Mistet to babyer ufrivillig

[Mrsmountain]

Første gang d skjedde, i okt 2000, jeg var 20 år. Hadde jeg hele dagen kjendt stikking i magen, la meg når kvelden kom. Våknet opp i 6 tiden mornigen etter, pga at jeg følte trang til å late vannet. Fortet meg på do. Det bare rant ut, nlod og klumper. Lvmoren trakk seg sammen og jeg va VELDIG vond i magen og i livmoren. Ropte på sambo mens jeg gråt.. Jeg mister barnet vårt om og om igjen. Dro til legen, legen undersøkte meg.. Fortsatt litt "glemsk" om hva som skjedde der.. Fortrengt det! Så videre til sykehuset senere på dagen. Fikk en utskrapning, og dro hjem senere når det nærmet seg kvelden. Blødde veldig mye, fikk smerte stillende... Så gikk tiden. I sept 02 fikk vi vår etterlengtede sønn!

Så skulle vi til syden i 2004. Pakket å kjørte til Gardermoen. Mens vi sto i køen for å skjekke inn bagasjen, var 11 uker på vei, bare jeg og sambo som visste det. Så sa jeg til sambo at det var akkurat som om jeg fikk mens. smerter. Han sa at jeg skulle slutte å tulla. Så rett etter at jeg sa det, bare RANT d ut blod.. Sprang på do, det blødde en del, så ga det seg litt.. Kom fram t syden.. blødde i noen dager, men ikke mye. Så ga det seg. På onsdagen uken ettepå(1 uke siden første blødnings dag) var vi på restaurant for å ete middag, vi bestillte mat. Og mens vi ventet på at middagen skulle komme. Begynnte det å blø igjen.

Fikk tak i lege, som kom til hotelle for å ta en kikk på meg. Så dro vi videre t sykenhus. Tok blodprøver, og UL av barnet. Der viste det seg at det var MYE blod i livmoren, mye mer en barnet. Men vi så at HJERTET SLO!! Jeg ble hoppende glad. Lå det natten over, så fikk vi dra hjem. Fikk med meg østrogen tabl som jeg skulle ta.. Alt gikk fint. Blødde litt men det ga seg. Dro hjem uken etterpå, landet og tok innpå hotell siden vi landet så sent på kvelden. Mongenen ettepå, våknet jeg sambo å sønnen vår, de sto opp og kledde på seg, sambo sa:skal vi ikke bli med? Jeg sa jeg ikke orket pga at jeg hadde vondt i magen. De dro for å spise. Prøvde å sove, fikk det ikke til. Følte trang t å presse, reiste meg og det RANT ut, fosset blod og klumper. Det var en ubeskrivelig vond følelse.. Senga og do såg ikke ut av blod:( Ringte til sambo og fortalde at jeg holdt på å miste barnet. Han kom opp, fikk ringt til nærmeste legesenter som tok imot oss etterpå. Så dro jeg i ambulanse til sykehus for utskrapning, sambo kjørte etter i bil.

Verste som har hendt meg, tror selv at første barn var en jente, og andre barn var en gutt... Har såå inderli lyst på en jente.. Men det hører til me di historien at vi fikk vår andre sønn i 2005:) Men savnet etter en jente er der så inderlig:)

Mvh Kristin Vartdal

[refluksmor + spire i magen]

Jeg sitter her med tårer i øynene.. snufs.. jeg mistet mitt barn også... idag.. jeg har en gutt fra før, men jeg har bare mistet denne gangen. Å miste et barn er en grusom følelse.

Jeg håper av hele mitt hjerte at ditt ønske går i oppfyllelse. Lykke til

 

varme klemmer

[Anonym bruker]

har også mistet to i MA. Har ingen barn. Har slitt i mange mange år,

så jeg føler med deg/dere

 

Håper du klarer å glede deg over de to skjønne friske guttene du har,

det kan i allefall være en lindring. Man kan jo gå glipp av så mye om man blir for fokusert på det man ikke har.

 

Selv prøver jeg å tenke at jeg har det tross alt bra selv om jeg ikke har barn, så barn får bare bli en bonus i livet mitt.