mamsemomsen Skrevet 12. desember 2006 #1 Skrevet 12. desember 2006 Litt langt, men... håper dere kan hjelpe meg! Vår gutt på 3,5 år spiste alt da han var mindre nå vil han ikke ha noe - selv ikke det han liker. Må nevnes at han spiser bra med brødskiver, så han får da i seg noe. Ved middagsbordet bare pirker han i maten, tar kanskje 3 biter og er ferdig. Da vil han gå fra. Vi sier at han må spise litt til og at han skal sitte ved bordet til vi er ferdig. Tidligere lot vi han gå fra når han var ferdig, men i og med at han nå er ferdig før han har begynt har vi bestemt at han skal sitte der til vi er ferdige alle sammen. Han kan da - som i går - sitte der å grise/leke med maten. Da jeg sa til han at han måtte passe på så han ikke la hele genseren nedi maten satte han demonstrativt begge albuer i tallerkenen. Han hadde før middag bedt om en pepperkake, den sa jeg at han kunne få etter middag om han satt pent og spiste. Da jeg fortalte at det ikke ble noen pepperkake med sånn oppførsel ble han bare sintere - kanskje ikke så overraskende. Det endte med at pappa flyttet seg så han satt mellom oss. Det førte til at han satt å slo oss begge på en gang og sa at vi var dumme. Da pappa var ferdig med spise tok han poden med seg og la han - det var leggetid så sengen ble ikke brukt som straff - men det er mulig han opplevde det sånn. Dette er den værste middagen til nå, men han har de siste ukene vist mer og mer temperament og hyller og skriker rasende om han ikke får det som han vil, så det er tydelig at vi må sette mer grenser. Hva gjør vi? Jeg er ikke for time-out - får bare skamme-krok assosiasjoner av det. Har lurt på om vi skal gjøre som vi gjorde ved bleieavvenningen og gi lage en sitte-pent ved bordet og spise maten sin plakat som han kan klistre klistremerker på når han fortjener det. Og at det i enden lokker en premie - noe hyggelig vi skal gjøre sammen. F.eks. kino m/kafebesøk. Men hvordan reagere når han slår seg helt vrang?
Gjest Skrevet 12. desember 2006 #2 Skrevet 12. desember 2006 Jeg tror at gutten er inne i en periode der han tester dere litt ut, og har behov fo rå markere seg selv. Jeg synes at dere skal fortsette slik dere gjør: Å markere hva som ikke er akseptabel oppførsel. Det kan være en tålmodighetsprøve, men det er vel en tålmodighetsprøve i det hele tatt å ha en 3,5-åring, er det ikke? :-) For all del: IKKE gi ham klistremerker for å oppføre seg nå! Da synes jeg at han "vinner" over dere. Nå gjelder det å kreve av ham at han skal oppføre seg, og vise at det forventer dere av ham. For han vet jo egentlig hva som kreves, hva dere forventer! Derfor synes jeg det blir feil å gi ham klistremerker i premie for det. I denne situasjonen mener jeg absolutt at dere bør "holde dere harde", og være tålmodige. Vis ham at det er dere som bestemmer. Etter ei stund vil han nok gi seg, og vil da skjønne at det ikke er noe å vinne på å prøve å bryte reglene som dere setter. Lykke til!
Gjest marie-s Skrevet 12. desember 2006 #3 Skrevet 12. desember 2006 Jeg har en gutt på snart 5 år nå som prøvde seg litt med at han ikke likte maten, tror han fikk det fra barnehagen. Men jeg fortalte han, hva om du aldri hadde smakt is for første gang, eller pannekaker...osv. og så langt har det funket veldig bra:-)
Piraka Skrevet 14. desember 2006 #4 Skrevet 14. desember 2006 Hos oss har vi følgende regler for middag/mat: - vi bestemmer hva det er å spise, hun bestemmer hvor mye hun vil spise - sier hun "jeg liker ikke" eller "vil ikke ha", så gjør vi minst mulig nummer av det, men sier noe sånt som "det er helt greit det, det er du som bestemmer om du vil spise, men det blir ikke noe mer mat før kveldsmaten" (og spiser hun ikke da, så bare forskyver vi kveldsmaten en time fram f.eks og så får hun spise seg mett da på brødmat" - blir hun urolig og vil gå fra bordet, så sier vi at det er greit, men at da må hun holde seg i stua og ikke gå fram og tilbake mellom stua og kjøkkenet og at i stua må hun ikke bråke slik at lillesøster også vil inn dit Disse reglene har fungert fint for vår datter på samme alder som din gutt. Vi gir generelt aldri premier for oppførsel eller straffer oppførsel, men istedet gjør vi klart at det er konsekvenser av å oppføre seg slik eller slik. Som f.eks la henne oppleve at hun faktisk blir sulten dersom hun ikke spiser middagen sin. Og så er det noen ganger hun rett og slett ikke har appetitt til å spise så mye og det er jo også helt greit. De varierer jo i matlyst, de små, akkurat slik som vi voksne gjør det.
Gjest Skrevet 14. desember 2006 #5 Skrevet 14. desember 2006 Dette er trass. Det går over. Prøv å ikke brenn ut deg selv eller han. Overse det du kan, ta de kampene du må. Ikke bruk krefter på ting som går over av seg selv. Han kommer til å spise igen, og slutte å ta albuene i maten...
energica Skrevet 14. desember 2006 #6 Skrevet 14. desember 2006 Har opplevd noe av det samme med mine to også. Spiste mye frem til 3 års alderen, plutselig var det bare pannekaker og spagetti som de likte.. Vi legger på en passe porsjon som de må spise opp, går ikke fra før det er spist opp. En stund måtte vi prøve å ta henne ut i gangen, sitte der til hun bestemte seg for å spise igjen, det virket bra. Noen jeg kjenner har også latt være å dekke på til barn som alltid nekter å spise, så når resten av fam setter seg, blir de litt snurtt for at det ikke er dekt på til de. - men du vil jo ikke spise, Åh jo, det ville de da ja.. Viktig å være konsekvente da, ikke lett bestandig, men unger liker regler, og vite konsekvenser. Lykke til
Rut Bram Skrevet 20. desember 2006 #7 Skrevet 20. desember 2006 hvis vår 3,5-åring ikke vil spise lager vil en "avtale" der vi skyver det hun skal få slippe å spise over på en side av tallerkenen, evt. at mamma eller pappa får det over på sin tallerken, og så må hun spise resten. vi tar hverandre i hånden og sier så "avtale!" - dette synes hun er ganske moro etterhvert. hvis hun ikke oppfører seg ved bordet derimot, bruker vi andre metoder - hvis hun etter gjentatte beskjeder for eksempel ikke slutter å leke med maten eller ikke sitter fint på stolen og bare tuller, eller hvis hun feks kaster ting på gulvet med vilje, gir vi henne en advarsel eller to før hun får beskjed om at hun ikke oppfører seg ordentlig, så blir det ingen boklesing på sengen den dagen. evt. straffer vi også med å ta vekk boklesing til kveldsmaten, nekte barnetv - og i værste fall ryker lørdagsgodtet også (dette er hvis de andre straffene er "brukt" opp). Det viktige her er å gjennomføre den "straffen" man utmåler. etter et par kvelder uten boklesing og en gang uten barnetv, er trusselen om straffen nok - og vi har fått en snill og grei jente igjen (stort sett...)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå