Slik tenker små babyer:

[animal]

Jeg har fundert mye på dette med babyer og hva de tenker, hvordan de fungerer, og dette er hva jeg tror:

Babyer fungerer på et grunnleggende behov stadie. Dsv at for dem så gjelder det å bli mett når man er sulten, bli skiftet på når det er noe i bleia, bli varm når man fryser, bli avkjølt når man er for varm sove når man er trøtt, få nærhet når man savner det, si ifra når man har smerter. Alle disse behovene gir de uttrykk for gjennom gråt, så gjelder det for oss foreldre å klare å tolke og finne ut av hvilke behov barnet mangler og som må dekkes. Gråten er altså som et instinkt for disse små, de er ikke bevisst at de gråter i den forstand at det bare er en reaksjon som skjer i deres hjerne som følge av manglende dekkede behov.

 

Små babyer klarer ikke å tenke årsak-sammenheng, dvs de skjønner ikke at hvis jeg skriker nå, så blir jeg tatt opp. Derfor har ikke en ren skrikekur noe særlig for seg, fordi de skjønner ikke det at nå må jeg være snill og ikke skrike. Det man i værste fall kan opnå da er at babyene lærer at deres behov ikke blir tilfredstilt, og dermed ikke lenger gir uttrykk for sine beho. (Snakker her om de aller værste tilfellene)

 

Nå må dere ikke misforstå meg, jeg har selv latt min datter skrike og sutre i relatrivt korte perioder.

 

Tro at alle babyer er forskjellige og dette blir gjerne synlig hos noen med at de har lavere terskel for å skrike. Noen skriker når de er litt sultne mens andre kan vente til de er ordentlig sultne. Hos disse barna som har en slik lav terskel, kan det være gunstig å la dem sutre LITT, for at de skal lære seg å undertrykke noen av disse mindre viktige behovene. Noen babyer må ha det perfekt hele tiden, mens andre babyer klarer seg med litt mindre. Vår datter sier fra om alt som ikke er perfekt, så jeg vet hvor slitsomt det kan være.

 

Hvor lenge små babyer fungerer på dette nivået er jeg ikke sikker på, gradvis blir de hvertfall mer bevisst på seg selv og sine omgivelser. Men de første 3-4 mnd hvertfall vil jeg tro. Vår datter på 7mnd skjønner hvertfall veldig godt nå at om hun gråter, så blir hun tatt opp ;o)

 

Tenkte å se om andre hadde innspill og synspunkter??? Spennende å diskutere, samt at det kan være nyttig å tenke på når man har med små babyer å gjøre.

[Hoppetussa]

Interessant emne! Dette har jeg tenkt litt på også!

 

Jeg innbiller meg at det ikke er så lett å tenke når man ikke har et språk som vi voksne... Så det er nok klart at de føler mer enn de tenker akkurat nå. Derfor er jeg veldig opptatt av å gjenta ord for å knytte det til visse handlinger, som å bade, få mat, løfte deg opp... Og jeg vet at hun skjønner dette, for når jeg sier "skal jeg løfte deg opp" strekker hun hendene over hodet og løfter hodet, uten at jeg har vist det med kroppsspråket sitt.

 

For kan man egentlig tenke uten et språk? Jeg tror ikke jeg kan klare å tenke uten et språk, jeg kan i hvert fall ikke forestille meg hvordan jeg skulle ha klart meg uten. Oftest kommer jo konflikter når man ikke snakker samme språk(da tenker jeg på verdenskonflikter såvel som konflikter i et parforhold). SMå barn reagerer ofte med å slå/bli sinna fordi de ikke blir forstått.

 

Jeg vet ikke hvor langt tilbake dere husker fra dere var små, men min påstand er at de første glimtene kommer fra da en kan beherske språket, og delta på lik linje med andre som har språk!

 

[Gjest]

Jeg er langt på vei enig med deg. Det du ikke nevner her, som er viktig, er dette med erfaring. Babyene starter med en gang de er født å erfare hva som skjer som følge av noe annet. De erfarer hva som skjer når de gråter, når de gråter litt, når de gråter høyt, når de gråter lenge... osv.

