huff angsten er tilbake......

[Frøkenfri me 4 troll :o)]

noen andre som sliter med angst?har ei lita ei på 3mnd,å etter denne fødselen har jeg slitt!har hatt mye panikkangst i perioder å det er så vondt!

tror jeg skal dø når di kommer.....har aldrig fått hjelp for dette,å lurte på om det er noen andre med panikkangst?hvordan det kjennes ut når dere har anfallene?

å hva hjelp dere får?

hvem skal jeg snakke med om dette?

håper på mange svar.....

hilsen ei som sliter litt om dagen......

[Anonym bruker]

hei, jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Fikk diagnose panikk angst for ca 6 år siden og det er til tider et helvete å leve med. Jeg har vært så heldig å fått god hjep både av psykolog og min fast lege. Jeg vet ikke helt hvordan jeg best kan beskrive min opplevelse av anfall, men jeg mister kontroll og griner og er rett og slett liv redd for alt fra å ta tlf til å gå ut. Å være sosial når jeg har det som verst er helt uaktuelt for min del, ikke er jeg særlig stas å være rundt heller. Klarer likevell ikke å være alene så samboer eller mamma og pappa er alltid rundt meg. Jeg har måtte gå på en del medisiner pga dettte, bla. lykkepille og beroligende. Jeg synes absolutt du burde snakke med legen din om dette og få den hjelpen du trenger. Lykke til.

[Maigutt07 + maijente10]

Hei.

Jeg sliter også med panikkangst. Eller det vil si at jeg sliter med det hvis jeg ikke tar medisiner. Jeg tar Efexor (antidepressiva) mot panikkangsten, og merker da ingenting til angsten. Har en to-tre ganger forsøkt å kutte ut Efexor, bl.a. pga. at jeg planla å bli gravid, men da kom angsten tilbake igjen iløpet av en måneds tid og jeg var bare nødt til å starte på medisiner igjen. Jeg er nå gravid i 16. uke og tar Efexor fordet, legen har undersøkt nøye med at det ikke er påvist noen skader på fosteret. Men jeg må trappe ned og kutte ut et par uker før fødsel, slik at barnet ikke skal bli født med abstinenser, og man bør ikke amme når man tar medisiner. Så jeg gruer meg fryktelig til dette og frykter at den tiden som kanskje burde vært den lykkeligste i mitt liv med fødsel og barseltid vil bli helt forferdelig pga. panikkangsten.

 

Jeg har hatt angst i ca 8 år, den kom snikende etter at jeg periodevis hadde vært deprimert et par år. Det som hemmer meg mest med angsten er de "fysiske" symptomene (som selvfølgelig kommer av det psykiske) med at jeg blir svimmel, kvalm og får mye fordøyelsesproblemer. Jeg kan bli satt helt ut ved at jeg ikke klarer å gå på jobb (for jeg er redd for å besvime i møter etc.), besvimer nesten når jeg skal ta buss, står i kø i butikken etc. Det er så utrolig hemmende, og resultatet en gang ble at jeg ble mer og mer redd for å bli svimmel når jeg skulle ut slik at jeg ble mer og mer liggende på sofaen hjemme. Jeg fungerer kjempebra i jobb med medisiner, er i full jobb etter 3 års høgskoleutdannelse, men uten medisiner blir jeg som et lite krek som ikke tør noen ting. Og det er ikke slik personligheten min egentlig er! Tror ingen som kjenner meg som ikke vet at jeg tar medisiner kunne gjettet at jeg slet med dette. Dessverre kan denne sykdommen være arvelig, og både pappa og farmoren min har/ hadde psykiske problemer. Dette er jo ikke noe gøy å tenke på for barnet jeg venter, om den kommer til å arve dette drittet her..

 

Jeg synes du skal kontakte fastlegen din og forklare hvordan du har det. Så kan dere sammen diskutere om du bør henvises til samtaleterapi med f.eks. en psykolog/psykiater eller om du bør prøve ut medisiner. Dette også tatt i betraktning hvor lenge du har hatt plager etc. Det er jo en helt forferdelig sykdom vi har, som hemmer hverdagen så utrolig mye! Håper virkelig du finner en behandlingsform som virker på deg slik at du kan bli bedre og nyte dagene med datteren din! Lykke til!!

