Trenger råd ang 3 åring som slår (samme som på barnet mitt)

[Anonym bruker]

Har ei datter som blir 3 år nå som selvsagt er verdens skjønneste. Problemet er at hun har mye temperament, blir fort hissig og da slår/ biter/ klorer hun andre barn. Dette har vært et problem siden hun ble 1 år, og noe vi har jobber med og snakker om nesten hver dag. Slår hun el. l. får det konsekvenser. Hun går fulltid i barnehagen, og de jobber også aktivt med å begrense slåing osv. Det siste halve året har det gått mye bedre, det sier de også i barnehagen og vi får ikke tilbakemelding om "situasjoner" så ofte (før var det ca ukentlig, i perioder oftere.).

Da jeg leverte i bhg i dag, fikk jeg beskjed om at det var ei mor som ville snakke med oss fordi hun følte at vår datter stadig var slem med hennes. Nå skal de skille de to i bhg osv, og det er selvsagt greit. Men hva kan vi gjøre? Jeg visste ikke om at det var et problem med denne jenta, det gjorde de ikke i bhg heller, men hvis det er et problem for foreldrene må vi jo ta tak i det. Men hva kan vi gjøre????? Føler vi ikke kan fokusere mer på dette overfor dattera vår enn vi allerede gjør....

 

[Anonym bruker]

Men hvorfor slår hun? Min gutt slår også, men han er yngre og har ikke språk. Derfor er mye av hans slåing pga. frustrasjon. Han kan ikke sette ord på ting, så når noe er urettferdig (i hans øyne) slår han. Min gutt liker også å leke med større barn. Når de snakker og han ikke kan delta blir det også slåing.

Det å slå kan jo komme av så mange ting. Må hun slå for å få oppmerksomhet? Har hun opplevd noe som har satt dype spor i henne?

Trivs hun i barnehagen?

Jeg prøver å snakke med min sønn når han slår. Å straffe fungerer ikke her. Ofte må barn bare få lov til å få bruke litt mer tid på å forklare hvorfor de slo. Ettersom min gutt ikke snakker så mye må jeg spørre, og da kan han nikke eller riste på hodet. Følelsene må iallefall få komme ut.

 

Ikke så mye å hjelpe meg.....

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Hun slår også når hun blir frustrert og opplever noe som urettferdig..... i typiske situasjoner innenfor leken der krangling oppstår. Hun trives i bhg, så det er ikke det. Vi merker jo at hun blir mer fysisk hvis hun ikke er helt i form og er sliten, men noe annet bakenforliggende tror jeg ikke det er. Pappaen var også sånn da han var liten, så mye ligger nok i personligheten også.

Hun snakker greit, men har kanskje likevel problemer med å uttrykke følelsene sine når hun blir sint, vi prøver selvfølgelig å oppmuntre henne til å prate, men når skaden allerede har skjedd- hva skal en gjøre da? Hjemme er det jo greit å sette seg ned for å prate, men det er ikke så lett når det er andre barn tilstede bestandig. Huff, jeg vet ikke jeg. Ikke gøy å være mammaen til "bølla" i barnehagen ihvertfall............ Ikke så lett for andre å se at vi faktisk gjør så godt som vi kan. Barn er jo forskjellige....... noen erter, det gjør ikke vår- hun slår istedet, og det oppfattes jo som mye verre, og vi må selvfølgelig få stoppet det.........

HI

[Anonym bruker]

Min sønn slo frem til han var 3 år. Plutselis stoppet det. Han fikk bedre språk, han lekte mer, go forstod leken mer. De andre på hans alder gav kanskje bare etter og gav ikke beskjed viss noe var galt elerl ungene kranglet, men min sønn slo. Dette var "språket" til ungene da. Men nå er alt så mye mye bedre. Han slår aldri, knapt nok.

Tror dette komemr med alderen, og at det er "like rundt hjørnet" at hun slutter..... hun emrker at det får konsekvenser nå som hun er 3 år. Ungerne tar kanskje igjen, eller at hun får kjeft fra voksne. Når de er 1 og 2 år får det ikke slike konsekvenser fordi vi ikke kan KJEFTE på en 1 åring som slår...

Tror det går over jeg da :-) :-)