Og så er dette med vaner viktig. En baby sine behov er ikke noe "konstant", men formes allerede fra fødselen av det den blir vant til. Blir den vant til å sove i mammas fang, vil det oppleves som trasig å plitselig en dag bli lagt i en egen seng. Så ja, gråt er et tegn på at babyen signaliserer behov, men det betyr ikke at vi ikke til en viss grad skal styre hva babyen skal erfare og hvilke vaner den skal tillegge seg.

[Hoppetussa]

Helt enig i det med vaner. Babyer har ikke noe sammenligningsgrunnlag fra fødselen av, det er feil å si at de er "en blank tavle", for jeg tror de er født med en personlighet, men ellers tror jeg at vi voksne ofte tenker for babyen som vi ville ha gjort.Jeg tror at vaner som legging, vanlig skikk og bruk er vaner som vi voksne må hjelpe barna våre til, men ellers tror jeg at babyen ordner mye selv gjennom personligheten.

 

Så på frokosttv på tv2 i går, og hørte på Stein Erik Ulvund. Han mente at hvert barn burde få en særegen oppdragelse, men at foreldrene i praksis gjennomførte dette ubevisst nettopp fordi hvert barn er så unikt og har forskjellige beohov.

[animal]

Hi igjen her.

Er helt enig med deg når det gjelder erfaring og vaner. De vil helst ha det slik de har blitt vant med. Men jeg tror at ved fødselen og de første ukene kanskje, så er babyens behov konstant. Så blir de gradvis formet som du sier.

 

Kan heller ikke helt se for meg hvordan de tenker uten språk, men på et eller annet slags basalt nivå så må jo også små barn ha tankevirksomhet. Denne tankevirksomheten er vel mest sannsynlig uten ord når de er små, men blir vel gradvis integrert etterhvert som vi stimulerer dem.

 

Jeg syn sånnt er så speennende å tenke på og diskutere. Takk for innspill.

[Hoppetussa]

Ja... kan vi ikke fortsette denne diskusjonen da? :-)

 

Det som har slått meg, er hvor utrolig sosiale babyer er allerede da de er født, så jeg tror nok at det er noe annet enn følelser der. Men, som jeg nevnte tidligere, har jeg en teori om at det du selv husker er det du kan sette ord på.

 

Jenta mi prater som en foss, det har hun gjort fra hun var litt yngre enn 2 måneder, og det jeg lurer på når jeg har sittet og pratet med henne i ti minutter, er hva vi egentlig har pratet om - for henne! Hva pratet hun om i den samtalen? Jeg prøvde i hvert fall for min del å si noe mer enn "ja" og "sier du det", for hun skal jo lære seg at "det er sånn vi prater".

 

Er det flere som har lurt på dette etter samtaler med sine babyer?

[♥mini♥lille♥knerten]

Les boken: "hva tenker barnet" (tror den heter noe sånt) 0-3 år, skrevet av en barnepsykolog. Den syntes jeg ga mange svar og var veldig lettlest.

[Hoppetussa]

Takk for tipset! :-) Har lest en del artikler, og det er for så vidt greit å lese fagstoff om sånt, men det er nå morsomt å undre seg over hva de tenker og føler også!

[animal]

Belle` og babyen, kan du ikke gi oss et kort resymè slik at vi får mersmak og kanskje kjøper boken. Eller si oss om vi er helt på viddene med det vi tror??

 

Stolt mamma til Ingrid, min datter gjorde ikke annet enn å skrike de første 4- 4 1/2mnd, så hun kom veldig seint igang med småpludringen. Selv føler jeg at pludringen hennes nå ikke har noen mål eller mening, annet enn å prøve ut stemmen og kroppslike funksjoner. Men som sakt, så er hun nok litt seint ute på dette området. Hvordan er det med din datter?

 

Jeg tenker bare at for å kunne sette igang tiltak som skrikerkurer osv, så må det jo være ganske essensielt å vite hvordan disse små fungerer først. Er jo ikke noe poeng med et så drastisk tiltak hvis de faktisk ikke har noe kontroll på sin egen gråt.

Et interessant spørsmål blir da: hva er de egentlig bevisst? (og når kommer i tilfelle denne bevissteheten?)