REDD REDD REDD!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg ble utsatt for et overgrep (voldtekt) da jeg var 19 år. Nå er jeg 23 år, gravid, og har termin i mai. Jeg gruer meg noe helt forferdelig til å føde. Jeg har hørt at mange voldtektoffre får flashback under fødselen. Jeg er livredd for å få flashback, og livredd for at jeg da ikke vil klare å se på babyen min. Jeg elsker jo babyen.... Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, er bare redd redd redd, og blir bare reddere og reddere for hver dag som går....

 

(Babyen er resultatet av et frivillig samleie)

 

Noen som har det på samme måte?

[Anonym bruker]

heisann!

 

fra jeg var 14-17 opplevde jeg 5 voldtekter av samme mann, samt et ufrivillig svangerskap med denne manne, dette barnet fjernet jeg ut av skam.

det er veldig vanlig at man får en større angst for å føde etter et overgrep av denne typen, men det viktigste du gjør er faktisk å prate om dette med en jordmor eventuelt en psykolog.

det kan hjelpe hvis du har jevnlige samtaler med en jordmor ang. din angst for dette.

selv har jeg kjempeangst for å føde, jeg rett og slett nekter, men jeg vet at jeg vil klare det uten å tenke på noe vondt noe, siden jeg nå har en snill mann som støtter meg. jeg vil tro dette også hjelper på at du er redd for dette, at du har en der som du stoler på , enda viktigere er det at du har en jordmor som du har god kontakt med. snakk med en jordmor om hvordan du vil føde, og hva du tror er best for deg selv, dette kan hjelpe. lykke til:)

+ja jeg har det litt på samme måte som deg, og jeg har også termin i mai ..

 

[Anonym bruker]

Da jeg var 14 år gammel, ble jeg også voldtatt. Jeg var jomfru, og selve voldtekten var veldig "stygg", den var så ille at det var i alle media på den tiden. Skal ikke gå inn i for grufulle detaljer, men mannen var en voksen hiv-smittet mann, og jeg fikk b.l.a betydelige fysisike skader i underlivet. Da jeg var 16 ble jeg gravid, og fødte ei jente. Jeg fikk den gang epidural fordi jordmoren på sykehuset var redd for at jeg skulle få flashback.

I ettertid har jeg født 3 barn til, vaginalt og uten smertestillende. Da jeg skulle ha nr. 2, snakket jeg og jordmoren min mye rundt dette tema. Jeg var bekymret for at jeg skulle få flashback, siden jeg fikk epidural med første og kjente absolutt ingenting da. Så fødsel nr. 2 ble nesten som en første.

Jordmoren sendte ett skriv til fødeavd. så de var forberedt på dette, og da jeg skulle føde, så vi hele situasjonen ann. For mitt vedkommende gikk det kjempe greit, og jeg forbandt ikke smerten med å presse ungen ut med voldtekten i det hele tatt! Klart, det var jo kjempe vondt, men aldri slik at jeg "klikka!.

Jeg vil råde deg til å ta dette opp med lege/jordmor, snakk masse rundt det, og prøv å finne evnt. løsninger (epidural/keisersnitt) Ikke vær redd for å fortelle hva du virkelig føler, helsepersonalet er der for å hjelpe deg gjennom dette, og de har erfaringer med kvinner som har vært der du er nå.

 

Dette går helt sikkert kjempe flott, og du kommer garantert til å forgude den lille babyen din!

 

Lykke til!