Merkelige signaler fra en god venn... Vil han bli donor?

[Storkfrøken69]

Var på besøk hos en venn i går. Han har fulgt prosjektet mitt fra starten og var en av de jeg ringte først da jeg mistet i juni.

I går spurte han igjen om hvordan det går. Så begynte vi å snakke om ham og barn. Jeg vet at han har lyst på barn og at han vil bli verdens beste pappa, men tok det som en spøk da han fleipet med at han jo bare kunne legge noen småtroll i fryseren så kunne jeg komme og hente dem på rett tid. Han sa og at han ønsket barn men ikke forhold.

Ymtet og innpå om at han jo ikke hadde så god tid han heller.

Hrm, prøver han å si noe? Kanskje uten å være klar over det selv.

Bør jeg spørre ham direkte? Jeg har tenkt masse på det i natt og har funnet ut at jeg ikke ville ha noen problemer med å få barn med ham.

Vi har like verdier, omgåes samme typer mennesker, vil nok være svært like i oppdragerrollen.

Hjelp, hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Høres jo helt ypperlig ut. Slå til. :-)

[eva37]

Hei Småtten69!

Synes det høres ut som mer enn enn spøk jeg..:-)Ut ifra det du skriver så kan det virke som om han er litt interessert. Hvorfor ikke spørre han rett ut, så får du ting på det rene. Og så kan du jo ta det derifra. Da vet du hvor du har han.

 

Det blir ganske anderledes i så fall og få barn med en god venn, da dere kan dele ansvar, utgifter m.m, og så vil du jo få avlastning av en far. Vet ikke om du er alene eller i forhold men det kan uansett være fordeler med dette. Når du samtidig kan se han for deg som en god far så er jo det et godt utgangspunkt.

 

Lykke til ihvertfall!

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har vært igjennom det samme. Hvis du lurer på det så spør han direkte. Jeg gikk og trippet i et år og det viste seg at han egentlig ville ha en elskerinne, han var ikke spesielt opptatt av å time det til min EL for å si det sånn.

Hvis du spør han konkret og forteller at det innebæreer at han må stille opp når du bestemmer, så får du ihvertfall et klart ja eller et nei. Og er det donor han vil være... eller pappa?

 

Etter å ha bitt i det sure eplet og dratt til Danmark så må jeg innrømme at det å ikke ha en annen part å måtte ta hensyn til eller å bli såret av er et valg jeg ikke angret på. Jeg er mer takknemlig nå for at det ikke ble noe med han som foreslo det.

[Anonym bruker]

Uansett om det bare er donor han vil være så er det nå bedre enn å dra til Danmark, det er nå min mening! Må da være bedre at barnets biologiske opphav er en mann du synes godt om, framfor en helt ukjent donor?

Spør han!

La han få velge det opplegget han ønsker!

[eva37]

Akkurat det med hva som er best vet bare den det gjelder! Ingen utenforstående kan bestemme hva som er riktig. Alle kvinner som vil ha barn vil det beste for barna sine, og jeg er sikker på at de som benytter seg av donor, eller får barn med en venn gjør veldig gjennomtenkte valg. Derfor vurderer man alltid fordeler og ulemper, og hva den enkelte kommer frem til må man respektere.

 

Men nå dreide jo diskusjonen seg om hvorvidt vennen ville være med på å sette et barn til verden. Synes det i så fall er viktig å ha klare avtaler og at man er helt sikker på intensjonen. Dersom han bare vil stille opp som donor så faller vel fordelene litt bort.. Uansett så stoler jeg på at du finner ut av hva som er det beste for deg!