[Anonym bruker]

hei!å takk for svar dere....

har hatt angsten i mange år siden jeg var 17 ca,å nå er jeg 28.men har hatt veldig mange gode perioder,på 2 til 3 år om gangen.derfor er det jo kjempe nedtur når angsten plutselig kommer igjen!får munntørhet,problemer med svelg.kvelningsfornemmelser,problemer med pust å føler jeg skal besvime!prikker og i armer å bein!dette er så grusomt!blir også depremert av dette....

noen andre som har det likt?

[Anonym bruker]

Jeg har angst,tror jeg.. tror det er neon som skal komme og drepe meg! Har en liten på 5 mnd... er det fødselsdep? Har det helt jævlig!

[Anonym bruker]

Eg har hatt panikkangst siden eg var 13-14 år.. Er no 21 år. Og har hatt opp og nedturer.. De starta fyrst med kvalme, so utvikla de seg til svimmelhet, å deretter pustevansker.. eller kvelningsfornemmelser..

Gjekk til psykolog i mange år, når ej ha gode tide hadde eg pause , å dei dårlige tidene, då bjynte eg på igjen.. Va skikkeli plaga me panikkangst i okt/nov 2005, so fekk bjynde på zoloft som fekk mej på beina igjen.. men gjekk et par veke.. par veke etter døde far min plutseli, å tiden va jo tung, men tabletten hjalp mej godt... hadde ei kjempe bra periode til aug 2006, å slutta me tabletten i juli 2006.. men i aug. dro typen min på sjøen, å ej oppdaga et par veke etterpå at ej va gravid. vi va selvfølgeli veldi glade, men sakne etter han va stort, å vart litt deprimert.. vurderte å bjynde på at me zoloft, men sidan eg var gravid, so gjor ikkje ej de... Eg he hatt et veldi vanskeli svangerskap, dei 4 første månadane var ikkje ej i form, å fungerte ikkje.. berre spydde, å va kvalme, å ei masse brekninga.. etter dette gjekk over, var eg veldi sliten.. å hadde problem me å være aleine, pga kvelningsfornemmelsar.. å ej kontakta ikkje psykolog, å satt egentli mykje heime å kjente på de.. å verre vart de.. til slutt so va de so gale at ej bjyndte å skjelve om natta å ei masse hjertebank.. å beina rista.. so fekk ikkje sove.. so vart ej veldi deprimert av de. so kontakte lege, å dei jidde mej cipralex.. å he gått på de i 5 daga no, å kjenne mej bedre,, men he enda mykje uro.. de e nåkk pga bivirkningane på tabletten.. ej he våre me legevakta mange ganga den siste veka, pga panikken for å slutte å puste, å deretter dø.. men legen sier de er panikkangst, og vil ikkje kalle meg depressiv.. håper bare at tabletten hjelp, å at resten av svangerskapet blir lettere..! Nokon som har hatt lignande synptomer? Gler mej over alt til ungen min kjeme, men er redd for at eg skal være like gale.. men tablettane skal være effektive., so satsa på å komme mej ut av de

[Gjest]

Min far og farmor hadde også dette (ser at det gjelder fler enn meg) og jeg fikk mitt første angsanfall/panikkangstanfall i oktober for to år siden. Nå svinger det, har vel både det som kalles frittflytende angst og panikkanfall. Jævlig! Svimler, føler meg helt matt og har lyst å flykte, ubeskrivelig! Føles som et ras på innsiden, kaos! Frykt for å bli gal, psykotisk -Hva skal skje? Er det sånne som meg som blir innlagt?

Ingen skulle vel tro at dette gjalt meg, av de som kjenner meg.... Bruker mye energi på å skjule dette i de dårlige periodene. Har i tillegg hatt bulimii 17 år...

Ett barn som blir 4 i Mai, ett barn som er 5 1/2mnd.

Har også vært litt fødselsdeprimert etter nr 2, dette har forsterket angsten og nesten lammet meg i enkelte situasjoner... Aldri gått på medisiner....