4-åring som har byttet barnehage

[Gorgon]

Han fikk plass i ny barnehage i høst og vi valgte å bytte fra en liten gårdsbarnehage til en større 3-avdelings barnehage nærmere hjemmet. Dels fordi det lettet situasjonen betraktelig mht. henting og levering (lagt til gårdsbarnehagen) og dels fordi han i den ny barnehagen vil gå sammen med jevnaldrende som han skal begynne på skolen med - det fantes ikke i den andre.

 

Vi hadde en periode med innkjøring i høst, og det gikk relativt greit. Noen morgener som var litt tyngre enn andre, men så gikk leveringene greit og han fant han seg til rette - trodde vi. For nå er det ille - i dag begynte han å gråte når vi kom til døren og tryglet meg om å få bli med på jobben - han ville IKKE være i barnehagen. Dette har vært tiltagende de siste ukene, og det er ikke holdbart i lengden hvis det skal være slik at personalet nærmest (faktisk...) må holde han fast hver dag når vi skal gå.

Jeg satt med han litt i dag for å prøve å roe han ned, men da jeg skulle gå, ble det sår gråt og klamring til meg. Det er vondt både for far og sønn, og selv om jeg vet - med erfaring med hans to eldre søsken og samtale med personell - at han roer seg etter 5-10 minutter, er det ikke noe vi kan fortsette med.

 

Etter hva vi kan forstå trives han i barnehagen, men han er en gutt som er svært moden for alderen og søker alltid venner "oppover", dvs. han leker sjelden med jevnaldrende. Han søker også gjerne til voksne i bhg. og vil gjerne "leke" med dem gjennom brettspill og lesing. Man han leker godt med andre og er populær som lekekamerat har vi fått opplyst.

Når vi henter han, er det gjerne "full fart" i lek med barna ute eller inne, og ofte har han ikke tid til å være med hjem med det første... Det ser mao. ut til at han trives, og min teori er at vi har kommet inn i en vond sirkel mht. leveringen. Han opplever at han blir litt trist når vi kommer dit, og så blir det på en måte en selvforsterkende situasjon hvor det blir trist og leit, og han gruer seg for denne opplevelsen. Og så går gruingen over i tristhet og "forventning" om at dette blir trist og da er vi i gang... Men selv om det er gråt, går han bort til vinduet og vinker.

 

Det bør også nevnes vi hadde tendenser til dette i korte perioder i den forrige barnehagen.

 

Vi lurer veldig på hva vi skal gjøre og har bedt om en samtale med barnehagen. Men er det noen andre råd?