Uff.. Dårlig samvittighet... (langt)

[Granny Weatherwax]

Jeg begynte i full jobb da guttungen var 12 mnd, og han har nå gått 4 mnd i barnehagen. Han er 16 mnd nå. Han er der fra 07.15 til ca 16.00 hver dag, altså nesten 9 timer til dagen. Så er det full fart hjem, lage middag mens han leker med pappan, og så koser vi oss og slapper av til han skal legge seg kl. 19.00.

 

Han har hele tiden vært litt usikker og redd, og vi tenkte at det sikkert var bra for ham å begynne i bhg, slik at han blir vant til å være med andre unger (dessuten tror jeg ikke jeg hadde vært så flink til å aktivisere ham hvis jeg skulle vært hjemme - lite tilbud her vi bor)

 

Men det virker ikke som om han trives i bhg lenger! Det gikk veldig bra etter et par uker der, men nå gråter han mye, og spesielt når han ser oss dra! Jeg er på gråten hver gang jeg har levert ham i bhg, og synes det er helt pyton å gå på jobb, enda jeg egentlig trives veldig godt med jobben min.

 

Det vil bli bedre i mai, for da begynner pappan å jobbe skift, så da vil han nok ha litt kortere dager i bhg til vanlig, men det er lenge til.. Ikke har vi økonomi til at jeg kan slutte i jobben heller (eller jo, vi hadde jo klart det, men..) Vi planlegger også nr. 2, og da vil jeg jo også være mer hjemme, men det er også langt fram i tid, og det er nå han har det fælt!

 

Gleder meg til en lang og god juleferie, men gråter blod med tanke på usikre lillegutt i barnehagen som gråter etter mamman sin.

 

Innspill?

[Anonym bruker]

Det kan ikke være lett å ha det slik. Verken for deg eller småen. Jeg har også et barn i barnehagen, men ikke så mye som deg. Allikevel bruker vi en god del tid til å snakke om barnehagen rundt middagsbordet. Gutten min snakker ikke - derfor har heg kjøpt en barnehagebok med bilder av barn i sandkassen, rundt måltidet, når de tegner osv. Min gutt peker i vei. Kanskje det føles litt trygt for han at jeg vet hva han gjør. Jeg har også lært meg flere navn på de ansatte og barna - og da sier vi f.eks. "her leker Jonas og Maren i sankassen" - og da peker vi i boka. Gutten min liker iallefall denne boken.

 

Eller gjør vi mye gøy sammen i helgene. Jeg har mine ting og pappaen tar han med på sine ting. Er greit at de små forstår at de kan gjøre ting alene med en av foreldrene - og at det ikke bare er mammaog pappa på en side og barnehage på den andre side. Da vil jo alltid barnehagen "tape".

 

Ellers må jeg si at det er helt vanlig med dårlig samvittighet. enda verre blir det når de små ikke vil i barnehagen. Kanskje det kan bli bedre om du snakker med barnehagepersonalet. Kanskje han bare gråter 3sek og har det kjempegøy ellers. De har kanskje bedre råd å gi enn hva jeg har.

[Northernlights]

Det du beskriver er noe jeg ikke ville oppleve. Derfor valgte jeg deltidsjobb, nattskift.(Tjener det samme som dagskift jobberne omtrent, pga tillegget, men er hjemme mere)

Er dette noe du kan gjoere, saa gjoer det!

De vokser opp saa fort, og hvis lillegutten din er saa ulykkelig, tror jeg iallefall jeg ville snudd paa jobbinga mi, saann at jeg var hjemme mere.

 

Ikke alle er modne for barnehage saa tidlig.

[Granny Weatherwax]

Jeg har ikke mulighet til å ta nattevakter slik som du beskriver Northernlights, fordi jeg er sekretær av yrke, og da går det jo helst i vanlig kontortid 8-15.30. I tillegg jobber jeg en halvtimes kjøring borte fra jobben, og i rushtiden går det alltid for mye tid med i kjøring. jeg kunne kanskje redusert arbeidstiden min til 6 timer til dagen (80%) eller én dag fri i uken, vet ikke hva som er best. Jeg ser etter andre jobber som er nærmere, men kan ikke gå så mye ned i lønn før vi merker det hardt på budsjettet.

