Respekterer leger at man forsøker å bli gravid selv om det ikke "passer"?

[Kufiolilla]

Er sykemeldt pga kronisk sykdom som jeg nylig har fått diagnose på. Det er meningen jeg skal teste ut sterke medisiner nå som jeg er sykemeldt. Medisinene greier jeg med fin-fint uten så lenge jeg går hjemme og driver med mine egne sysler.

 

Men saken er den at jeg vil ha barn! Vi begynte å prøve FØR jeg ble sykemeldt (september) jeg håpet jo at jeg skulle greie å jobbe til tross for sykdommen. Men den gang ei. Skal jeg jobbe må jeg nok ta medisiner, og det er ikke sikkert jeg greier å jobbe med medisiner heller, så jeg blir sannsynligvis delvis uføretrygdet.

 

Mht penger og slikt som man dessverre trenger, så må jeg bli gravid innen utgangen av februar dersom jeg i permisjonen skal få beholde den lønnen jeg har nå. Jeg kommer sannsynligvis aldri til å tjene så mye penger i mitt liv igjen, da jeg som sagt etter denne ansettelsen nok blir ufør. Så det hadde vært greit å klore med seg de pengene, og ikke vente til jeg blir gravid på luselønn. Men ønsket om barn er selvfølgelig viktigst uansett penger, men det lønner seg VELDIG rent økonomisk å bli gravid innen de to nærmeste månedene...

 

Men kan jeg være ærlig med legen og si at jeg først og fremst ønsker å bli gravid, og at jeg ønsker å bruke de to-tre nesten månedene på dét fremfor å ta sterke medisiner? Så kan jeg heller teste ut medisinene f.o.m. mars dersom jeg ikke skulle ha blitt gravid?

 

Usj...

[Gjest]

Ja, syns du virkelig bør diskutere dette med fastlegen din! Du har vel rett til å betemme selv om du vil teste ut de nye medisinene eller ikke. Legen kan ikke bestemme det.

[♥Tullerusk♥]

Hei!

 

Jeg vet ikke men du kan jo bare høre med legen din da... De har som regel litt peil da, ikke alle men de fleste..=o)

 

Men jeg ville ha tatt opp det med h*n om dette for som du sier så er det " bare" to mnd, ikke sant? ville tro det hadde gått greit jeg da, menmen...

 

Bare å høre det...

 

Lykke til! =o)

 

klem

 

[Kufiolilla]

Ja... Er bare redd siden det er legen som sykemelder meg... Redd hun ikke vil skrive lenger sykemelding når jeg har så "freske" planer... Kan jo høres ut som om jeg egentlig kunne ha jobbet, eller at jeg egentlig ikke burde prøve å bli gravid siden jeg er syk. (Hun kjenner ikke så godt til sykdommen, så det kan være vanskelig å forstå at jeg fin-fint kan ta meg av et barn, men likevel ikke takler en jobb)

[Måånestråle]

Leger er bare mennesker de også, og det er meget mulig at legen din er helt enig med deg i resonnementet ditt. Du argumenterer jo godt for ditt valg, det er jo ikke bare tull og tøys! Jeg mener at du skal gi legen en sjanse, og om legen slår seg vrang, så får du heller vurdere da om du vil gi slipp på planen om å bli gravid før februar. Til syvende og sist så er det jo du selv (og kjæresten din) som bestemmer!

[susse]

Jeg mener også at du bør diskutere dette med legen din. Men hvis dette er medisiner du trenger hva gjør du da om du blir gravid?

Det er fint lite av medisiner du kan bruke når du er gravid. Så det er absolutt noe du bør diskutere med legen selvom jeg godt kan forstå at det er vanskelig.

Klem

[gull-ønske]

Synes absolutt at du bør fortelle at dere egentlig prøver å få barn nå. Det kan jo hende at det passer bedre nå enn senere. Selv om det økonomiske aspektet ikke bør være utslagsgivende i en så viktig avgjørelse så forstår nok legen deres situasjon. Dere begynte jo prøvinga før sykemeldinga, og ikke PÅ GRUNN AV dette. Når man har et ønske om barn bør det være tungtveiende årsaker til at de ber dere om å "legge dette på hylla" en tid.

 

Håper du har en "normal" og forståelsesfull lege! Lykke til!

(bruker du forresten temping og el-tester? Kan jo være lurt siden det øker sjansene for at dere skal lykkes raskt.)

[*bubbs*]

Kan jeg spørre hvilken sykdom du har?

 

 

Selv om ikke legen din vet så mye om sykdommen er det lett for ham/henne å lese seg opp på den. Om du vet at du ikke trenger medisiner i svangerskapet (kun sykemelding) så skal legen støtte dette. Jeg antar at du ikke ønsker et savangerskap selv, om det innebærer stor risiko for deg eller fosteret?

 

Ønsket om familie skal alltid tas hensyn til om det ikke skader mor eller barn fysisk.

[*bubbs*]

?

[Kufiolilla]

Takk for svarene dere )

 

Neida, jeg trenger slett ikke medisinene så lenge jeg får styre min egen hverdag nogenlunde. Jeg er under utredning for en eller annen søvnlidelse, det mistenkes narkolepsi. Det er å være meget oppmerksom og å bruke hodet over tid jeg sliter med, samt å måtte stå opp til bestemte tidspunkt uten særlig mulighet for å legge meg nedpå innimellom. Jeg har klart meg hele mitt 27-årige liv uten medisiner, har universitetsutdannelse og greier, men nå orker jeg ikke mere mas. Det har tatt på psykisk å gå rundt og ikke yte så mye som man er kapabel for. Jeg er egentlig veldig smart og har mange gode egenskaper, men det hjelper liksom ikke når jeg aldri vet NÅR jeg er opplagt nok til å bruke de, og at oppmerksomhetsspennet mitt er veldig kort. Det er veldig frustrerende.

 

Et barn vil jo selvfølgelig styre hverdagen langt mer enn en jobb på mange måter, men jeg er ganske sikker på at det vil oppleves annerledes enn en jobb likevel. Uansett vil det være mer meningsfylt å ha mor som "yrke", enn noe annet, og indre motivasjon er en sterk faktor enten man vil eller ei...

 

Men dette med å prøve å få barn anses som en viktig "greie" hos helsevesenet. Jeg kan jo trekke den slutningen ut i fra hvor mye hjelp ufrivillig barnløse får f.eks. Der er det jo tydelig at ønsket om barn taes på alvor! (og godt er det) Men det er likevel vanskelig å trekke det over på min egen situasjon... Jeg er redd for å bli sett på som ufornuftig og ute etter å utnytte systemet. Men jeg har kanskje en "uskrevet rettighet" om å bli tatt hensyn til når det gjelder mitt/ vårt ønske?

 

Hmmm...