vi har kommet inn i en ond sirkel:-(

[Anonym bruker]

jeg ser jo at det er min oppgave å fikse det, men hvordan?

Guttungen fikk ei lillesøster i sommer, og det har gått veldig greit. Men nå nærmer ho seg 5 mnd, og vil ikke bare sove lenger! Dersom jeg bruker litt tid på henne begynner guttungen å bli ganske piksete. Han kaster leker, springer, roper, slår og klyper (ikke så hardt, men likevel ikke aksepabelt). Så sitter jeg da og ammer og roper etter gutten "Ikke spring! Ikke spenn! Ikke skrik! ikke slå! osv. Og jeg kjenner at jeg blir ganske så irritert, og lurer litt på om det har innvirkning på utdrivningsrefleksen, for ho vil ikke lenger ha pupp, men flaske. Roligere dager trenger vi ikke å til med flaske før mot kvelden.

 

Ho må jo også få litt oppmerksomhet utenom måltidene. Jeg prøver å konsentrere meg veldig om han dersom ho leiker greit på gulvet eller sover, men det er ikke alltid det hjelper. Det eneste som kan fenge han nok når han er som han blir da, er video. Og det merkes senere igjen, at han kjeder seg, blir rastløs og bøllete.Så det unngår jeg helst.

 

Men i og med at vi maser sånn på han så hører han ikke etter lenger. Det går rett igjennom. Derfor har jeg begynt å heve stemmen betraktelig, så nå roper jeg nærmest til han.

 

Jeg får så dårlig samvittighet når vi har det sånn, hvilket selvbilde vil han få? Ikke alle dager er like ille, og det hjelper stort når pappa også er hjemme, og når han har vært i barnehagen. Har dere noen råd til hvordan vi skal få snudd denne situasjonen. Han er ganske aktiv av seg...

[børdi]

Høres ut som mitt liv det der:-(

Akkurat likt her...

Aner heller ikke koss vi skal snu det, Men har nå fått sp mål om kurs i Webster Stratton metoden gjennom familievernkontoret..

Det synes jeg høres kjempe bra ut, og kan hjelpe oss til å få tilbake kontrollen håper jeg,

For den har vi mistet,:-(

søk på Webster Stratton på startsiden ,så kan du og se hva det er, og ev høre med helsestasjonen om de vet noe mer.:-)

Lykke til.

[august 2010]

Har du vurdert barnehage til gutten? Det kan høres ut som om han trenger å ha noe å gjøre på dagtid, mens dere trenger fred og ro. Deltidsbarnehagen (hvertfall) burde gjøre underverker.

[anonymusmamma]

Ikke rop, ikke hev stemmen, prøv å overse det, når du gjør noe du må med vesla. Men du skal selvfølgelig reagere om han gjør noe helt uakseptabelt. Det han vil ha er oppmerksomhet og ditt "mas" er nettopp det han vil ha. Han er sikkert lei av å alltid stå i 2.rekke, og gjør ett opprør mot det.

 

La pappaen ta seg av jenta så du får tid med gutten, og da må du ikke gå til jenta om hun skriker, for da blir igjen gutten din nr.2 og føler seg deretter. Det er lett at det blir sånn. En baby på 5mnd kan vente litt. Hvor gammel er gutten? Om han nærmer seg 2,5 år ++ så kan du forklare han veldig mye. Bruk rolig stemme og snakk til han som stor gutt. Kanskje vil han mate jenta med flaske, kanskje han vi hjelpe til? Hva med trillepike til vesla så du får en time bare sammen med gutten.

 

Det er nok en vanskelig situasjon, jeg har aldri vært der selv, men ønsker dere masse lykke til. Det er slitsomt når det blir mye mas og roping, det er ingen tjent med.

[Askepått]

Å det høres kjent ut. I tillegg til å klype og slå kan vi føye til sparke og dytte.... Stakkars lillesøster. Ikke hardt vel og merke, for det tror jeg hun skjønner er ille, men likevel..

 

I begynnelsen sa jeg nei, fy, ikke, søster får aua osv osv Men det var detbare å slutte med. Da fikk hun den oppmerksomheten hun ønsket, og det bare ballet på seg.

 

Løsningen for oss var å ta lillesøster på armen etter at hun var blitt dyttet eller slått eller noe, og overse storesøster. Etter hvert skjønte hun at det ikke var noe gøy å slå osv, for da fikk bare lillesøster oppmerksomhet og hun fikk ingenting. Det er tidkrevende og vanskelig, for det er så fort gjort å si nei og ikke osv, men på sikt fungerer det utrolig nok.

