hvordan kan vi tilpasse barnehagetiden til det beste for han.

[Suppa med nr.3 i magen]

Jeg har en sønn på fire år, han sier han ikke vil i barnehagen noen dager. Hvorfor det spør jeg, fordi jeg kjeder meg sier han da. Samtalen ender likevel alltid med at han trekker det tilbake og sier at joda, selvsagt skal han i barnehagen... jeg mistenker nå at det er fordi han skjønner at han må, siden vi er på jobb osv og ikke har samvittighet til å si nei. Han er nemlig en veldig grei og samvittighetsfull gutt.

 

TIdligere så jeg ikke at det kan ha vært en slik sammenheng med at han ga etter og la ikke så mye vekt på at han sa han kjedet seg. Først etter foreldresamtale har jeg fått øynene opp for dette. Han har det nok litt kjedelig i barnehagen, det blir jeg fortalt. Han er velkommen i leken til de andre barna, men han velger bevisst å trekke seg ut og leker ofte med seg selv. han er lite engasjert i fellesting de gjør og blir veldig annomym og stille. En beskrivelse jeg overhodet ikke kjenner han igjen i. Han blir veldig glad når jeg kommer og forteller lite om hva han har gjort.

 

Jeg har sagt til barnehagen at jeg mistenker at han er begavet, har fortalt at det ligger i familien osv. og fortalt litt om hva det innebærer. De er åpne for denne tanken og har lyst til å gjøre hverdagen mer spennende for han, men jeg vet ikke å foreslå hvordan. Hjemme er jo alt spennende for han, vi har tid til han, han leser, han leker, han er i det hele tatt en veldig engasjert gutt med masse livsgnist. Det er denne som mangler i barnehagen, for ellers har han jo tilgang på det samme der som her.

 

Det som ofte frustrerer han i barnehagen er jo de andre barna. For han har sine bestemte spilleregler om hvordan en oppfører seg mot hverandre og de andre barna følger jo selvsagt ikke hans system. Da kan han bli rasende og samtidig veldig lei seg. Det samme gjelder for de voksne, de må også innrette seg etter "hans verden" og si de korrekte tingene osv. må ikke finne på å kalle en sko en støvel feks. Da raser verden sammen. det skal sies at han faktisk er en rolig følsom gutt som stort sett er veldig blid og glad.

 

Jeg trenger råd om hva jeg kan foreslå for barnehagen. Hvordan de skal håndtere han, og hvordan de evt kan stimulere vekk frustrasjonen hans.

 

 

[Gjest]

jeg jobbet en periode med et barn som minner meg veldig om din gutt. benevnelsen på ting måtte være korrekt og alt måtte skje på hans måte. leken slik han tenkte den ut og han måtte forberedes på endringer som ville komme. han ville ikke alltid i barnehagen, men det ble også oppfattet som ett forsøk på å selv kontrolere situasjonen og ikke la foreldrene bestemme. Da jeg snakket med foreldrene om hvordan vi opplevde barnet i lek med andre og spurte hvordan det lekte hjemme viste det seg at de lekte fint sammen MEN der var det han som bestemte leken. Han trengte lekeerfaring på å forhandle med andre og ikke alltid få viljen sin. Det var en kort og en lengere periode så ble barnehagedagen bedre for han med tanke på fellesskapet med andre barn.

 

 

[Gjest]

Men han bør vel lære å sosialisere seg med andre barn?

Ser mer ut som et psykisk problem dette, enn at han er begavet.

 

[Gjest -'anonym'-]

Feil. Det er ikke slik at mer intelligente barn er mindre sosiale enn andre barn. Tingen er at like barn leker best...

 

Jeg har også et begavet barn, og opplever akkurat den samme problematikken for mitt barn i barnehagen...

[Tullemor til 2]

Helt enig! Han bør involveres mer i leken med de andre barna og ikke få lov til å melde seg helt ut. Problemet kommer bare til å bli større med tiden. Hva skal de gjøre? Sende han på skolen??

[Gjest]

Hmm...ADD så lenge han ikke er hyperaktiv....?

Min sønn er under utredning for adhd og har mange likhetstegn som ditt barn. Han er flink på skole og div, men det handler om frustrasjon når andre ikke følger dems spilleregler. Min sønn kan også bli frustrert og lei seg pga måten voksne prater til han fordi dette er ikke han vandt til.

Noe sier meg at det burde kanskje undersøkes ADD.

 

Det er også veldig viktig å få barna til å fungere sammen med andre.Mitt barn som går i andre har brukt et helt år på å lære seg spillereglene her i hverdagen/skolen. Det er veldig viktig at de gjør det og at du som mor innfører litt hverdagslig spilleregler for ditt barn hvis ikke vil barnet ditt slite senere i livet. Jeg ,skole,far, og mange andre jobber med min 7 åring. De blir tidsnok voksne og skal køare seg på egenhånd i verden.