Åååå er så irritert på sambo

[Anonym bruker]

har akkurat vasket de røde håndklær (40 x 60 cm) med julebroderi. Nå oppdager jeg at sambo har brukt begge håndklær etter han har dusjet. Så da må jeg vaske igenn idag for vi skal ha gjester i kveld....

 

Er det muligt si jeg bare. Føler jeg er hans mamma. "hvor er min det og det", "har du tenkt deg å vaske idag. Jeg har ingen rene sokker", "hva skal vi ha å spise idag?" Kan åpenbart ikke en gang selv finne badelaken i skapet.

Han greier ingen ting selv. Fucker bare opp alt jeg ordner med.

 

Er så dritt lei han bare forventer jeg ordner alt for ham.

 

Sorry, måtte bare ha det ut ellers blir der alvorlig krangel her i huset til kvelden.

[Anonym bruker]

Hehe...

 

Var han sånn når du fikk ham, eller har han blitt sånn i forholdet?

 

Gjør deg like dum som han når han spør, unnlat å fikse ting for ham.

 

Han gjør det fordi det er komfortabelt med deg som tar annsvaret for ham.

 

Så lenge du oppfører deg som en mamma, vil han oppføre seg som et barn....desverre...

[Jerry 82]

Vet akkurat hvordan du har det nå, jeg bruker også å komme med sånne utblåsninger! Men her går det over ganske fort, for jeg finner ut at det kun er bagateller jeg hisser meg opp over. Ser han leker med gutten, så smelter jeg helt igjen men dette med klesvask har jeg bare gitt helt opp. Jeg hadde da et prosjekt der jeg skulle få han til å ta sin dek av klesvasken, og holde litt orden i egne klær.. de gikk ikke så bra kan du si! så vi har funnet ut at jeg ordner med alle klærne, så ordner han med vinterdekk, snømåking og går ut med søpla å sånne ting som jeg hater. Men de må gå an å fordele andre oppgaver da, jeg har innsett at det ikke går an å gå å vente på at sambo skal dra frem støvsugeren fordi han ser at det trengs... da går de litt lenger enn jeg klarer å vente! så vi prøver å ha faste dager der han støvsuger, og forskjellige "ansvarsområder" i huset. Da går det litt mer av seg selv, og en slipper å føle seg som en mamma ovenfor han.

[Anonym bruker]

Farmoren min har alltid sydd puter under armene på farfar. Hun skreller potetene hans, stryker skjortene, lager alltid middagen, er den eneste som vasker og rydder. Han sitter bare i stolen med avisen. Jeg har alltid tenkt at slik skal aldri jeg ha det...

 

Her må mannen finne seg i at vi skal dele på husarbeidet, skjorter får han stryke selv (hvis ikke får han bare se ut som en slaur), klærne hang han aldri opp når jeg hadde vasket de, så nå får han gjøre det selv....Når jeg har laget middag får han vaske opp.....

 

Men så kan jeg leve med litt rot rundt meg uten at jeg irriterer meg av det

[Gjest]

Alle kan komme til å bli litt sånn når de er i et forhold med noen som er litt for snille. Hvis det ikke hjelper å påpeke ting som må gjøres og le av ham hvis han tror at du skal finne fram ting til han er neste skritt å plukke vekk hans klær når du vasker og kun ta inn egen og ungas tallerkener etter middag...Nytter ikke å la ham fortsette sånn, det er drepen for forholdet..

[Anonym bruker]

Det er nok desverre min egen skyld. Når jeg "fikk" ham bodde han alene og fikset alt selv, men da vi flyttet sammen hadde jeg ingen jobb og han forsørget meg. Synes da det var naturligt jeg ordnet hjemmet.

Da jeg begynnte å jobbe var han blitt vant med tingene som det var. Men nå har vi barn så nå er der enda mer å ordne. Og jeg er lei.......

 

Har prøvd å få han til å innse at jeg trenger hjelp hjemme, men han bare unnskylder seg med at han har mye job (selvstendig). Og at han ikke synes det roter (da trenger vi ikke rydde- selvom jeg er ved å blir gal).

Har besluttet jeg skal bli bedre til ikke å fikse alt for ham. Håper på det jevner seg ut når jeg selv begynner å jobbe igenn.

[Anonym bruker]

Kanskje du skal senke dine egne krav til hva som er nødvendig å styre med? Julehånklær??? Det hadde ikke falt meg inn, liksom....