Kan dere hjelpe meg litt? Er det "bare" vanlige nerver jeg har fått igjen?

[ano`num *17.03.10*]

Er mange nye her nå, som jeg ikke kjenner så godt. Så jeg presenterer meg litt jeg....

 

Jeg er ei veldug ung jente, vi har ei datter sammen som nå er 6,5år og har prøvd i 4-5år på å få flere barn. (alt etter hva en regner for å være prøving, den "aktive tiden" eller fra vi droppet prev.)

Vi er begge friske og raske. Jeg har sjelden el og mannen hadde litt dårlig sæd under utredningen. Men under vårt første forsøk var det blitt helt topp

 

Gyn ville sende oss til ivf alt i 03-04. Men jeg tenke hele tiden at "neste gang" går det og holdt igjen. I august 05 sende vi (endelig) søknaden og jeg måtte ta en ny lap.

Jeg ble veldig dårlig av den. Tok den i midten av oktober og i februar fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne gå tilbake til jobben min på føden fordi jeg var så plaget. Måtte finne meg en roligere jobb.

Vi fikk egentlig komme inn til ivf alt i des 05, men jeg holdt fortsatt igjen.

Snart klarte vi det selv, vi hadde jo nettopp hatt en lap som viste at alt var bra.

 

I februar måtte jeg bare bite i et sure eplet og innse at det ikke gjekk.

16mai fikk vi positiv test etter vårt første forsøk og lykken var stor i noen uker. Før jeg mistet.

 

I etterkant har jeg vært gjennom 3frys.

 

 

Nå har jeg igjen fått tanker som ikke er så gode!

Hvorfor pine meg gjennom et nytt forsøk? Hva er vitsen??

Hvis vi tar det med ro, tenker på oss selv og ikke på å bli gravid må vi da vell klare det selv? Hva med å helle bruke pengene på sydenturer og ny bil? Baby kan komme senere!

Har vi egentlig råd til flere barn nå?

Men i den neste timen er tankene helt utenkelig!

Jeg får da følelsen av å gå under psykisk om hverdagen ikke blir fylt med gulerota om dato for oppstart og et håp for klaff da. Alt vi ønsker oss er jo flere barn!

 

Er dette tanker alle har? Eller bør jeg/vi ta en tur inn i oss selv og vurdere om vi skal utsette det litt?

 

Oy, glemte forresten det viktige!

Medisinen er jo i full fart fremover. Jeg er jo veldig ung og har en 10-15år på meg enda. Medisinsk sett.

Jeg er veldig redd for å bruke opp mulighetene nå, og når jeg har gått gjennom mine 3 forsøk kommer de med noe nytt revoluserende som kunne gjort oss gravide. Det er jo noe vi aldri får vite, og tanken vil komme til å gnage!

Altså, hvis vi ikke skulle klare det nå.

 

Ser jo bare de siste årene har fryseteknikken virkelig tatt store steg fremover! Tenk så kjiipt det må være for alle de som har prøvd alle muligheter uten å bli gravid. De må ha vonde tanker om det nå.

[Gjest]

Hei kjære deg. Jeg er litt eldre enn deg, men vi har barn på samme alder,,,

Du tenker vel mye på dette med at jenta di ønsker seg søsken, at omgivelsene tenker.. hmmm , skal de la ungen bli enebarn eller??

Sånn har det vært og er fortsatt sånn hos oss.

 

Jeg selv sliter en del med vonde tanker når det gjelder ivf..

Jeg vet at vi har en urliten mulighet til å klare det på egen hånd, (vi har jo klart det 3 ganger, og det har endt i abort,,) Så fikk vi snuppa vår..

og fortsatte prøvingen etterpå..

 

Jeg er nervøs for ivf..

hva hvis ikke dette går? Hva hvis jeg blir såpass dårlig av medesinene at det går utover jenta mi?

Sambo er mye borte, faktisk hele uka nå som han byttet jobb... Hva hvis ikke han rekker å komme hjem?

Hva hvis han går inn i en ny depresjon hvis dette går galt? Hva hvis jeg går inn i en depresjon??

Vi har slitt lenge,,, 6 år nå..Det kjennes på kroppen......

Og jeg vet ærlig talt ikke om kroppen min tåler flere nedturer..

Hva hvis det ikke går?

 

Jeg heller mot det at jeg må prøve alt, koste hva det koste vil....nesten,...

 

 

 

Du er sikkert sliten av alle nedturene dine,, synes det er så urettferdig at du skal være nødt til å gå igjennom den ene nedturen etter den andre..

Hva føler du selv da? Vil du utsette deg selv for kanskje en ny nedtur? eller opptur? En vet jo aldri.

Men.. som du sier, du er redd for å bruke opp dine sjanser....

Dette koster jo mye penger....

Kanskje en sydentur ville gjort dere godt?

sånn for å komme bort fra stresset og maset i dagliglivet? Tenke på noe annet en liten stund?

Dette med å gå inn i seg selv tror jeg er vanskelig.. for en ønsker jo et barn sååå sterkt at det nesten overskygger alt.Ihvertfall føler jeg det sånn...

 

 

Jeg sliter også en del.. Jeg slites mellom det å ha ivf nå.. eller gå på leddgiktsmedesiner og droppe babyplaner på noen år.. enebarn blir snuppa likevel, sånn i alder.. for aldersforskjellen blir stor..

 

Som sambo sier, vi gjør et forsøk nå... funker ikke dette.. så gir vi oss..

Og jeg tror jeg er enig.. akkurat nå. Da setter vi ting på hold noen år...

Har så mye negative tanker om ivf for tiden, folk skjønner ikke hvorfor jeg tenker sånn, det må da vel være en glede for oss... Ja det er det.. men den psykiske og fysiske påkjenningen er det mange som glemmer..

 

 

Jeg ønsker deg alt hell og lykke til med det du bestemmer deg for,kjære deg.

Jeg skjønner du slites mellom det ene og det andre..

det eneste jeg kan si, er at jeg beundrer ditt pågangsmot.. Hadde jeg bare hatt bittelitt av det, så hadde jeg kommet langt..

 

Masse klemmer fra

 

[Gjest Bjørnen Collargol]

Hei ano`num!

 

Ikke enkelt dette her nei..... Hva en skal gjøre og ikke gjøre er jo noe som dere må finne ut selv, men det er som Bula sier - kanskje det ikke er så dumt å ta seg en tur bort slappe av litt og se om dere kanskje blir litt klokere i forhold til valget!

 

Dette med at medisinene kommer til å bli bedre.... hmmm... kanskje, men det kan ligge så langt frem i tid og uansett så kan det være vanskeligere for dere å få det til da... Nei det blir nesten bare spekulasjoner.

 

Jeg håper dere klarer å finne en løsning som dere føler dere komfortable med i alle fall.

 

Lykke til og jeg sender en stoooor klæm :-)

[anonimo & gullprinsen :o)]

Tror sånne tanker er vanlig for de fleste her inne )

 

Påkjenningen både fysisk og psykisk tar på. Tror det er viktig å koble av innimellom mens man holder på, slik at man får tatt vare på seg selv og partneren.

 

Jeg har ingen tro på at prossessen vedr. IVF skal endres radikalt mens vi er befruktningsdyktige. De lærde mener at man har best sjanse for å bli gravid når man er ung.

 

Lykke til med avgjørelsen!