt andre steder. Jeg kan feks ikke dra en hel dag i parken, eller en hel dag ute hvor som helst, da jeg er så knyttet til denne pumpen. Kan møte venner med vognen i byen, men må hjem etter 2-3 timer da jeg må pumpe. Det er så slitsomt, og ja jeg vil gjøre det til iallefall gutten er 6 mnd, det har jeg bestemt meg for, men sliter litt med å finne ut når jeg skal slutte. Jeg har så enormt mye melk også at jeg fryser ned halvparten av det jeg pumper. Kan bruke det senere. Svaret er ja, sliter med enooooooooooooormt mye dårlig samvittighet. Derfor jeg pumper, så jeg iallefall kan forsvare meg selv litt med at jeg jo pumper, gutten får jo min melk...lettere å svare det når folk spør: ammer du ikke ? huff....

Skrevet

Jeg føler at jeg sliter med litt dårlig samvittighet ja!

Men følte jeg ble litt forbannet når jeg igår satt hos frisøren og vi pratet litt om jeg brukte mye tid på å stelle håret om morningen. Da sa jeg at jeg er hjemme i fødselspermisjon og at det ble lite tid til slikt. Det første dama spør da er :"Ammer du ennå"? Og får et rart uttrykk i ansiktet da jeg sier nei. Er ikke det et litt for personlig spm fra frisøren din??

Skrevet

NEI det har jeg ikke nei..

minsten har det like godt med mme,, Ammet til 4,5 mnd ca.

han lider ingen nød:.-)

Skrevet

Nei det har jeg ikke. Ammingen gikk kjempefint og både jeg og den lille koste oss med det. Men da jeg skulle tilbake på jobb da han var 3 mnd sluttet jeg. Orket ikke stresset med pumping og løping til barnehagen flere ganger om dagen da han likte å spise "i tide og utide".

 

Kunne sikkert kombinert, men hadde dårlig erfaring med dette fra første mann. Prøvde derfor kun i to uker før jeg avsluttet helt, synes ikke det fungerte så bra.

Skrevet

Hehe, jeg har fått det spm fra fremmede gamle damer som vil titte på babyen min på gata, så jeg blir ikke sjokkert over at frisøren din spurte. Merkelig som kroppen og livet ditt blir allemannseie fra det sekundet du blir gravid til ungen er 20 og flytter hjemmefra;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...