[Pysa]

Når jenta di er våken, og gutten oppfører seg fint, kan du godprate med babyen om hvor snill og grei og flink og søt storebror ho har, så han hører det. På den måten får gutten inspirasjon til å fortsette med god oppførsel, og jenta får høre mammas stemme og får mammas oppmerksomhet.

 

Det er også mulig det vil hjelpe om du har noen spesielle leker han får bare mens du ammer, når det ikke er bare-bare å løpe etter ham. La ham også være med på stell, mating, synge for babyen osv. La ham være babyekspert, - spør om hvilken body han tror ho vil ha, om han tror ho er sulten. Og si gjerne hvor fint det er at han er stor og klarer ting selv, - for det kan jo ikke ho. Og gi uttrykk for at du syns det er godt når ho sover, slik at dere kan leke. Glem ikke at storebror også må få være liten iblant, han skal ikke alltid være stor og snill. Noen ganger skal han også få være liten (og snill).

 

Lykke til! Det går over.

[Anonym bruker]

Det å få alt til å gå rundt når man har to små og en som er sjalu kan virke ganske fortvilende.

 

Samspill mellom foreldre og barn er kluet her, prøv å innvolvere gutten din i det du gjør om dagene, og selv om du mater den lille kan du fortsatt konsentrere deg om gutten. Ta med gutten i lek med den lille, eller den lille i lek med gutten.

Tar du oppvasken, rydder eller noe, spør om han vil hjelpe, få han til å føle seg sett.

La han få medvirke i hvordan dagen skal være, spør han hva han vil, da vil han få en følelse av å bli hørt og han vil føle seg mye bedre.

 

Ikke skrik til han, da får han nettopp den oppmerksomheten han søker. Om han slår eller klyper, ta han da opp på en stol, sett deg ned på huk i høyden hans og forklar enkelt at det er ikke fint og at han ikke har lov til det. Når du har sagt det så gir du ikke mer oppmerksomhet enn det. Er du konsekvent på dette vil han ganske fort forstå at han ikke kan gjøre sånn.

 

Pass på å gi han nok oppmerksomhet når han gjør noe bra, skryt av han og gjerne fortell til far når han kommer hjem slik at gutten hører det, at han har vært en flink gutt. Da vil han bli stolt...

 

Klarer du dette vil du komme ut av den vonde sirkelen, men det kan ta litt tid og tolmodighet, men hold ut!!

[børdi]

et lite sp mål bare:-)

hva om man gjør alt det du skriver i innlegget ditt anonym og 1 år senere har det bare blitt værre.

HVa i alle dager skal man gjøre da?:-(

[Anonym bruker]

Selv om du har problemer med ditt barn, betyr ikke det at denne metoden ikke funker på andre. Den funker jo på 99 % av barna.

 

 

[Anonym bruker]

Barna vil forstå at det ikke nytter å søke oppmerksomhet ved å gjøre ting de ikke har lov til og vil til slutt gi opp. Selvfølgelig ikke helt for det ligger i barns natur å være nysgjerrig og prøve nye ting.

 

Har det blitt verre etter 1 år vil jeg tro det ikke har noe med at han ikke hører på deg men rett og slett fordi han mangler utfordringer i livet sitt og søker derfor spenning i å gjøre ting han ikke har lov til.

 

Dersom jeg er ute med datteren min og hun plutselig får et skrikeanfall, vet du hva jeg gjør? Jeg lar henne ligge å skrike til hun er ferdig uten å snakke til henne. Uansett hvor stygt folk ser på meg. Og i mitt tilfelle så har datteren min forstått nå at det nytter ikke og nå er hun en drøm å ha med i butikker.

[børdi]

har ikke sagt at det ikke funker jeg har jeg??? bare spurte et sp mål..

 

[børdi]

ja det er akkurat det vi gjør og anonym, lar henne skrike, og overser henne, men her funker det ikke, og vi har gjort akkurat det samme i 1,5 år minst,

hun lærer bare ikke. blir helt fortvilet..

derfor jeg spurte også..

 

[Abarat]

guttungen min (3 1/2 år) er slik nå, er gravid med nummer to. men han er skikkelig liten rampis, vil ikke høre, slår sparker klyper, stikker gjerne med pinner og det han får tak i biter, synest det er kjempemorsomt at vi må kjefte og rope på han, at vi får  vondt følest det ut som ..ødelegger leker og bøker. vi sier jo i fra at det har han ikke lov til. hvorfor ødelegger du? da blir han furten og mer vrang. han er ofte sur og grinete, føler meg som en misslykket mor, kordan skal det gå når jenta kommer?? blir forferdelig nedfor av dette., er nok av hormoner fra før av... når eg sier at han må komme, gliser han og bare går en annen vei, slik at eg må heve stemmen. skulle ikke være nødvendig..