[Tredjemann på vei :D]

er det mulig å jobbe færre dager i uka? slik at lillegutten kan være hjemme de dagene du har fri og dermed få litt kontantstøtte?

 

høres forferdelig ut å gå og bekymre seg såppas mye som du sikkert gjør... jeg hadde aldri greid å sette en unge i bhg. på bare 1 år, men nå bor vi veldig billig da slik at vi har råd til at jeg går hjemme hver dag, mens sambo studerer og jobber litt. får jo snart 3.300 i mnd jeg også.

[Aubergine]

Jeg vil absolutt ikke fyre opp under din dårlige samvittighet. Men kanskje du og mannen din skulle telle en ekstra gang på knappene og se om ikke en av dere kan søke om å jobbe 80%, så gutten deres kan få litt kortere dager. Så er det litt lettere å akseptere for dere alle, at sånn er dagene. Litt barnehage og litt hjemme.Også får dere dårligere råd, men har det mye bedre allesammen.

[Granny Weatherwax]

Vet dere hva, jeg har faktisk nettopp vært i telefon med personalsjefen og snakket om 80%-stilling, med arbeidstid fra 8-14! Det skulle ikke være noe problem for dem, men jeg må ta en telefon til en annen først, så kan det evt ordne seg allerede fra i morgen av! *krysser fingre for det*

 

Min stilling har i utgangspunktet hele tiden vært en 80%-stilling, men med en dum avtale der jeg jobber fullt, får 80% utbetalt og tjener opp avspasering til sommeren (jobber i adm. på skole)

 

Hvis dette ordner seg, vil gutten min få 7 timer i bhg i stedet for nesten ni, og det høres deilig ut! Jeg kunne evt få én dag fri i uken, f.eks fredag, men jeg tror det er bedre for ham om han heller har kortere dager i bhg 5 dgr i uken enn like lange dager 4 dgr i uken!

[Aubergine]

Lurt! Gratulerer! Håper du får ønsket ditt igjennom!

[Northernlights]

Håper det ordner seg for dere =)

 

Jeg hadde personlig valgt 4 dager, tror jeg, og da hatt 3 hele dager fri med han.

Men det der finner du best ut av selv.

Lykke til ! =)

 

 

[Tuttalutta]

Kanskje du får kontantstøtte om du tar 4 dager i barnehagen?

[*jaja*]

Håper det ordner seg med 80% stilling. Det vil nok hjelpe litt på. Uansett så er det nok ikke unormalt at barnet gråter når foreldrene drar. Som regel så er alt bra når dere har gått ut døren. Har du hørt med barnehagen hva de sier der? Virker det som han mistrives dagen igjennom?

Du er nok ikke den eneste som går gjennom dette, husker hvordan det var med storesøsteren her i huset.

Lykke til.

[Gjest]

Jeg har opplevd det samme som deg, bortsett fra at gutten vår egentlig trivdes, men var småsyk hele tiden og derfor ikke trivdes. Nå er jeg i permisjon med andremann, og jeg skal før leve på brød og vann enn å måtte gjennoppleve det som jeg gjorde den første tida hans i barnehagen. Nå henter jeg ham tidlig, så han får korte dager de gangene han ikke er helt i form, eller jeg har ham hjemme hele dagen, alt etter formen. Det er utrolig deilig. Jeg må imidlertid snart ta en avgjørelse på hva vi skal gjøre i forhold til stillingsprosent, men mer enn 80 % blir det ikke. Vi har to tette, og jeg tenker at vi skal klare oss med mindre inntekt i ett år i allefall. Da vil de være 2 og 3 år, når jeg evt. begynner i full stilling. Mitt beste råd er å vurdere en gang til om dere kunne klare dere med mindre i inntekt. Det er flere måter å gjøre det på. Avdragsfrihet (er det ikke det det heter) på lån f.eks. Det er jo ikke så godt å komme med forslag, men det er en mulighet kanskje. Sette opp budsjett hvis dere ikke allerede har det. Mat er det som koster mest her i heimen i alle fall, og vi sparer mye på å handle en gang i uka og lage billige middager og bake brødet selv.